INNLEGG: Representanter fra Norges Musikkhøgskole, NISS, NTNU, Music Norway, artister og studenter har den siste tiden tvitret og uttalt seg om låtskriving som fag. Snakker vi om det samme faget, spør Ingunn Ekern.

© Nina Helene Jakobia Skogli

Oppfatninger om hva låtskriving dreier seg om, kan være forskjellig ut fra hva slags musikk en skriver. Vi blir, gjennom lytting og musikalske miljøer, kjent med ulike musikkulturer. Innenfor disse kulturene (eller sjangrene) vil det finnes låter med visse likhetstrekk. Dette kan dreie seg om former og strukturer (eller mangel på dette), tekster, språkbruk, melodiføring, ”hooklines”, groove.

Musikken du selv liker, og hører på, vil kunne inspirere og prege musikken du selv lager. Derfor skriver noen reinspikka ”pop-hits”, noen lager rockelåter, mens andre skriver country. Selvfølgelig kan du òg like musikk som skiller seg fra den du skriver selv. Men rammene for din egen musikk vil ligge der, i det du selv kjenner til.

Uansett sjanger, vil låtskriving dreie seg om arbeid med melodi, tekst og form.

 Lytting er én ting. Det er noe annet å skrive musikk selv.

Låtskrivercamper
I et innlegg på Ballade, peker direktør i Music Norway, Kathrine Synnes Finnskog, på at det finnes høy kompetanse på låtskriverfeltet i Norge utenfor de tyngste utdanningsinstitusjonene. Spesielt trekkes ulike låtskrivercamper i inn- og utland fram som eksempel på hvor denne kompetansen befinner seg. Finnskog foreslår låtskrivingscamper som et ”naturlig steg etter endt utdannelse”.

Finnskogs forslag er interessant og utfordrende. Hun inviterer til å bygge bro mellom to leire i musikkbransjen – med kommersielle aktører på den ene siden, og musikkstudentene fra sine tradisjonsrike institusjoner på den andre. Her er det snakk om to forskjellige typer låtskrivere; de som i hovedsak skriver låter for andre og da gjerne sammen med andre (såkalt co-writing), og de som skriver låter til eget virke som utøvende musiker (her representert ved musikkstudenter).

Nettverk og erfaringer
Selv om mange musikkstudenter nok kan ha interesse av å dra på låtskrivercamp, kan en spørre om det skal være nødvendig å studere musikk i tre eller fem år, for til slutt å dra på ”leir” og lære seg og skrive musikk. Kunne aktuelle studenter introduseres for dette allerede mens de er under utdanning?

Det er heller ikke sikkert slike camper er for alle – mange vil skrive ”sin egen” musikk. Uansett kan camper by på utvidelse i nettverk og erfaringer for de som deltar.

Egne låter i sør
Det kan være flere innfallsvinkler til arbeid med låtskriving i skolesammenheng. Ved Universitetet i Agder har vokaliststudentene ved rytmisk linje i år hatt besøk av Låtmakerne, et samlingsbasert kurstilbud med Askil Holm i spissen. Gjennom seminarer har studentene fått prøve seg på blant annet co-writing. I disse dager er det eksamenskonserter for studentene ved samme institusjon. Svært mange stiller med egenskrevet låtmateriale, på tvers av hovedinstrument. Låtskriving ser ut til å stå høyt i kurs i Kristiansand.

Finnskog inviterer til å bygge bro mellom to leire i musikkbransjen – med kommersielle aktører på den ene siden, og musikkstudentene fra sine tradisjonsrike institusjoner på den andre

Sanglærere i bresjen
Selv om mangelen på låtskriving som fag er påfallende, bør det understrekes at en del sangpedagoger arbeider med låtskriving med sine studenter. Et par år ute i musikkstudiene spurte jeg selv min sanglærer om vi ikke kunne jobbe litt med låtskriving på sangtimene? Jeg minnes den spontane entusiasmen; dette var noe hun brant for. Sangtimene endret karakter og fokus. Det handlet ikke bare om å gjøre meg flink til å synge, men om at jeg òg skulle synge mitt eget. Vi samarbeidet om å finne løsninger i låtarbeidet, noe som gav følelse av både mestring og progresjon. Og etter hvert: trygghet og selvstendighet.

Tid til å skrive musikk
Ved å rydde plass til låtskriving i musikkundervisningen er det ikke snakk om at alle skal lære seg å skrive den samme musikken, eller at alle skal skrive ”hits”. Fordi vi liker, skriver og trenger forskjellige typer musikk, vil det være nødvendig og nyttig med ulike fokus.

Hva slags låter studentene er interessert i å skrive ved de ulike institusjonene, legger naturlige føringer for hvordan en kan legge opp undervisningen i låtskriving. Jazzlinjene kan ha sine måter å arbeide på. Kanskje kan det her dreie seg om veiledning, eller å gi hverandre tilbakemeldinger i et forum.

Andre igjen kan være interessert i ”hit making”. En kan da ta for seg hit-litteratur fra USA og Storbritannia. En kan analysere musikk. En kan til og med dukke ned i musikkpsykologisk teori om musikk og hukommelse, som sier at hukommelsen vår påvirker hvordan vi mottar og strukturerer musikalsk informasjon. Dette henger sammen med vår musikalske forventning. Bob Snyder (2000) sier at dersom en ønsker å kommunisere med musikken, må en ta hensyn til denne struktureringen i menneskets minne. Den samme informasjonen kan være interessant om en ønsker å jobbe imot slike strukturer. Å angripe faget fra denne siden kan sikkert virke suspekt, men det er i hvert fall mange muligheter.

Musikklinja på videregående
På musikklinja på videregående kunne en introdusere elevene for ulike teknikker og innfallsvinkler til låtskriving, innen forskjellige sjangre. Man lærer satsteknikker i arrangering og komponering, så hvorfor ikke inkludere enda flere elever ved å utvide fokus? Mye av det faglige innholdet ligger der allerede, blant annet i Musikk i perspektiv-faget, hvor en jobber med låtanalyse. Men lytting er én ting. Det er noe annet å skrive musikk selv.

Låtskriving som fag handler i stor grad om å gi musikkelever (på videregående) og musikkstudenter (i høyere utdanning) mulighet til å legge mer tid i det å skape musikk, og utvikle et håndverk de vil ha bruk for i karrieren som musiker.

Som Synnes Finnskog poengterer – det finnes høy kompetanse på låtskriverfeltet i Norge utenfor utdanningsinstitusjonene. Målet bør være å gi plass til, utvikle og utvide kompetansen også innenfor disse veggene.

Publisert:

Del: