Unaturlig skille

INNLEGG: Skillet mellom innland og utland i den nye støtteordningen vil skape unødvendig merarbeid for musikere, skriver Susanna K. Wallumrød.

Innlegget følger opp sakene om , red. anm.

Det er vanskelig å forstå hvorfor omdirigeringen av tilskudd gjennom Rikskonsertene til Kulturrådet skal ha innvirkning på hvorvidt Kulturrådet fordeler tilskudd til utenlandsvirksomhet. Et slikt skille vil skape unødvendig merarbeid for oss som kunstnere, og være et udynamisk bidrag i vårt daglige arbeide.

Skiller ikke
Saken er den at det er ganske mange av oss som overhode ikke skiller på utland og innland, nettopp fordi vårt virke ikke kjenner landegrenser i så måte.

Jeg kan bruke mitt eget arbeid som eksempel; mine album-utgivelser distribueres umiddelbart over store deler av verden samtidig som i Norge. Det vil si at det er naturlig å arbeide parallellt i alle territorier hvor turnéring er hensiktsmessig. Dette i motsetning til den tradisjonelle major-label metoden, hvor man lanserer en artist i Norge først, venter og ser responsen, og deretter eventuelt velger å ta dette videre utenfor Norge.

Vi er mange som holder på i den såkalte undergrunnen, der konsertvirksomhet utelukkende i Norge, aldri vil kunne gi et grunnlag alene for å overleve- og hvor vi er avhengig av et større område, være seg Europa, Asia og USA.

Ikke holdbar situasjon
Er det mulig å tenke to eller flere tanker her samtidig? Jeg ser ingen grunn til at Kulturrådet ikke skal være i stand til å styrke konsertvirksomhet i Norge i tråd med overføringen av midler fra Rikskonsertene, og samtidig fortsette å støtte en helhetlig virksomhet for oss som kunstnere, uansett hvor i verden. Det er heller ikke umulig å tenke seg et styrket MIC/MEN i tillegg til at Kulturrådet fortsetter sin virksomhet.

Til slutt vil jeg også minne om at der store forandringer på forholdsvis kort sikt er vanskelig nok å håndtere for institusjoner som Rikskonsertene, er vi som kunstnere ekstremt sårbare med våre enkeltperson-foretak og selvstendige næringer.

For videre arbeid i 2012 henger nå det meste i løse lufta, og det er ikke en holdbar situasjon for oss. Jeg ønsker derfor å komme med en sterk oppfordring om dialog direkte med de dette berører og våre organisasjoner, og om tydelige retningslinjer fra Kulturdepartementet.

Susanna K. Wallumrød er musiker og driver også labelet