Hvordan opplever nordmenn balkanmusikk sammenliknet med folk fra Balkan? Det var temaet for masteroppgaven til Sigurd Jovik Bræin i musikkvitenskap ved Universitet i Oslo. For å finne svaret tok han utgangspunkt i klubbkonseptet Balkan Beat Party Oslo, drevet av tysværingen Svein Erik Håkonsen.
Hans hovedfunn var at nordmenn og folk med røtter i Balkan opplever balkanmusikken helt forskjellig, og at det er umulig å forutse hvordan publikum opplever musikk.
– Klubben har en egen norsk avgrensing (musikken er formatert med norsk blikk. red.anm). Det er ikke feil, men det dekker heller ikke all musikk fra Balkan. Det er en tendens til at musikken kan bli mer Balkan enn dagens musikk på Balkan. Det er de mest eksotiske sidene og de mest fremmede elementene som fremheves. I dag hører ungdommen der vanlig, vestlig listemusikk, men det er ikke like spennende for oss, sier Bræin.
Ifølge Bræin er det dermed foreldre- og den eldre generasjonens musikk som løftes frem, i mer eller mindre remikset drakt. Dette tror han skyldes en allmenn tendens til å se andre kulturer som mer statiske enn ens egen.
– Balkanere som kommer for første gang på Balkan Beat Party kunne forvente å høre den musikken de selv forbinder med stedet, og oppleve at dette er ikke Balkan slik de kjenner det. Samtidig opplever de som går der mye at det er musikk de gjenkjenner, og på det viset blir det en gjenoppdagelse av egen kultur. Det blir deres musikk.
Fyll og fest
Geografisk sett strekker Balkan seg fra Hellas gjennom Albania, landene i eks-Jugoslavia og til deler av Romania og Bulgaria. Dette er et stort område med flere ulike parallelle musikktradisjoner, og til dels turbulent historie. Bræin mener at dette bidrar til at selve begrepet balkanmusikk er problematisk, i det at det umulig kan favne alle aspekt ved regionens musikk. Det er dermed en betegnelse som krever ytterligere beskrivelse for å kunne brukes, samtidig som mange i Norge har mer eller mindre samme oppfatning av at man med «balkanmusikk» sikter til noe vilt og heftig.
– Generelt forbindes balkanmusikk med sigøyner- og festmusikk, og mye alkohol. Det er ville trompeter og dansing på bordet. Musikken omtales gjerne som rå, utagerende intens og grensesprengende. Jeg tror ikke jeg har møtt noen som har klart å stå stille til denne formen for musikk, sier Brein
I oppgaven deler han musikken fra området i fire kategorier: Popmusikk fra Balkan-landene, folkemusikk som omfatter både den tradisjonelle, den kommunistisk arrangerte og bryllupsmusikken som oppsto i protest i til sistnevnte), sigøynermusikk, og Balkan beat, som er en elektronisk sjanger oppstått i Berlin de siste par tiårene. På Balkan Beat Party Oslo er alle sjangre representert, men mest sentral er den dansevennlige sigøynermusikken som ble kjent i vesten etter Emir Kusturicas filmer.
Tilgjengelig for nordmenn
Svein Erik Håkonsen, eller Prinsen Paulista som han kaller seg i klubbsammenheng, er klar over kritikken mot musikkutvalget, og da særlig den som går på overvekten av serbisk- og sigøynermusikk. Han forklarer utvalget med at det er denne musikkformen som får folk ut på dansegulvet, og at det ikke handler om at han ikke er oppmerksom på den roligere, mer trekkspill- og gitarbaserte musikken fra for eksempel Bosnia.
– Min første tanke var at dette skulle være en bygdefest, og så ville jeg finne ut hvordan jeg skulle gjøre dette mest mulig nært for et norsk publikum. Det er folk fra Balkan som sier at dette ikke har noe med Balkan å gjøre, og de kommer ikke til klubben. Men så er det de som skjønner at det er en norsk klubb, med norsk DJ, som ønsker å gjøre balkan- og sigøynermusikken tilgjengelig for nordmenn, sier Håkonsen.
Han forteller videre at han allerede første kvelden, i 2007, da det ved en tilfeldighet også var engasjert et liveband, bestemte seg for at det hver gang skulle spilles levende musikk. Et av formålene ble dermed å være et klubbkonsept som gir en scene til skandinaviske balkanband, blant annet fordi det finnes en rekke tilstelninger igangsatt av eks-balkanere selv.
– Det er ikke så mange norske band, men flere svenske, finske og danske. Det er ikke alltid helt gjennomtenkt hvilket navn jeg velger, utover at jeg vet at det eller det bandet gir en veldig kul fest, gir av seg selv på scenen og at det blir bra uansett. Det er den energien det handler om, og kontakt med publikum. Det skal gi en følelse av å være på Balkan.
Håkonsen tror det er nesten uvesentlig hvem han inviterer så lenge det er et ompa-band, med blåserekke. Men det er selvsagt slik at det er verdensstjernene som trekker mest folk. Likevel er det altså ikke band fra regionen som er viktig for ham å få frem, men den lyden man kan forbinde med området. For ham er det ikke sånn at lydbildet må inneholde blåsere, men han tror nordmenn forventer å få høre blåseinstrumenter. Det er også erfaringen fra bookinger av band som gjør blåserfri dansemusikk. Publikum liker det, men tilbakemeldingene er at det ikke er det samme drivet som det klubben leverer til vanlig.
Krevende sjanger å spille
Et av få norske band som har spilt på klubben er Oslo Balkan Band. Bassist Fredrik Eide Nilsen mener sjangeren er like vanskelig å definere som jazz. Men han vil likevel si det finnes noen fellestrekk.
– Det er stor variasjon, men det handler stort sett om hvilke skalatyper som brukes. Det er også teknisk krevende å fremføre, ofte med utstrakt bruk av ornamentikk, sier Nilsen.
Han mener sjangeren er krevende for en utøver blant annet fordi det harmoniske grunnlaget ofte er enklere enn i annen musikk. Det brukes ofte tre akkorder og tilhørende skalaer, noe som gjør at han må tenke annerledes når han improviserer.
– Jeg har i hovedsak jobbet med musikk fra Bulgaria og Makedonia. Der er det veldig vanlig med asymmetriske taktarter, og det gir helt nye utfordringer. I stedet for jevne grupperinger blir takten delt i korte og lange slag. Dette er vanlig i dansemusikken fra det området, og jeg bruker mye tid på å studere dansevideoer for å lære grupperinger og få det til å flyte jevnt.
Oslo Balkan Band opptrer for øvrig for både balkanske og norske forsamlinger. Nilsen er til dels enig med Sigurd Jovik Bræins funn i masteroppgaven. Men han opplever i større grad at mottakelsen er avhengig av setting. I det legger han at de som har vokst opp med sjangeren har en langt mer fysisk og feststemt tilnærming enn flertallet av norske publikummere.
Forventningene styrer
Dette er også noe Bræin diskuterer i oppgaven. Han er oppmerksom på at et utvalg bestående av seks informanter som alle er faste gjester på den månedlige osloklubben ikke dekker hele feltet. Men han argumenterer for at det ble et spørsmål om avgrensing, både for å kunne si noe om fenomenet balkanmusikk spesielt, men også lyttererfaringer generelt.
– Jeg fant at foroppfattelsen av arrangementet preget opplevelsen. De norske klubbgjestene forventet festmusikk, mens gjestene fra Balkan hadde flere referanser i musikken enn det de hørte på klubben. Samtidig forsterket vektleggingen av det røffe, heftige og virtuose de stereotype forestillingene, og klubbkonseptet appellerer dermed mer til dem som ikke kjenner så godt til musikken. Noe som gir den sirkelvirkningen at det nå er et flertall av nordmenn blant gjestene.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
Ballade video: Trygghet og kontroll
På utstilling med Himmelleite, Luna Mare, Andie Loui, Maizu & Richard, Kristine Blir Rapper, Kamelen, Rule Of Two og Clawfinger.
Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
Ballade på Tidsskriftbonanza: Samtale med Peter Case & Sid Griffin
En sjelden mulighet til å møte to amerikanske legender, når Balladeskribent Arvid Skancke-Knutsen snakker med Peter Case & Sid Griffin på Deichman Grünerløkka torsdag 5. mars.
