Inspirasjoner: Silje Wergeland velger The Kids

I serien «Inspirasjoner» inviterer Ballade norske artister, musikere, sangdiktere og komponister til å snakke om utøvere eller opphavere som har betydd mye for dem i deres egne karrierer. Denne gangen har vi snakket med Silje Wergeland, som velger seg The Kids. Les alle «Inspirasjoner»-intervjuene journalist Erik Valebrokk har gjort på denne samlesiden.

• Silje Wergeland, sanger, pianist og låtskriver, kjent fra det nederlandske bandet The Gathering. Hun var vokalist og en av grunnleggerne av metalbandet Octavia Sperati i 2000, og ga ut to plater med dem, i 2005 og 2007. I 2009 ble hun vokalist i det nederlandske rockbandet The Gathering der hun erstattet Anneke van Giersbergen. Hun har til nå sunget på fire plater med The Gathering. Den siste av disse, Beautiful Distortion, ble utgitt i fjor. Født 19. november 1974, Bergen.
• The Kids, rockeband fra Trondheim frontet av de to senere så velkjente Dag Ingebrigtsen og Torstein Flakne, med Svein Morten Lunde, Arild Samstad og Ragnar Vigdal som de øvrige medlemmene. The Kids debuterte med singlen «Hun var forelska i lærer’n» i 1980 som gjorde dem til superstjerner og fulgte opp med debutalbumet Norske jenter samme år. I 1981 ga de ut oppfølgeren Sønner av Norge, men uten samme suksess. Bandet ble oppløst i påsken 1982, men har vært gjenforent ved fire anledninger, i 1990, 1996, 2007 og 2009. Under 1996-gjenforeningen spilte de inn den nye «Vil du værra med mæ hjæm i natt» som ble en stor hit. Lunde døde samme år, og ble erstattet av Terje Storli.

– Hvorfor The Kids?

– Det er kanskje ikke de som har inspirert meg mest musikalsk, men de sådde en spire en gang på veldig tidlig 80-tall for mitt forhold til rock. Den var ikke noe særlig til stede før det, men da The Kids kom til det norske folk ble jeg helt… Tja, kanskje ikke slått i bakken, men det var enormt mye energi der, og det var tøft, med den crazy kåpen til Dag Ingebrigtsen på Norske jenter-coveret, og den generelle looken og musikken, alt. Det appellerte veldig til meg. Jeg var seks år gammel, og det var noe som fortalte meg allerede da at OK, rock! Den retningen skal jeg ta en eller annen gang.

THE GATHERING: Silje Wergeland ble medlem av det nederlandske rockebandet The Gathering i mars 2009. Bandet ble etablert allerede i 1989. Deres hittil siste album, Beautiful Distortion, ble gitt ut i fjor. (Foto: Gema Perez/Kjetil Tofte)

Det var en forutanelse som med årene ble til virkelighet. 14 år senere, i 2000, etablerte den da 20 år gamle Silje Wergeland bandet Octavia Sperati, på Wikipedia beskrevet som «gothic metal», og oppkalt etter en skuespillerinne som i store deler av livet virket i Bergen, der også Silje er fra. Slik trivia til side, hvor datert synes hun The Kids virker i dag, på en skala fra 1 til 10?

OCTAVIA SPERATI i 2005, med Silje Wergeland i front. Les Ballades sak om bandet her, publisert i mars 2005. Silje Wergeland var med i bandet fra 2000 til 2008. (Foto: Tommy Ness)

– Oi, det synes jeg er vanskelig å svare på. Jeg vet ikke om det går an. Jeg liker ikke å mene noe om andre, og for meg var de pionerer på mange områder. De var så vidt jeg vet det første norske bandet med en musikkvideo, så på den tiden var de veldig nytenkende. De dreit i alt. De var litt punk, men i punken farget alle håret svart, og The Kids farget det hvitt. De var litt fluffy samtidig som de var rockete. Jeg tror de gjorde alt selv, at det ikke var noen stylister eller noe sånt rundt dem. De bare bestemte seg for å gjøre det. Så på den tiden gjorde de ting ingen andre hadde gjort før. På den måten er de jo høyt oppe på skalaen for å være datert, fordi det er litt det rock handler om, men jeg blir fremdeles varm i hjertet når jeg hører sangene deres selv om de er mange tiår gamle.

– Spiller du dem ofte fremdeles, eller er det mer unntaksvis?

– Det er nok ikke så ofte jeg spiller dem, men jeg merker at når jeg er på en fest eller noe med visse folk i vennekretsen min som var på samme greie den gangen, så blir det alltid til at vi tar en liten trall.

Det blir det under intervjuet også. Spontant begynner Silje å synge The Kids-låten «Sexy»:

– «Du var sexy, sexy…», ha-ha-ha. Den åpningssangen på Sønner av Norge, den var veldig, veldig gøy. «Hun er forelska i lærer’n» var kanskje ikke helt hiten min. Det var ikke den jeg likte best, men det var jo den de slo igjennom med. Jeg likte veldig godt Norske jenter da den kom, men Sønner av Norge var hakket opp for meg. Den var litt råere på en måte, kanskje litt mørkere og mindre mainstream.

NORSKE JENTER ble gitt ut på selskapet CBS i 1980, og solgte til platina. (Foto: CBS)

Silje var ikke bare fan av platene, hun fikk også anledning til å se dem live, iallfall delvis.

– Min tante og onkel tok meg med på tivoli i Nygårdsparken i Bergen, og der spilte The Kids konsert.   Jeg holdt på å dø av lykke. At jeg skulle få oppleve dette her, stå der og se på dem spille! Da «Tannlegeskrekk» kom var det mye tøys med Dag Ingebrigtsen i en tannlegestol, og det tror jeg min tante syntes var litt teit, og sa at nå må vi gå videre. Jeg husker bare at jeg var helt knust for at jeg ikke fikk lov til å se hele konserten.

Si hva du vil, men The Kids tok seg ikke veldig høytidelig. De to platene de ga ut rommer ikke så rent lite humor, og kan nok i ettertid for mange fortone seg som bedre – eller dårligere, alt ettersom – enn da de ble utgitt. Tror Silje denne uhøytidelige tilnærmingen til popmusikk er noe å ta lærdom av?

– Ja og nei. Hvis det blir sånn tøysemetal, eller tøyserock, kan det fort slå feil. Humor kan være vanskelig. Men å ikke ta seg selv så høytidelig? Ja, det er noe vi alle kan ta lærdom av. Blir det for pompøst for eksempel, blir det bare kleint.

– Har du selv stått i fare for å bli for pompøs, og så tenkt på Dag Ingebrigtsen?

– Nei, men jeg har garantert stått i fare for å bli for pompøs i min ungdom. Som ung musiker, du er bare going somewhere, the sky’s the limit, ikke sant? Da var man absolutt litt pompøs, men jeg tenkte ikke på Dag Ingebrigtsen, det gjorde jeg ikke.

– Men var du fremdeles The Kids-fan da bandet ble gjenforent og ga ut «Vil du værra med mæ hjæm i natt» i 1996?

– Jeg var fremdeles The Kids-fan, men den sangen slo vel ikke helt an hos meg på en generell basis. Det kan jeg være ærlig og si, men det er jo en hit da. Det er en norsk slager. Vi kjenner den alle sammen, så respekt skal de ha for at de lagde den.

Octavia Sperati artwork. (Foto: Octavia Sperati )

Med Torstein Flakne og Dag Ingebrigtsen i spissen, var det neppe tilfeldig at The Kids var i besittelse av en velutviklet melodisk teft. De stjal eller hentet inspirasjon fra alle de «rette» stedene, om det var New York Dolls og Ramones, eller Thin Lizzy og Status Quo. Silje Wergeland vokste opp i et hjem med mye jazz og klassisk musikk, visesang og folkemusikk, så det var ikke disse referansene som gjorde henne til fan.

Der var det jo en dame som sang – Tove Teigberget – og det syntes jeg var helt amazing!

– Jeg hadde ikke noe annen rock å koble meg på, så for meg var The Kids starten. Ut ifra de hørte jeg etter hvert de andre, hvis du skjønner. Jeg hører jo de referansene veldig tydelig i ettertid. Jeg hører de og de koblingene, absolutt. Jeg tror den første sangen de skrev sammen i The Kids var «Hun er forelska i lærer’n», og at de skrev den på sånn type 15 minutter, fiks ferdig. Da har det gått fort, tenker jeg. Det har ikke vært mye tenking på hvor de skulle hente ting fra. Det bare kom; bang, ut, ferdig.

THE KIDS anno 2021. (Foto: Kjell Solstad Artistphotography)

– Men hvem av dem var kulest, Dag Ingebrigtsen eller Torstein Flakne?

– Ja, dette er et godt spørsmål. Jeg synes jo begge to var veldig kule. Dag Ingebrigtsen var frontfigur, og jeg hadde alltid lyst til å synge, men så var det han andre bak i bandet som var litt kul, men ikke kul nok. Men jeg klarte vel ikke helt å lande på en av dem. Jeg byttet litegranne; en dag var det Dag, så var det Torstein, og så var det litt han på keyboards. Alle var tøffe på sin måte. I ettertid står Dag Ingebrigtsen som en slags gallionsfigur for meg, men jeg vet jo at Torstein Flakne har vært minst like involvert i musikken.

– De startet hvert sitt band etter at de oppløste The Kids, TNT og Stage Dolls. Likte du disse da de startet på grunn av tilknytningen til The Kids?

– Både ja og nei. De kom jo på radioen med sanger som ble populære, så jeg hørte på dem og visste at tilknytningen var der, men av de bandene som sprang ut fra det miljøet, var det kanskje Tindrum jeg ble mest begeistret for. Der var det jo en dame som sang – Tove Teigberget – og det syntes jeg var helt amazing! Jeg ble vel mer fan av TNT da Tony Harnell begynte å synge der og ble gigastjerne, men jeg har beholdt en plass i hjertet mitt for Dag Ingebrigtsen for det han gjorde med The Kids. Der har han alltid vært.

The Gathering live. (Foto: Marcel Helder)

Silje Wergeland kjenner ikke medlemmene i The Kids, men har hatt en ekte «nær Dag Ingebrigtsen-opplevelse».

– På begynnelsen av 2000-tallet hadde jeg selv begynt å spille i band og ble plassert i ulike settinger, om det var behov for noen som kunne synge et eller annet. Da skulle Dag Ingebrigtsen komme til Bergen med juleshowet sitt, The Grønne, Glitrende 3 & Dag, og de ville ha noen lokale artister til å varme opp med noen julesanger. Jeg ble spurt sammen med en venninne som også sang i band om å stille, og vi tenkte at «Oh my God, selvfølgelig»! Dette var min mulighet til å treffe Dag Ingebrigtsen. Jeg fant frem kassetten min med Norske Jenter og LPen med Sønner av Norge, og så tenkte jeg at «Jeg skal på nachspiel med Dag Ingebrigtsen, det er det jeg skal». Vi klarte vel å synge to og en halv julesang, tenker jeg. Det var ikke så mange folk i publikum, kanskje 15 stykker, og jeg tror vi kjente alle. Det var veldig koselig, men vi fikk sånn latterkrampe så vi var nødt til å gå av scenen. Det ble bare pinlig, og vi var kanskje litt uprofesjonelle, for å være ærlig. Men vi fikk møtt dem backstage, og så var det jakten på dette nachspielet. «Hvor er nachspielet som Dag Ingebrigtsen skal på?»

BEYOND THE GATES: Silje Wergeland er også styreleder for metalfestivalen Beyond the Gates i Bergen. Her er hun sammen med produsent Eirik Pytten Hundvin (t.v.) og Attila Csihar, vokalist i Mayhem, på festivalen i 2022. Bildet er tatt i Grieghallen, der det legendariske metal-året 1994 ble feiret med Enslaved, Emperor og Mayhem – en konsertkveld som visstnok var utsolgt i årevis. Les Ballades anmeldelse av kvelden her. (Foto: Silje Wergeland / Beyond the Gates)

Silje husker ikke helt hvem som informerte dem, men hun og en venninne som også var The Kids-fan fant ut at nachspielet skulle finne sted på en MC-klubb.

– Det var et miljø som var helt ukjent for meg, men de kunne ordne det sånn at noen kunne kjøre oss dit. «Dette ser ut som en kjempegod plan. Vi er med», tenkte vi og ble kjørt ut på en MC-klubb ute i Laksevåg en plass, og der sto vi i døren og så inn på den ganske tomme MC-klubben med ganske tøffe gutter, og tenkte at enten må vi være jævlig fete, eller så må vi gå hjem. Vi bestemte oss for å være jævlig fete. Jeg vet ikke om vi klarte det så godt. Vi gikk i hvert fall inn, men Dag Ingebrigtsen så vi ikke snurten av resten av kvelden. Han var på et rom med noen, men noe mer enn det vet jeg ikke.

– Har du møtt ham siden?

– Nei, men nå i november skal jeg få lov å være kordame når Dag Ingebrigtsen skal spille på en privat 50-årsdag her i Bergen med en felles musikervenn. Det skal bli veldig gøy. Da er det reunion, haha.

– Du som selv er pianist, lærte du noe av å se på Arild Samstad i The Kids?

–  Det er nok å ta hardt i å kalle meg pianist, men jeg lærte ikke noe der, fordi pianolæreren min syntes det var best at vi lærte klassisk. Det var bare klassisk det gikk i, og det var vanskelig. Jeg holdt på i noen år med ham, og han hadde en sånn radioantenne som han pisket meg på fingrene med når jeg spilte feil. Jeg måtte bare gi meg etter en stund, han ble litt for skummel, og det var litt kjedelig med de stykkene jeg måtte lære.

TIGHT: Det er ikke så mye The Kids i The Gathering. – Men de trange skinntightsene, de har vi brukt, forteller Silje Wergeland. (Foto: Marcel Helder)

– Si meg, hvordan kan vi trekke en linje fra The Kids til Octavia Sperati?

– Musikalsk tror jeg ikke vi kan trekke en linje. Jeg spilte først keyboards i Octavia Sperati, men jeg fant ut at det ikke var så veldig metal, men mer danseband, så det ville jeg ikke. Hun som kom inn på keyboards ble jeg kjent med i en organisasjon der vi jobbet sammen frivillig, og hun digget også The Kids. Det var hun jeg reiste på dette nachspielet med, så der er det en slags linje. Om det akkurat var på grunn av The Kids er jeg usikker på, men vi hadde en del fellesnevnere.

– Det er med andre ord vanskelig å høre spor av The Kids i den musikken dere spilte og spiller?

– Det er det nok, men de trange skinntightsene, de har vi brukt, hehe.

– Det er jo viktig, det er metal.

– Og det har vært en del hårspray.

Har så Silje Wergeland plukket opp noen låtskrivertriks av å høre på The Kids? Er det ting i sangene til Ingebrigtsen og Flakne som har inspirert henne som komponist?

– Nei, det er litt som jeg innledet med; at de kanskje ikke har inspirert meg så veldig mye musikalsk. På den tiden hadde jeg ikke begynt å komponere min egen musikk, jeg var såpass ung. Men i ettertid har jeg hørt mye på artister de var inspirert av også, som Thin Lizzy og Kiss, musikk med den klassiske, catchy oppskriften vers, refreng, vers, refreng, bridge og refreng, og så videre. Jeg kan bare ikke trekke en linje direkte til The Kids. Men jeg har jo selvfølgelig også hørt masse på Stage Dolls i ungdommen. Det er mye det samme, kan du si, den litt polerte rocken.

– Savnet du at noen av dem sang på norsk da de startet Stage Dolls og TNT?

– Jeg tror ikke jeg tenkte så mye over det. Jeg tror det var litt sånn i tiden også, at det ble mer og mer internasjonalt. Når de sang på engelsk kunne de komme litt lenger ut, ikke bare innenfor Norges grenser. Jeg tror bare man følger tiden litt. Det var da, nå er nå, og så videre, men at The Kids sang på norsk og beskrev ting sånn som de gjorde synes jeg er ganske kult å se tilbake på.

– Har du noen gang spilt The Kids for bandkollegene dine i The Gathering?

– Nei, men de har hørt om dem. Under intervjuer på spørsmål om hvem som har inspirert meg og sånn, er det ofte The Kids jeg har snakket om: «A Norwegian band called The Kids», haha. Så kollegene mine i bandet har hørt om dem, men jeg har ikke spilt noe for dem.

SANTIAGO: The Gathering live i Santiago, Chile, i september 2022. (Foto: Ruben Barros)

En del av sangene til The Kids ble oversatt både til svensk og engelsk, og i Sverige nådde faktisk «Hon är förelskad i lärar’n» andreplass på hitlistene i 1981. Særlig internasjonal suksess utover det ble det dog ikke. I Norge, derimot, hadde Flakne og Ingebrigtsen nok tro på The Kids til at bandet ble gjenforent i 1990, og deretter i 1996, 2007 og 2019. Hvilken betydning mener Silje at The Kids har hatt for norsk musikkliv?

– Siden jeg var såpass liten på den tiden, så jeg ikke det store bildet, men som jeg ser det nå i ettertid så betød det mye at de lagde en musikkvideo som ble vist på TV. Vi fikk se den på NRK i beste sendetid, og der sto han og var tøff i klasserommet overfor hun som var så oppgitt over ham. Akkurat den musikkvideoen tror jeg har hatt veldig mye å si. De bare hoppet i det og gjorde sin greie. Så har de gått videre til andre band, som ble mye større internasjonalt, men de var pionerer. Og jeg tror de har gjort mye for Trondheimsscenen, avslutter Silje Wergeland.