Norsk strømmer gir 10-gangern
Færre gratisbrukere, høyere norskandel og eldre abonnenter fører til at Kirkelig Kulturverksted får 10 ganger så mye per avspilling fra Beat.no som fra andre strømmetjenester.
Den norske strømmetjenesten fikk i 2012 et underskudd på 8,5 millioner kroner etter en omsetning på 3,5. Selv om resultattallene for 2013 ikke er klare regner grunder av Beat.no, Njål Hansen Wilberg, med et hopp i omsetningen til 13 millioner kroner.
— Det er omtrent der vi ender. Vi er en mygg, men en mygg som har fått godt feste, sier Wilberg.
Myggen er fortsatt avhengig av tilskudd av investorpenger for å utvikle seg videre. Det må til dersom Wilberg skal nå sin ambisjon om å klå Spotify. Målet låter kanskje vel hårete, men Wilberg tror at hvis Beat.no får en solid andel av det norske markedet, vil det være et meget godt utgangspunkt for ham siden Norge er et av verdens mest velutviklede strømmemarkeder.
— En vesentlig andel av det norske markedet, som er det tøffeste i verden, er et godt grunnlag for å ekspandere videre, sier han.
Beat.no ble etablert i 2009 og eies i dag av gründerne og to norske såkornfond.
Les også:
Lyspunkt
Selv om tjenesten fortsatt spiller rollen som lillebror peker Kirkelig Kulturverksted (KKV) allerede på Beat.no som et lyspunkt i et strømmeunivers som ellers gir lite til nye, norske utgivelser utenfor det oppgåtte elektropop-sporet.
KKVs daglige leder Erik Hillestad har lenge vært den tydeligste strømmeskeptikeren i norsk musikkbransje. Men det at han holder nyutgivelser unna Spotify og WiMP i tre år, og gjerne benytter anledningen til å minne om teknologientusiasmens begrensninger, hindrer ikke KKV i å distribuere alle plateutgivelser via Beat.no fra dag én. Tjenesten har med andre ord enerett på å strømme Jørn Simen Øverli, Solfrid Molland, Olof Lövmo, Kari Bremnes og de andre artistene i KKVs katalog fra utgivelsesdato.
I et i april sa Erik Hillestad at Beat.no gir ti ganger så mye per stream enn Spotify gjør.
Njål Hansen Wilberg er ikke overrasket over at Beat.no gir mer enn andre. Han har ikke selv beregnet seg fram til samme resultat som Hillestad, men mener at forskjellen i utbetalingsnivået er et resultat av at flere variabler går i KKVs favør:
Ledige stillinger
— KKV får betalt per avspilling, og ikke i forhold til hvilken andel selskapet har hos Beat.no målt opp mot andre selskaper.
— Beat.no har i følge Wilberg en eldre målgruppe enn konkurrentene.
— Norskandelen i tjenesten er mye høyere enn hos andre.
— Tjenesten har langt færre gratisbrukere enn andre (Man kan ikke bruke tjenesten gratis i bytte mot å måtte høre reklame. Bare den første introduksjonsmåneden er gratis hos Beat.no)
Små utslag
Om Beat.no forblir en bedre betaler også etter at Wilberg eventuelt har nådd målet om å bli Spotifys arvtager i strømmemarkedet gjenstår å se.
Det er mer enn markedsandelene som vil endre seg i strømmeuniverset i årene fremover. Blant annet raser diskusjonen om avregningsmetodene over hele verden. Her hjemme har Erik Hillestad gjort seg til talsmann for en modell som tydelig favoriserer nyutgivelser foran eldre. Forskningsprosjektet Sky og Scene har lansert en modell hvor verdien av hver abonnents bruk i strømmetjenesten går direkte til artisten som strømmes (minus distribusjonskostnader og selskapets andeler), i stedet for dagens modell der pengene fordeles i forhold til markedsandeler.
Njål Hansen Wilberg er ikke overbevist om at noen av de to ideene løser problemet. Sky og Scenes versjon ville i følge Wilberg kun gi små utslag i Beat.nos tilfelle. Og Wilberg tror ikke det vil være mulig å få aksept fra de store katalogeierne for en modell der en nyutgivelse får mye mer enn en fem år gammel plate.
#gallery-14 {
margin: auto;
}
#gallery-14 .gallery-item {
float: left;
margin-top: 10px;
text-align: center;
width: 33%;
}
#gallery-14 img {
border: 2px solid #cfcfcf;
}
#gallery-14 .gallery-caption {
margin-left: 0;
}
/* see gallery_shortcode() in wp-includes/media.php */
Jørn Dalchow er ikke lenger strømmeskeptiker, og mener det fremdelse er mangel på kunnskap om internettmarkedet i norsk musikkliv.
Vender tilbake
Selv om utbetalingene til de fleste små selskaper fortsatt er små, er det tydelige tegn til at plateselskapenes motstand mot strømming avtar. Når det viser seg lønnsomt strømmer KKV via Beat.no. Hubro, som er en etikett for impromusikk under Grappa, forleden at hensynet til synlighet har ført utgivelsene derfra tilbake til Spotify og de andre. I likhet med KKV og Hubro har også Jørn Dalchow i selskapet daWorks tidligere markert seg som strømmeskeptiker.
— Vi trakk vårt repertoar ut av Spotify i ca. seks måneder i en periode der vi og flere andre var i en ganske heftig dialog om å få bedret ratene og rammene for indie-selskapene hos Spotify. Gjennom indie-selskapenes internasjonale sammenslutning Merlin, fikk vår distributør Phonofile forhandlet frem bedre betingelser, som gjorde at vi gikk inn igjen. I kombinasjon med øket satsing fra oss og ikke minst økningen i antall abonnenter har dette gitt gode resultater, sier Dalchow.
Han kaller daWorks en ”sjelden blomst i den norske indie-floraen fordi vi for det meste jobber med mainstream pop”.
Les også:
Dalchow finner det vanskelig å forstå at noen skulle velge å stå utenfor strømmetjenestene i dag.
— Skal du være tilstede og være synlig må du være på alle plattformer. Det er viktig å forstå at for disse alternative lablene var inntektene små i den gamle økonomien og vil være tilsvarende små i den nye. Den realiteten tror jeg nok disse var klar over den gangen de etablerte lablene sine i et lite marked som Norge.
Kunnskapsmangel
I følge daWorks-sjefen er det kunnskapen om internettmarkedet det skorter mest av alt på i norsk musikkliv.
— De to siste årene har steaming fullstendig overtatt økonomien i norsk musikkbransje og representerer nå området som øker og trekker med seg de andre forretningsområdene. Vi begynner å få godt grep om dette i den profesjonelle delen av norsk platebransje, men jeg opplever at det fortsatt er vanskelig for mange andre i musikklivet å forstå hvordan streamingøkonomien fungerer og å tilpasse seg denne, sier han.
De som ikke oppdaterer seg på hvilke mekanismer som skaper oppmerksomhet og inntekter fra strømmen blir akterutseilt fordi utviklingen skjer så raskt, mener Dalchow.
— Det er særlig de som ikke daglig jobber med markedsføring av innspilt musikk som nå har behov for å øke sin kompetanse, og det er dessverre fortsatt mange som ligger bakpå, for eksempel mindre labeler, artister, produsenter, låtskrivere, managere og bookingagenter. En annen gruppe aktører som fortsatt har lav kunnskap om streamingområdet er flere av organisasjonene, tilskuddsordningene og institusjonene innen musikklivet, og offentlige myndigheter som jobber med musikk- og kultur, sier Dalchow.
