– Dommen vil bli fulgt opp
Høyesterettsdommen som tvinger nettleverandøren Altibox til å oppgi navn på personen som lastet opp «Max Manus», vil få konsekvenser også for de som laster opp musikk.
Da «Max Manus» ble lekket til nettet bare uker etter premieren, valgte Sandrew Metronom og Filmkameratene å gå rettens vei for å få utlevert identiteten til personen som hadde lastet opp filmen. Denne uken ble Høyesteretts dom i saken gjort kjent. Nettleverandøren Altibox, som i utgangspunktet nektet å utlevere identiteten, må nå gjøre det. «Viktigheten av denne kjenningen kan ikke overvurderes», sier Max Manus’ produsent John M. Jacobsen til Dagens Næringsliv.
Dommen fra Høyesterett kan leses her.
Skal ta de ivrigste
Marte Thorsby, direktør i Ifpi, er glad for dommen.
— Jeg er ikke så overrasket – resultatet har vært det samme i både tingrett og lagmannsrett. Forhåpentligvis kan det at vi nå har anledning til å sivilrettslig forfølge ulovlig fildeling i Norge, gi samme resultater her som i Sverige. Der har Pirate Bay-dommen og innføring av IPRED-loven (dvs den svenske implementeringen av Eu-direktivet om Intellectual Property Rights Enforcement) gjort at musikksalget i 2009 gikk opp med ca 10%.
— Vet du om noen saker mot musikk-fildelere som nå er under oppseiling?
— Denne dommen kommer helt sikkert til å bli fulgt opp, uten at jeg kan si noe mer konkret enn det. Men basert på advokatfirmaet Simonsens konsesjon for å lagre og behandle informasjon om ulovlig nettrafikk, så sitter vi på mye informasjon om blant annet IP-adresser som gjemmer de store opplasterne i Norge. Det er de som gjør stor skade, og som bør stoppes.
— Hvor mange er det snakk om?
— Det kan jeg ikke si noe om.
Vet hvem som er mest aktive
Ledige stillinger
— Det er skapt et inntrykk av at vi sitter på et slags arkiv over hvem som har gjort hva på Internett. Det gjør vi ikke, sier Rune Ljostad, advokat i Simonsen Advokatfirmaet.
— Vi er pålagt å slette opplysningene vi har så snart vi ikke har behov for dem lenger i saker vi jobber med. Men vi følger jo med, og vet hvem som er mest aktive til en hver tid.
Ljostad mener dommen fra Høyesterett er en svært viktig prinsippsak.
— Uten denne dommen ville rettighetsinnehavere vært uten muligheter til å bruke retten for å forfølge rettighetskrenkelser på nett. Nå har vi den muligheten, så da blir spørsmålet når en skal bruke den. Per i dag er det eneste alternativet vi har, men det er ingen som ønsker seg massesøksmål. Vi jobber derfor aktivt for det vi kaller ”gradert respons” – det vil si at vi i noen tilfeller ønsker at nettleverandøren tar kontakt med de som laster opp og sier i fra, uten at vi får vite hvem de er. Dette kan fungere som en advarsel. Å gå til retten vil da bare være forbeholdt de mest alvorlige tilfellene.
Ingen hindringer
Det er i dag ingen hindringer for en slik fremgangsmåte. Ljostad sier at nettleverandørene tidlig var med på å gi advarsler, men etter at IKT-Norge kom på banen har det ikke vært noen samarbeidsvilje overhodet.
— Det behøver ikke være abonnenten selv som driver med opplasting – det kan være en leieboer, eller barn. Vi mener derfor at det må være i abonnentens interesse å få vite at det foregår opplasting fra hans/hennes IP-adresse.
