Av Hild Borchgrevink
Astrid Kvalbein mener at artiklene i boken fremstår som en vifte av tjue nokså frittstående fortellinger, og hun sier at boken kan beskrives som en samling innbundne programkommentarer. Men hun synes den er vellykket som coffee table-utgivelse, og sier at studentene fra Kunsthøgskolen i Bergen har hatt en heldig hånd med den visuelle utformingen.
Artiklene i ”Et eget århundre” er skrevet av fremtredende norske musikkhistorieforskere; Erling E. Guldbrandsen, Hallgjerd Aksnes, Elef Nesheim, Arvid Vollsnes og Øivind Dybsand. Ifølge anmelderen klarer disse, med noen uheldige unntak, å holde fagterminologien på et nivå som gjør boken tilgjengelig for menigmann og amatørpublikummet. Er man en ivrig konsertgjenger på orkesterkonserter, vil man også ha glede av boken, mener Kvalbein.
Hun peker imidlertid på at utvalget av verk og komponister alltid vil kunne diskuteres i en antologi som denne, og at formen på Erling Guldbrandsens avslappede innledning om tankene rundt utvelgelsen er forståelig, men likevel kanskje kunne vært tydeligere. Astrid Kvalbein spør seg spesielt hvorfor en så markant og særegen stemme som Cecilie Ores er utelatt, når hun samtidig er nevnt i to artikler i samme åndedrag som Rolf Wallin og Asbjørn Schaathun, som begge er behørig representert. Anmelderen lurer på om det kan skyldes det rykte Ores musikk har som uspillelig, og om musikerrepresentanter i orkestrenes programutvalg kan ha satt ned foten.
«Ein skal leggje ein del godvilje til for ikkje å knyte dette til kjønn, så lenge dama har tre orkesterverk på opuslista. Men […] det er mange involverte i avgjerdene i eti prosjekt som «Et eget århundre», og musikarrepresentanta i orekstra er berre nokre av dei som kan ha sett ned foten i prosessen,» skriver Kvalbein.
Hvis disse spekulasjonene skulle være riktige, ville det være en uheldig konsekvens av å koble et musikkhistorisk dokumentasjonsverk til en planlagt konsertserie. Det at musikk vurderes som vanskelig å spille, kan i noen sammenhenger være en relevant grunn for å utelate den fra et konsertprogram. Programutvalg, særlig i symfoniorkestre, må i tillegg til det kunstneriske forholde seg til et konglomerat av mer eller mindre prosaiske hensyn – besetning, tilgjengelig prøvetid og lønnskostnader for å nevne noen. Men at et verk er teknisk vanskelig å fremføre, kan ikke på noen måte ekskludere det fra å være en del av norsk musikkhistorie, helt uavhengig av hvilket kjønn komponisten har.
Forholdet mellom konsertserien og den historiske siden av prosjektet er en interessant problemstilling som uansett kunne vært grunnlag for en musikkhistorisk diskusjon i en innledning.
Til tross for innvendingene mener Morgenbladets anmelder imidlertid at boken ”Et eget århundre” fyller den overordnede målsetningen og viser mangfoldet og kvaliteten i de individuelle stemmene som er valgt ut til å representere norsk orkestermusikk frem til 2005.
Konsertserien med samme navn som boken åpnet torsdag 5. august med Trondheim Symfoniorkesters framføring av Ludvig Irgens Jensens ”Heimferd”. Stavanger Symfoniorkester tar opp tråden om en måned med Pauline Halls ”Verlaine-suite”, og så går det slag i slag før det hele avsluttes under Festspillene i Bergen 2005 med urframføringen av den fullstendige versjonen av Olav Anton Thommessens ”Et Glassperlespill”. Hele programmet for konsertserien kan du finne på www.mic.no/orkester2005 – og her vil du også finne ytterligere informasjon om prosjektet.
«Et eget århundre» er utgitt på Forlaget Press, og inneholder essays om de tyve komponistene og verkene, i tillegg til å presentere de medvirkende orkestrene. Den engelsk/norske boken er redigert av Erling Sandmo, og designet av Kunsthøgskolen i Bergen og Open Design.
Ny mentorordning for unge orkestermusikere fra nord
Musikkstudenter fra Nord-Norge kan nå søke opptak til mentorprogrammet Arktisk Mentor Arena. Programmet skal gi unge orkestermusikere erfaring, veiledning og et springbrett til profesjonell karriere.
Den største norske artisten i Spotifys historie
Sammenlagt seier til Kyrre.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
Ballade video: Trygghet og kontroll
På utstilling med Himmelleite, Luna Mare, Andie Loui, Maizu & Richard, Kristine Blir Rapper, Kamelen, Rule Of Two og Clawfinger.
