«Historien om norsk rocks største tullebukker og døgenikter»
Bjørn Malmåsen var i sin tid medlem av smått legendariske Gummgakk A/S – et band som vokste ut av pønk- og nyveiv-scenen her hjemme, men som til sist pakket utstyret «på tilhengeren bakpå keyboardistens Lada, og putret gjennom tåka hjem til Oslo og inn i evigheten». Men takket være «Norsk Rocks Historie» fikk bandet endelig sine to-tre sekunder på norsk fjernsyn – tyve år etter.
Av Bjørn Malmåsen, musiker
Mangt (for et snodig ord) kan sies om serien om norsk rock. Noen har blitt «eitrainnes førbainna» av å ha blitt utelatt helt eller delvis. Det er ikke vanskelig å forstå dette. Artister som var DER da det skjedde har nødvendigvis en helt annen oppfatning av virkeligheten enn den som blir presentert på skjermen. Jeg kan lett forestille meg frustrasjonen: «Men det var jo ikke sånn! Det var SÅNN!»
Jeg skal ikke blande meg inn i debatten om Cool Cats og Alex og AKP og Pussycats, grunnen til dette innlegget er at tv-serien har gjort DENNE personen glad! For første gang har bandet jeg var en del av i årene 1978-81 fått våre sekunder på NRK! Ikke mange, sannsynligvis 2-3, men dog…..!
Helt konkret hadde det seg slik at coveret til vår eneste singel ble vist flagrende ned i en haug med andre singelcovere (coveret landet oppned, men hvor mye kan man forlange?) som så ble liggende på et NRK-bord. Riktig vakkert! Tatt i betraktning vår beskjedne plass i historien, var dette glimtet av et singelcover oppned helt i tråd med hva man kunne forvente.
Hvis du ikke allerede har gjettet det, snakker jeg (selvsagt) om Oslo-bandet Gummgakk a/s. Vi «herjet» i 3 hektiske år rundt 1980, iført dameklær, kjeledresser, barberskum og dykkerdrakter. Det var «ungdommelig galskap» koblet med guddommelig latskap. Latskapen førte forøvrig til bandets kollaps i 1981. For å si det med Winston Churchill (lett omskrevet): «Aldri har så mange gjort så lite ut av så mye» For vi hadde alle muligheter: Nye Takter (da i særdeleshet ordkunstneren Jan Arne Handorff) trykket oss til sitt bryst, vi fikk flere helsider og én forside, vi var på «topp 5» i NM i rock (hmmmm) i 1979 og 1980, i det hele tatt så fremtiden så lys ut at vi en periode måtte gå med sveisebriller!
Men nei. Vår sløvhet og slapphet ga seg mange rare utslag. Vi hadde for eksempel en avtale med Bjarne Grevsgaard i NRKs Etter skoletid om å spille live på radio! Da vi møtte opp uten instrumenter og utstyr fikk vi bare beskjed om å gå hjem. Hvilket vi gjorde.
Etter en spillejobb i Askim fikk vi en entusiastisk journalist etter oss som ville ha et intervju. Vi avtalte dette, og skulle møte ham lørdagen etter. Dette glemte vi, og journalisten dro hjem etter å ha ventet en times tid. Vi trakk på skuldrene og tuslet videre mot
undergangen.
Sommeren 1980 spilte vi inn vår «legendariske» singel «Fiskemølje/Jungeltransport del 2a» hos Claes Neeb i Halden. I hagemøblene utenfor studioet satt Tom Skjeklesæther og Young lords og snakket om at de skulle dra å kjøpe vin. Og det gjorde de.
Singelen solgte sånn cirka, gitaristen vi hadde med (Jon Berg, of «Road»-fame) hadde mange år senere fortsatt en kartong singler på loftet. Ikke som investeringsobjekt, men som en stadfestelse av den Gummgakkale sløvhetsteori.
Vi hadde vår siste spillejobb i januar 1981, på en uspesifisert plass i Porsgrunn, et arrangement kalt «Rock for st.Joseph» I god Gummgakk-ånd avsluttet vi opptredenen med å skru av mic´en akkurat da konferansiéren var midt i en appell til publikum om å gi oss litt ekstra appalus så vi kanskje ble fristet til å ta et ekstranummer. Nei takk!
Ledige stillinger
Vi pakket utstyret på tilhengeren som hang bak keyboardistens Lada og putret gjennom tåka hjem til Oslo og inn i evigheten.
Gummgakk er selvfølgelig spredd for alle vinder i dag. Noen av oss driver med regnskap, andre driver cafévirksomhet, noen har stabler med unger, atter andre bor på landet og knerter småved mens en nedstøvet Gibson Les Paul forvitrer på loftet.
Hvor mange SÅNNE band har ikke Norge hatt? Dét ville blitt en lang fjernsynsserie! «Historien om norsk rocks største tullebukker og døgenikter»! Jeg tror jamen jeg skal selge det konseptet til NRK i morgen den dag……. eller kanskje til uka…….. eller….. jeg skal i alle fall helt sikkert kanskje vurdere å ringe dem og lufte ideen…..muligens.
Vennlig hilsen Bjørn Malmåsen, p.t bassist i Willy B & the spyflies, og bassist på Jonny Hides kommende solo-CD
