Anne Marie Almedal (Foto: Superstar.no)

Velvet Belly om terningkast, egenart og kvalitet

Bandet Velvet Belly har nettopp sluppet sin nyeste plate, som de rett og slett har kalt «Velvet Belly». Bandet har holdt på i over ti år, har turnert i inn-og utland, utgitt flere plater, men likevel vet ikke så mange hvem de er. Ballades medarbeider speidet etter bandets høygravide vokalist Anne Marie Almedal, men hadde ingen anelse om hvordan resten av bandet en gang så ut.

Kalender

Västanå Sessions

02/08/2024 Kl. 18:00

Hopalong AKA i bakgården på Folk

03/08/2024 Kl. 19:00

Oslo

Féile Oslo 2024

15/08/2024 Kl. 19:00

Oslo

Féile Oslo 2024 åpningskonsert

15/08/2024 Kl. 19:00

Oslo

Av Kyrre Tromm Lindvig

Da det viste seg at Almedal ikke kunne komme, tok det litt tid og detektivinnsats før Tor Henning Leh (gitar) – og litt senere Vidar Ersfjord (keyboard) – og undertegnede kunne sette seg ned ved et bord på Bristol i Oslo for å prate om bandet, deres nye plate og norsk musikk.

— Vi er vel litt ufrivllig anonyme, medgir Tor Henning. – Likevel føler vi iallefall at musikken vår er for alle, selv om en del kritikere har vært litt kjappe med å dømme vår musikk til å være litt for sær for almenheten – litt for lite kommersielt, rett og slett.

Har det vært slik helt fra starten?

— Ja, til en viss grad ihvertfall. Jeg synes det er uklokt å undervurdere folks smak, og det er jo et spørsmål om definisjoner, uansett.

Hvorfor er det fem år siden deres siste plate? Hva har dere bedrevet tiden med?

— Det er viktig å få med seg at vi har vært i en kontinuerlig skriveprosess. I tillegg har vi turnert mye, blant annet sammen med Biosphere. Og så har det tatt litt tid for å komme frem til et resultat som vi likte alle sammen, i tillegg til at vi også har brukt tid på å knytte til oss samarbeidspartnere. Alt dette, sammen med det faktum at vi alle har dagjobber i tillegg til å spille, gjør at ting tar den tiden det tar.

Er Velvet Belly perfeksjonister?

Tor Henning: – Ikke nødvendigvis, men vi er opptatt av helhet, at hver plate skal ha en gjennomgående høy kvalitet. Denne gangen er vi i hvert fall godt fornøyd. Platen er nok litt kompromissløs. Vi har dessuten ingen ambisjoner om å se oss tilbake. Vi lager ikke den forrige platen om igjen, selv om noen nok har ymtet frempå om at det er det de ønsker.

Er det dette inntrykket dere får av folk?

— Noen kritikere har nevnt det, selv om vi jo har fått gode kritikker jevnt over, både for denne og våre tidligere plater. Det er jo selvfølgelig en utfordring for en kritiker å skille mellom hva man får, og hva man forventer av en plate, av et bestemt band.

Dere har holdt på en stund. Det er ikke alle som har holdt ut like lenge?

— Det er en stund, ja. Vi har en veldig god kjemi innad i bandet, som gjør at vi overvinner eventuelle problemer. Anne-Marie har blant annet bodd fire år i Nederland, men vi har overlevd det meste. Vi har en klar formening om hva dette bandet betyr for oss, og vi spiller i Velvet Belly for vår egen skyld, ikke på grunn av kommersielle behov.

Men dere er vel avhengig av en viss kommersiell sukses, altså salgstall, for å kunne holde på med det dere gjør?

— Ja, det ser dårlig ut nå (ler). Men vi må fokusere på kvaliteten. Jeg synes synd på debutanter i dagens knallharde klima. De MÅ levere kjempehiter med en gang, ellers er det rett ut.

Deres respektive dagjobber gir dere vel også en viss økonomisk og dermed musikalsk uavhengighet, skulle jeg tro.

— Absolutt. Og våre arbeidsgivere, som spenner fra offshoreindustrien til NISS og Forsvaret, har vært veldig forståelsesfulle. Apropos NISS, vi spilte jo inn vår første plate der, dengang det het Norsk Lydskole. Erik Honoré gikk der dengang. Han har produsert alle våre plater, og er dessuten en barndomsvenn av meg, så vi går langt tilbake. Han har vært, og er, en viktig ressurs for oss.

Deres forrige plate ble forsøkt lansert stort, blant annet i utlandet. Hva skjedde?

Tor Henning: – Det var vårt forrige selskap, BMG, som forsøkte å vektlegge det kommersielle aspektet, de prøvde å synliggjøre oss. Vi fikk tatt noen hippe bilder, men det fungerte ikke noe særlig. Men det var en veldig lærerik tid for oss, selv om ting ble litt anderledes enn forventet. Men det er nå slik ting er.

Hva med den siste platen? Selger den bra? Eller er det for tidlig å si?

— Det er det nok litt tidlig å si noe om. Markedet er dessuten blitt vanskeligere, det er blitt enda viktigere å synliggjøre seg selv. Jeg er faktisk ikke helt sikker på hvordan vårt nåværende selskap, Playground Music, kommer til å gjøre det. Vi får se hvordan de jobber i forhold til BMG (ler).

For å skifte tema litt, hva synes du som artist om den debatten som raser omkring hele problematikken med nedlasting via Internett, kopisperrer på CD-er og ulovlig kopiering?

— Det er et vanskelig tema, men jeg tror det er viktig at alle berørte parter finner frem til en løsning sammen. Internett er kommet for å bli uansett, vi er nødt til å finne noe som alle kan bli fornøyde med, både selskapene, forbrukerne og utøverne.

På dette tidspunkt kommer keyboardist Vidar Ersfjord og slutter seg til vårt kaffeslaberas i bibliotekbaren på Bristol.

Dere har ingen bassist for tiden, hva gjør dere når dere skal spille live? Er det planer om turné, forresten?

Vidar: – Bill Gates spiller bass (ler).

Tor Henning: – Vi har brukt en del elektronikk live, men det gir også noen begrensninger i og med at vi liker å improvisere live.

Vidar: – Det blir sannsynligvis turné til høsten, og da vil vi nok ha med en bassist.

Tor Henning: – Vi kommer til å spille i Norge, og prøve å slenge oss med på noen festivaler utenlands. Det kommer litt an på hvoir mye oppmerksomhet vi får.

For å komme tilbake til byttet av plateselskap, er dere fornøyde med å ha gåt fra BMG til Playground Music?

Tor Henning: – Vi er veldig fornøyde. Vi føler at de forsøker å forholde seg til det samme kundesegmentet som oss.

Vidar: – Vi er kanskje litt smale, vi har alltid holdt vår kunstneriske frihet høyt. På Playground bestemmer vi ting selv – vi er jo ikke et 100% pop-band.

Når vi snakker om segmenter: Hvem er deres fans, hva er deres målgruppe?

Tor Henning: – Som jeg nevnte tidligere, føler jeg at vi passer for alle. Men problemet er at de artistene som blir fremstilt i media ofte ikke er representative for bredden i norsk musikk. Hvis alle tenker like «streit» hele tiden, så vil jo ikke musikken utvikle seg.

Hvem er det som kommer på konsertene, da?

Vidar: – Folk som liker å gå i dybden. Vi er nok krevende å lytte til, men vi har en trofast fanskare. Aldersmessig er det ganske blandet, ofte mange studenter.

I Aftenposten mandag stod det en undersøkelse som konkluderte med at norsk musikk som er blitt anmeldt i den siste tiden har fått ekstremt høye terningkast sammenlignet med utenlandske band. Har dere noen tanker om dette?

— Norsk musikk har alltid vært bra, men det virker som om bevisstheten omkring dette er høyere i dag enn for eksempel da vi begynte, mener Tor Henning. – Det gir norsk musikk økt selvtillit, og det gir mere slag, noe som er positivt. Men jeg har sett tendensen til at utenlandske klassikere noen ganger får relativt lave terningkast.

— Pink Floyds nyutgave av «Dark Side of the Moon» fikk en toer samme dag som vi fikk en femmer. Jeg synes iallefall at den er en god treer, ler Vidar.

Tor Henning: – Jeg har merket meg at Maria Arredondo får en sekser et sted og en toer et annet sted. Man begynner å lure litt på kriteriene…

Vidar: – Vi har jo faktisk alltid fått relativt gode kritikker. Det betyr vel at vi klarer å levere solid håndverk.

Tor Henning: – Dette med anmeldelser er et viktig tema, det betyr enormt mye for band.

Vidar: – Jeg synes at det er bra at man backer norske band, jeg!

Tor Henning: – Jeg er ikke enig at de bør positivt diskrimineres i anmeldelser av den grunn. Det viktigste virkemiddelet er at man innser at man kan radioliste norsk musikk, og gi dem almenn oppmerksomhet.

Siden vi ikke fikk spurt deg om det, Vidar, hva synes du om hele Internett- og piratkopieringsdebatten?

Vidar: – Det er jo vårt yrke å utgi plater, vi trenger å tjene NOE penger på dette! Men det har ikke vært noe problem enda, vi får se med denne platen, vår forrige kom jo i 1997, og da var ikke Internett på langt nær så utbredt som nå. Jeg tror vel egentlig at folk kjøper det de vil ha uansett. Vi ser jo at folk kjøper ting de har på LP på CD også.

Tor Henning: – Men jeg er litt usikker på om ungdommen har vent seg til at musikk er noe man får gratis. Vi er jo midt i tredveårene, vi har kanskje en litt annen innstilling til dette?

Hva synes dere om NOPAs svenske søsterorganisajons, SKAP, utspill om at man burde avgiftsbelegge de som faktisk tjener på at det lastes ned musikk på nett, nemlig teleoperatørene?

Vidar: – God idé, men det blir nok vanskleig å gjennomføre. Dette gjelder jo ikke bare musikk, det lastes jo ned software og masse annet også.

Tor Henning: – Høres ut som en bra tanke, vi trenger litt perspektiv på dette her. Internett forsvinner jo ikke om et par år.

Vidar: – Nei, antageligvis ikke…

«Velvet Belly» er bandets sjette album siden 1992, og ble karakterisert som «et sofistikert comeback» av Dagbladet. Aftenposten beskrev materialet som «stemningsfull og rytmisk popmusikk, hvor Anne Marie Almedals flotte stemme er selve bindemidlet i deres skiftende lydcollager». VG kalte dem på sin side «Norges kanskje mest undervurderte band», og omtalte platen som «en sober, vakker og innsmigrende miks av elektronisk og akustisk musikk».

— Veldig mange kommer neppe til å kaste seg over albumet «Velvet Belly», men det er fordi folk flest ikke vet hva de går glipp av, konkluderte Espen A. Hansen. Et begrenset opplag av platen inneholder en bonus-CD med tidligere uutgitt, remikset og reformulert materiale.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.