AnmeldelserBøker

Det nye norske musikkmagasinet ENO er best når de satser på egne ideer, skriver frilanskribent og platedirektør Marit Karlsen i denne anmeldelsen.

BOKANMELDELSE: – Jahn Teigens utagerende rockpersona tok noe av det «farlige» ut av rocken ved at han samtidig som privatperson i offentlighetens søkelys, stort sett promoterte sunne holdninger og positive verdier – i rockens mest dekadente periode, skriver Ballades anmelder. «Om Jahn Teigen» er boka om et liv, men mest om dette livets virke. I sentrum står Teigens egen versjon av viktige momenter i sitt liv. De andre stemmene er «koret» som kommenterer og utdyper.

ANMELDELSE: – Håkon Moslet har skrevet norsk rockhistories lengste presseskriv. Og samtidig tidenes beste rockehistorie i bokform. Den bør drikkes som ren Tequila, med mange klyper salt. Men de største paradoksene unngår forfatterens blikk: Turboneger er veltilpassede der de agerer antikonforme, og outsidere der de gjør alt for bli mainstream. Kjetil Rolness har anmeldt biografien TRBNGR – Sagaen om denimfolket, for Ballade.

– Begge de to tekstene hyller kvinnen på revolusjonsromantisk vis. Men hvor Cixous’ tekst er bejaende, jublende, der er Solanas’ tekst i visse passasjer aggressiv på grensen til det fascistiske. Sistnevnte er vel å merke også skrevet fra en truet posisjon, av en desperado alene på gaten, ekskludert fra universitetsverdenen og nå også fra det kreative sentrum, outsidernes bastion, Warhols The Factory, skriver Susanne Christensen i sin anmeldelse fra Morgenbladet der hun også omtaler den ferske prisvinneren Sara Stridsberg.

Åpent Forum ved Kunstakademiet i Oslo presenterer i kveld forfatteren Øyvind Rimbereid under tittelen ”Å kartlegge en verden”. Hans siste bok, essaysamlingen «Hvorfor ensomt leve” er nominert til årets bok i Morgenbladet, i konkurranse med utgivelser fra hele verden. Videre denne våren inviterer Åpent Forum til temakvelder med Ballade-kjenninger som Kate Pendry, Grusomhetens Teater, Maja Ratkje og Paal Nilssen-Love.

En platearkeolog ønsket å lage oversikt over sine plater for eget bruk. Resultatet ble en praktbok over norsk rock i årene 1955-77. Mangeårig journalist og platesamler Thor Rune Haugen presenterer en nær komplett oversikt i rikt illustrert form. Bestående av 1100 titler med illustrerte omslag og utfyllende fakta har Haugen dekket det aller meste av norsk rocks første generasjon med boken «Riller over fjord og fjell».

EFNs leder Thomas Gramstad kommer her med et tilsvar på Ballades anmeldelse av organisasjonens barnebok, «Grisen og kassen». Gramstad mener at anmelder Knut Steen begår skivebom fordi boken først og fremst handler om DRM som maktmisbruk og avskaffelse av knapphet som et stort sosialt fremskritt: – DRM er drømmen om teknologisk allmakt over dem som skaper og bruker åndsverk. Selv de snilleste engler i verden vil bli tyranner hvis de drømmer en slik drøm, skriver Gramstad.

Fabelen «Grisen og kassen» handler om et lite svin som finner en kopieringskasse i grønnsaksåkeren sin. Med den kan man kopiere hva det skal være, gratis. – Boken retter et til tider morsomt søkelys på den paranoiaen og ubehjelpeligheten som har feid igjennom underholdningsbransjen i forhold til internettdistribusjon. Men et noe tilnærmet godt bilde av virkeligheten gir den ikke, mener fungerende Ballade-redaktør Knut Steen. Utgiver Elektronisk Forpost Norge har frigitt «Grisen og kassen» for ikke-kommersiell distribusjon under Creative Commons NonCommercial ShareAlike liscence, og tilbyr i disse dager PDF-boken til biblioteker over hele landet.

«Nei, selvfølgelig ikke! Jenteband, syngedamer og bakmenn. Det er hva denne boka handler om», skriver anmelder Audun Molde, som her tar for seg musikkjournalist Marta Breens bok «Piker, vin og sang, 50 år med jenter i norsk rock og pop». Boken tar for seg kvinnene som har preget norsk populærmusikk, og stiller spørsmål om hvorfor det ikke var flere av dem som kom frem i rampelyset. – Musikken, og kulturen den var del av, var preget av etterkrigstidas kjønnsrollemønstre: Kvinner var husmødre, pikene ble strengt og dydig oppdratt. Det var ingen kvinnelige amerikanske idoler å se opp til som rollemodeller: Jenters del av den nye popkulturens rollespill var å hyle, dåne, danse, beundre, dagdrømme, skriver Molde. Til tross for noen innvendinger, gir han Breens bok «tommelen opp»: – Marta Breen har skrevet et svært velkomment bidrag til vår nyere kulturhistorie, en bok som dokumenterer, opplyser og underholder, skriver Molde i denne anmeldelsen.

Groove-skribent Bjørn Hovde har brukt blindebukk-metoden til å lete seg igjennom norges nye oppslagsverk for populærmusikk, og er stort sett fornøyd: – Summa summarum er Norsk Pop & Rock-leksikon et must, en verdifull kilde til økt kjennskap og forståelse av norsk populærmusikk. Personlig vil jeg anbefale ivrige brukere å anskaffe to eksemplarer: Ett til tilfeldig oppslagsvirksomhet, plassert i stuas leksikonhylle, og ett til «arbeidseksemplar», hvor lapper med selvtilføyde notater, utvidede diskografier og oppdateringer kan noteres direkte på sida, skriver Hovde i denne anmeldelsen.