Hopp til innhald

Smakfull antologi, men uten den vanskelige musikken?

«Antologien ‘Et eget århundre’ om norsk orkestermusikk 1905-2005 er skrevet etter en nokså streng mal. Innenfor disse rammene greier skribentene likevel å skrive lyttende, levende og skarpt om musikken. Men hvorfor er en komponist som Cecilie Ore utelatt?» skriver Astrid Kvalbein blant annet i sin anmeldelse av boken i Morgenbladet denne uken. «Et eget århundre» er redigert av samfunnsforsker og musikkskribent Erling Sandmo på oppdrag fra Musikkinformasjonssentret. Prosjektet omfatter også en konsertserie hvor de største norske orkestrene denne sesongen skal framføre 20 norske orkesterverk fra mellom 1905 og 2005. Konsertserien åpnet i Trondheim i går. Men har praktiske hensyn fått påvirke det musikkhistoriske utvalget?

Av Hild Borchgrevink

Astrid Kvalbein mener at artiklene i boken fremstår som en vifte av tjue nokså frittstående fortellinger, og hun sier at boken kan beskrives som en samling innbundne programkommentarer. Men hun synes den er vellykket som coffee table-utgivelse, og sier at studentene fra Kunsthøgskolen i Bergen har hatt en heldig hånd med den visuelle utformingen.

Artiklene i «Et eget århundre» er skrevet av fremtredende norske musikkhistorieforskere; Erling E. Guldbrandsen, Hallgjerd Aksnes, Elef Nesheim, Arvid Vollsnes og Øivind Dybsand. Ifølge anmelderen klarer disse, med noen uheldige unntak, å holde fagterminologien på et nivå som gjør boken tilgjengelig for menigmann og amatørpublikummet. Er man en ivrig konsertgjenger på orkesterkonserter, vil man også ha glede av boken, mener Kvalbein.

Hun peker imidlertid på at utvalget av verk og komponister alltid vil kunne diskuteres i en antologi som denne, og at formen på Erling Guldbrandsens avslappede innledning om tankene rundt utvelgelsen er forståelig, men likevel kanskje kunne vært tydeligere. Astrid Kvalbein spør seg spesielt hvorfor en så markant og særegen stemme som Cecilie Ores er utelatt, når hun samtidig er nevnt i to artikler i samme åndedrag som Rolf Wallin og Asbjørn Schaathun, som begge er behørig representert. Anmelderen lurer på om det kan skyldes det rykte Ores musikk har som uspillelig, og om musikerrepresentanter i orkestrenes programutvalg kan ha satt ned foten.

«Ein skal leggje ein del godvilje til for ikkje å knyte dette til kjønn, så lenge dama har tre orkesterverk på opuslista. Men […] det er mange involverte i avgjerdene i eti prosjekt som «Et eget århundre», og musikarrepresentanta i orekstra er berre nokre av dei som kan ha sett ned foten i prosessen,» skriver Kvalbein.

Hvis disse spekulasjonene skulle være riktige, ville det være en uheldig konsekvens av å koble et musikkhistorisk dokumentasjonsverk til en planlagt konsertserie. Det at musikk vurderes som vanskelig å spille, kan i noen sammenhenger være en relevant grunn for å utelate den fra et konsertprogram. Programutvalg, særlig i symfoniorkestre, må i tillegg til det kunstneriske forholde seg til et konglomerat av mer eller mindre prosaiske hensyn – besetning, tilgjengelig prøvetid og lønnskostnader for å nevne noen. Men at et verk er teknisk vanskelig å fremføre, kan ikke på noen måte ekskludere det fra å være en del av norsk musikkhistorie, helt uavhengig av hvilket kjønn komponisten har.
Forholdet mellom konsertserien og den historiske siden av prosjektet er en interessant problemstilling som uansett kunne vært grunnlag for en musikkhistorisk diskusjon i en innledning.

Til tross for innvendingene mener Morgenbladets anmelder imidlertid at boken «Et eget århundre» fyller den overordnede målsetningen og viser mangfoldet og kvaliteten i de individuelle stemmene som er valgt ut til å representere norsk orkestermusikk frem til 2005.

Konsertserien med samme navn som boken åpnet torsdag 5. august med Trondheim Symfoniorkesters framføring av Ludvig Irgens Jensens «Heimferd». Stavanger Symfoniorkester tar opp tråden om en måned med Pauline Halls «Verlaine-suite», og så går det slag i slag før det hele avsluttes under Festspillene i Bergen 2005 med urframføringen av den fullstendige versjonen av Olav Anton Thommessens «Et Glassperlespill». Hele programmet for konsertserien kan du finne på www.mic.no/orkester2005 – og her vil du også finne ytterligere informasjon om prosjektet.

«Et eget århundre» er utgitt på Forlaget Press, og inneholder essays om de tyve komponistene og verkene, i tillegg til å presentere de medvirkende orkestrene. Den engelsk/norske boken er redigert av Erling Sandmo, og designet av Kunsthøgskolen i Bergen og Open Design.

Ledige stillinger

Relaterte saker

Oslo Filharmonien

Et eget århundre: Landsdekkende symfoniorkestersamarbeid og jubileumsbok

I sammenheng med hundreårsmarkeringen av norsk selvstendighet har Norges symfoniorkestre gått sammen om å spille 20 utvalgte norske verk fra...

Hilde Holbæk Hanssen, MIC

MIC inn i et jubileumsår

– Antallet sidevisninger i 2003 på mic.no og Ballade passerte 12 millioner – en fordobling fra året før, skriver MICs...

MIC logo

MIC inn i et jubileumsår

Antallet sidevisninger i 2003 på mic.no og Ballade passerte 12 millioner – en fordobling fra året før. Det gleder oss...

Heimferd cover

Et eget århundre: Ludvig Irgens-Jensens Heimferd – forbindelsen til det forgangne

Ballade vil i tiden fremover presentere en rekke artikler fra Musikkinformasjonssenterets store orkesterprosjekt «Et eget århundre – norsk orkestermusikk 1905-2005»,...

Pauline Hall, ca

Et eget århundre: Pauline Halls Verlaine-suite

«Musikken er ialfald fuldkommen ærlig, og inderlig følt … Han eier desuten et stort fond av humor og selvironi, som...

Trondheim Symfoniorkester

Et skråblikk på orkestersesongen

Oslo-Filharmonien får så hatten passer for sin tolkning av standardrepertoar i britisk presse etter konserten på The Proms. NRKs Torkil...

Flere saker

Illustrasjonsbilde: Frist for innsending av verk til World Music Days 2020 er 8. juli

Vil du sende verk til World Music Days i New Zealand?

Frist for innsending av verk til neste års festival er 8. juli.

Levina Storåkern med et av instrumentene hun trakterer; kantele.

Fant låtskriveren i seg med eldgammelt instrument

Levina Storåkern: Ikke akkurat noen partysvenske i Oslo.

GACO

Her møtes spillbransjen og norsk musikk

Hva skjer på innsiden av spillbransjen i 2022 – og hvilken plass har den norske musikkbransjen i den?