– Notodden Bluesfestival i pluss, men…
Notodden Bluesfestival melder i dag at 15-års jubileet til Notodden Blues Festival ble en stor suksess med hele 22 500 solgte billetter. I forkant av årets generalforsamling offentligjøres det samtidig et estimert årsresultat på 1,2 millioner kroner. Fast NBF-gjest Thomas Andersen mener at mange av grepene for å sikre overskuddet definitivt ikke var av det gode, og stiller seg kritisk til både fjerningen av gratiskonsertene og artistutvalget under årets festival. – Det virker som de ansvarlige for bookingen har glemt én kategori av publikum, nemlig de virkelig blues-interesserte, skriver han her.
NBF 2002 – ikke bare positivt
Av Thomas Andersen, Oslo
Kommentarer og uttalelser fra diverse hold i etterkant av Notodden Blues Festival (NBF) 2002 har nesten utelukkende vært positive. Mye av årsaken til det er at festivalen i år gikk med et solid overskudd. Overskuddet ble på 1,2 millioner kroner for årets festival. Jeg føler det er på høy tid med noen mer kritiske observasjoner. La det være sagt med den gang: Jeg er selvsagt glad for at bunnlinjen etter årets festival er positiv. Det sikrer videre drift og satsning på festivalen som er selve flaggskipet i blues-Norge. Men mange av grepene man måtte gjøre for å sikre overskuddet var definitivt ikke velkomne.
Min kritikk er todelt. For det første er jeg negativ til hvordan så godt som alle gratistilbud på konsertfronten i år var avviklet. Ingen gratiskonserter på Torget eller på den akustiske scenen, og prisen på bryggekonserten var skrudd opp. For å ta torget først. Jeg er på ingen måte enig i at dette fungerte godt. Greit nok at folk som ikke hadde billetter hadde et sted å gå på kvelden, men prisen å betale var et sentrum som ikke lignet grisen. Alt nipset som selges langs gågata er noe man motvillig er blitt vant til, men at selve sentrum i byen ble lokket hermetisk var stygt, ekskluderende og ikke i tråd med den ånden jeg forbinder med NBF. Hvor mye hadde man tapt på å holde de samme konsertene, men la torget være åpent og heller være fornøyd med de garantert formidable inntektene fra lsalget?
Når det gjelder den akustiske scenen og bryggekonserten, så er ikke hovedproblemet for meg at man tar inngangspenger, men snarere at man samtidig reduserer kvaliteten på konsertene. Utelukkende norske band på brygga og på den akustiske scenen er langt under pari i forhold til tidligere år. Det er mange gode norske band, men det blir ikke det samme som å se for eksempel Duke Robillard eller Terry Evans på brygga og Rishell/Raines eller Rory Block på akustisk scene. Festivalledelsen lurer seg selv ved å tro at opplevelsen blir det samme, spesielt når man må betale mer for den.
Det andre jeg reagerer på ved årets festival er utvalget av artister. Den store endringen i forhold til tidligere år var en markert satsning på toppen (store utenlandske artister) og (svært) mange norske band. Artister i midtsjiktet, det vil si spennende, utenlandske artister som ikke er kjent for allmuen og som sjelden får sjansen til å turnere i Norge, var det få av i årets program. Med det mener jeg artister som for eksempel Junior Watson (som var et gledelig innslag i årets program). Det virker som de ansvarlige for bookingen har glemt én kategori av publikum, nemlig de virkelig blues-interesserte. De som har sett Buddy Guy både en og to ganger før, som mener at Tony Joe White og Dr John ikke er av de mest interessante artistene på en blues festival (selv om de har blues-elementer i musikken sin) og som ser mange norske band både en, to og tre ganger ellers i året.
Jeg er selvsagt enig i at de gode norske bandene skal få muligheten til større eksponering på NBF, men i år var det for mye av det gode. Jeg mener, når Terry Lehns spiller som eneste band på Bellmann, representerer det et vannskille i forhold til å se for eksempel Groovy Eyes (fra Finland) og Tad Robinson/Alex Schultz på samme konsertsted slik jeg gjorde for to år siden. Fat Possum-pakka var en godbit i år, men ikke stor nok alene.
Ledelsen må huske på at det som bidrar til å gjøre NBF spesiell er summen av flere mindre ting. Muligheten til å få en smakebit av gode, internasjonale artister på en gratiskonsert, og den gode følelsen av at man på kvelden skal se et band man aldri hadde trodd man skulle få se i Norge, er en viktig del av helhetsopplevelsen for mange. Mange gjengangere som årlig drar til Notodden for å høre på blues snarere enn å drikke seg full med mer eller mindre tilfeldig musikk i bakgrunnen, mumlet i år og i fjor om at NBF ikke lenger er det samme.
Jeg vil advare mot å godte seg for lenge over at økonomien er god og flere solgte billetter enn noen gang osv. Følelsen av at man får det lille ekstra på NBF har vært viktig for å bygge opp det renommé NBF har nasjonal og internasjonalt. Hvor mange ganger har jeg ikke sett utenlandske artister kose seg på torvet, på Stua eller Tapperiet lyttende til en gratiskonsert? Ikke store muligheter for at noe sånt skulle skje i år. Det koster å være på toppen! Og jeg kan ikke skjønne annet enn at det må være en prioritet å beholde interessen fra de virkelig blues-interesserte, ikke bare de som kommer på tur.
For ordens skyld: Jeg er ikke så naiv at jeg ikke forstår at økonomi er avgjørende. Jeg forstår at man ikke kan drive med minus i årevis. Men vær klar over at det ikke er likegyldig hvordan sparetiltakene rammer. Jeg og mange andre merker veldig godt forskjellen. Det må være en balanse mellom økonomi og blues-idealisme, og i år vippet det etter min mening for mye mot økonomi. Kort sagt, NBF må igjen bli festivalen som gir en større opplevelse enn mylderet av andre festivaler. Når det er sagt, tror og håper jeg festivalledelsen trår til igjen og overrasker positivt neste år.
Ledige stillinger
Vennlig hilsen
Thomas Andersen
