KOMMENTAR: Festivaler som By:Larm er viktige for artister som vil bli oppdaget. Hvordan påvirker festivalene lyttingen til nye artister i den digitale musikkalderen, spør Yngvar Kjus.

© Ola Løvholm

By:Larms fire-dager lange musikkfest med 111 nordiske artister finner nå sted i hjertet av Oslo. Mange av artistene ser vi igjen i årets festivalbølge som vil spre seg fra Slottsfjell til Træna, og fra Roskilde til Primavera. Tusenvis av kjente og ukjente artister skal i løpet av året forsøke å vinne hjertene til hundretusenvis av publikummere, og høste de tilknyttede sosiale og økonomiske gevinstene.

Det er noe uslåelig ved oppleve gode artister på nært hold, her og nå. Den britiske musikkforskeren Simon Frith mener at verdien av slike opplevelser lenge har blitt oversett: ”Økonomer og sosiologer har lenge hevdet at konsertnæringen vil tape i konkurransen mot den voksende mengden medierte produkter og opplevelser”. Tvert i mot har konsertlivet vokst på 2000-tallet samtidig som innspilt musikk er mer tilgjengelig enn noensinne, ikke minst gjennom strømmetjenester som WiMP og Spotify.

Nye lyttemønstre
Forskningsprosjektet Sky & Scene ved Universitet i Oslo har sett nærmere på nettopp samspillet mellom nye strømmetjenester og festivaler. Gjennom bl.a. fokusgruppeintervjuer med musikkinteresserte finner vi klare tegn på at bruk av nye musikkmedier kan stimulere interessen for konserter. Vi ser også at det dannes nye lyttemønstre som skaper nye muligheter og utfordringer for ukjente artister.

For det første drar mange musikkinteresserte på festival nettopp for å oppdage ny musikk. De står da overfor en utfordring: Hvordan velge i det overveldende programmet når man bare har anledning til å dra på en håndfull av konsertene? I ukene og dagene fram mot festival er det derfor mange som utfører ”før-lytting”. De lytter til låter av ukjente artister og kjenner etter om de vil se dem opptre. Her er et talende sitat fra en av informantene i våre 23 fokusgrupper om musikklytting: ”Jeg hører alltid mye på artistene som skal til Øya. Ofte er det mange jeg fra før av vet at jeg vil se, men ofte oppdager jeg nye ting fordi de skal på Øya, så hører jeg på det og så vil jeg se det også.“

Mange bruker strømmetjenester til å finne eller lage egne spillelister med musikk de vil undersøke, der låt-tilfanget fra bestemte artister lett fjernes eller utvides. Hvor grundig våre informanter gjør dette varierer, fra å høre noen få artister til å høre absolutt alle. Dette fremstår uansett som noe mange gjør nærmest rutinemessig i tiden fram mot festival. Denne lytteformen har utviklet seg på 2000-tallet, sammen med fremveksten av strømmetjenester og festivaler.


— Artister bør være oppmerksomme på at publikum forventer å oppleve musikken deres både live og i innspilt tapning, skriver Yngvar Kjus. Foto: Universitetet i Oslo

Opplevelsen starter før konserten
Tidligere ville det være vanskelig å før-lytte til 100 artister, med mindre man ville gå i butikken kjøpe 100 plater eller grave i diverse pirat-nettsteder. I dag er forutsetningene annerledes, økonomisk, etisk og estetisk. I denne situasjonen utvikles en lyttemodus der man hører gjennom en rekke artister og forestiller seg og visualiserer om man ønsker å se dem live. Innsatsen kan være avgjørende for konsertopplevelsen: ”Jeg liker best å være på konserter hvor jeg kjenner litt til musikken på forhånd. Da får jeg mer ut av det. Når jeg er på konserter med artister jeg ikke helt kjenner, så er det ikke alltid jeg klarer like mye å leve meg inn.”

Konsertopplevelsen til mange potensielle fans starter i realiteten altså lenge før de nærmer seg scenen. For artister som greier å trekke publikum med fra spillelista til festivalteltet kan belønningen være stor. Mange av våre informanter beskriver sterke live-opplevelser som skaper langvarige minner og påvirker lyttingen deres i ettertid: ”Jeg har vært borti mange band som jeg har hørt om litt halvveis. Helt greit, men… Så sjekker jeg det ut live og så er jeg solgt. De har en sånn karisma på scenen som er bare sånn, OK”.

Etterlytting
For mange er det imidlertid uaktuelt å før-lytte til absolutt alle artistene som skal spille på festival. En del foretrekker dessuten en helt fersk og uhildet konsertopplevelse som første møte med en artist. Etter gode konsertopplevelser går mange av våre informanter hjem og sjekker ut musikken deres på nett. Som en sier: ”Normalt gjør du det. Så lenge det ikke var helt ræva da.” De utfører dermed en form for ”etter-lytting”, der de har live-opplevelsen ferskt i minne og vil videreføre den med artistens innspilte musikk. Etter-lytting er også i kraftig utvikling som følge av nye musikktjenester og er noe mange utfører nesten rutinemessig.

Overgangen fra konsertopplevelsen til lyttingen til den innspilte musikken er imidlertid kritisk. Det er ikke uvanlig at kontrasten er for stor: ”Jeg blir jo som regel skuffa over hvor mye kjedeligere de er på plate enn de var på den konserten jeg synes var dritkul. Da er det sånn, okei, dette var kult, og det kan bli en ny favoritt eller så kan det bli sånn, ok, det var en kul konsert, men jeg kommer ikke til å høre på denne plata igjen”.

Konserter og innspilt musikk vil alltid tilby forskjellige opplevelser for publikum, og det vil alltid være artister som trives bedre i studio enn på scenen. Artister bør likevel være oppmerksomme på at publikum forventer å oppleve musikken deres i både live og innspilt tapning, og at de to knyttes stadig nærmere hverandre. Konsertopplevelsen starter nå med før-lytting og slutter med etter-lytting. Artister som lager gode overganger mellom disse musikkopplevelsene ligger godt an i årets festivalsesong.

Yngvar Kjus er Postdoktor ved Institutt for musikkvitenskap, UiO.

Publisert:

Del: