Mørk realisme med Madrugada
Madrugada er tilbake med sitt tredje album. – Med våre to første album gjorde vi alt vi ønsket å gjøre i første omgang, og nå er vi fri til å gjøre hva faen vi vil, sier vokalist Sivert Høyem, som ellers mener at «Grit» er sterkt forankret i virkeligheten til bandet. Gitarist Robert Burås ser det slik: – Vi er utrolig sikre som band nå, og vet at vi kan spille hvem som helst av scenen.
Ballade har slått av en prat med Robert Burås (gitar) og Sivert Høyem (vokal) i Madrugada. Det nye albumet har fått tittelen «Grit», består av elleve låter, og byr på mye manende, mørk rockmusikk. Albumet er spilt inn i Berlin, og er mikset og produsert av Head, som tidligere har jobbet med bl.a. Giant Sand, Therapy? og PJ Harvey.
Robert Burås: – Mye av «Grit» er rett og slett inspirert av våre egne tanker om hvordan vår neste plate burde være. Vi skriver låter alle sammen, har hatt mye materiale å velge mellom, og har jobbet mye med soundet. «Grit» spenner fra fire spors demo-opptak, der alt er overstyrt, til nokså nøyaktig utarbeidede ting. Det er en ganske hard plate, med mye rastløshet og desperasjon over seg. «Grit» handler mye om å komme hjem, og hvordan man dealer med hverdagen.
Sivert Høyem: – Noe av materialet her er blant det mest ekstreme vi har gjort. I studio må man bare forsøke å holde på noe av den følelsen man opprinnelig kicket på i øvingslokalet og på demo-versjonene.
Høyem skryter av jobben som produsent Head har gjort, i samarbeid med bassist Frode Jacobsen. Høyem, Burås og Jacobsen er nå de eneste gjenværende medlemmene, etter at trommeslager Jon Lauvland Pettersen valgte å si takk for seg. Ny mann bak trommesettet er Simen Vangen, mens Rob Ellis, som også har jobbet tett med PJ Harvey, er en av flere gjestemusikere.
— «Grit» er som Robert antydet en veldig direkte og personlig plate, som er sterkt forankret i virkeligheten til oss tre som er igjen i bandet, mener Sivert. – «Grit» har virkelig fingeren på pulsen, og er ikke så drømmende og vag som noen av våre tidligere utgivelser. Med «personlig» mener jeg forresten ikke bare tekstene, som kanskje først og fremst har åpenbar betydning for meg. Vi legger nok forskjellige ting i denne platen, alle sammen, men jeg er ganske sikker på at vi opplever den like intenst.
— Jeg hadde selv en veldig ekstrem opplevelse i løpet av innspillingen, forteller Robert. – Kjæresten min havnet plutselig på sykehus, og var ganske nær ved å dø, og måtte gjennom heavy kirurgi. Sånne opplevelser kan slå alle veier i forhold til det kreative. Det var akkurat da vi skulle legge siste hånd på albumet – og jeg valgte å gjøre ferdig gitarpartiet på ”Got You”, med alt hva jeg følte der og da.
Madrugada har på verdensbasis solgt rundt 250 000 eksemplarer av sine foregående utgivelser, og har for lengst etablert seg som en nokså ruvende størrelse her hjemme.
— Jeg vet ikke om det finnes noen band her hjemme som er direkte inspirerte av oss, sier Sivert. – Jeg tenker sjelden over det, med mindre jeg ramler over en anmeldelse der det står at noen høres ut som Madrugada på en dårlig dag eller noe. Sånne greier er uansett ganske pussig – vi ble jo selv tillagt alle mulige referanser i starten. Vi har alltid følt oss mest beslektet med den mørkere, mer dramatiske rocken, som The Gun Club, The Fall og The Cramps. Vi er blitt vant til å ha en viss posisjon, og kjenner litt på det, men i en positiv forstand, tror jeg. Det var vel noen litt klamme øyeblikk da vi skulle i gang med forarbeidet til «Grit», men egentlig ble vi aldri nervøse. Med våre to første album har vi gjort alt vi ønsket å gjøre i første omgang, og er egentlig fri til å gjøre hva faen vi vil.
— Det har mye med selvtillit å gjøre, istemmer Robert. – Vi er utrolig sikre som band. Vi vet hvor vi har hverandre, og vet at vi kan spille hvem som helst av scenen. På vårt beste besitter vi en utrolig felles kreativ energi.
Tittelen «Grit» er hentet fra en bok av Henry Miller, og samtalen vår dreier snart innom politikk, litteratur og tekster.
— Folk kan spørre om vi har politiske tekster, noe jeg synes er vanskelig å svare direkte på, sier Sivert. – Gjennom det personlige klarer vi kanskje å skildre samtiden. Jeg liker å kalle stilen vår for «mørk realisme». Jeg tror vi har en del bra observasjoner i tekstene våre – ting som folk kan kjenne seg igjen. «We could steal away, but it’s not gonna happen», er en av linjene fra åpningslåten «Blood Shot Adult Commitment». Den tror jeg oppsummerer ting ganske bra.
Under innspillingen av «Grit» dukket Høyem ned i Jens Bjørneboes «Bestialitetens historie», og han er ellers svært begeistret for serien med pornografiske klassikere som bl.a. Spartacus og Kagge Forlag har lansert.
— Den klassiker-serien på Kagge er noe av det mest positive som har skjedd norsk litteratur på mange år. Det er besynderlig at en så sentral del av menneskenaturen skal forties.
Madrugada legger ut på en stor turné 3. november, og står deretter på frem til like oppunder jul.
— Vi tar Europa først, så Norge får den raffinerte utgaven.
Frode Jacobsen har en god stund bodd i Berlin, der Madrugada har en solid fanbase. Sivert Høyem dro i sin tid tilbake til Nord-Norge, og slang med leppa om alt han ikke likte med hovedstaden, som han nå motvillig har vendt tilbake til.
— Den kritikken står jeg for fremdeles. Det er et nederlag å være nødt til å bo i Oslo.
«Grit» slippes 21. oktober, og er utgitt på Virgin.
Ledige stillinger
Kommunikasjonsrådgiver/ medarbeider i 60% stilling
Norsk Viseforum (NVF)Søknadsfrist:11/11/2024
Doktorgradsstipendiat i kunstnerisk utviklingsarbeid innen opera
KHiO OperahøgskolenSøknadsfrist:01/12/2024
Scenetekniker/ snekker
Operaen i KristiansundSøknadsfrist:20/10/2024
Fem ledige stillinger
Kristiansund kulturskole og Operaen i KristiansundSøknadsfrist:20/10/2024
Journalist/redaktør til vikariat
Kontekst / Creo - forbundet for kunst og kulturSøknadsfrist:13/10/2024