Gnistrende norsk rock til India
Rikskonsertene eksporterer Norsk hardrock til Asia – 17. februar spiller Alarmprisvinnerene El Caco på Indias største rockefestival: The Great Indian Rock Festival. El Caco skal spille på– på samme scene som WE besøkte i fjor, til stormende jubel fra 8000 publikummere. – Jeg er rimelig sikker på at også El Caco kommer til å trekke fulle hus, forteller Rikskonsertenes Vidar Skeie. Men platesalget blir det nok så som så med: – Man kan regne med å selge en hel masse piratkopier. Det indiske markedet består nesten utelukkende av piratmusikk, forteller WE-manager Vegard Strømsodd. Han anbefaler også El Caco å holde avstand til mikrofonene: Infrastrukturen er så elendig at band risikerer å få støt hvis de kommer for nære elektrisk utstyr.
Av Knut Steen
Med støtte fra Utenriksdepartementet sender Rikskonsertene Lillestrøm-bandet El Caco til India for å spille på Indias største rockefestival den 17. februar.
— Dette blir veldig spennende. Det er en helt ny kultur og alt er forskjellig, sier gitarist Anders Gjesti.
Under Alarmprisutdelingen i slutten av januar tok El Caco med seg trofeet for beste metalskive med ”The Search”. De tre bandmedlemmene har holdt sammen siden 1998. Så langt i karrieren har de rukket å gi ut tre album: ”Viva!”(2001), ”Solid Rest”(2003) og ”The Search” (2005).
Inspirert av Norge
Etter at The Great Indian Rock Festival kunngjorde at El Caco skal spille på årets festival, har demoene fra indiske metalband strømmet inn.
— Jeg har fått flere mailer og demoer fra band der nede som gjerne vil spille oppvarming for oss. I det siste har jeg hørt en del på dem og det som slår meg er at de låter veldig nordisk. Mange av dem er tydelig inspirert av det som foregår her, forteller Gjesti.
Treffer bredere
El Caco håper musikken slår an hos publikum, og mener at den nyeste plata appellerer til et større publikum enn de to forrige.
— Med ”The Search” treffer vi litt bredere. Nå når vi ut til både metal-folket og rockerne, konstaterer gitaristen.
Blytungt
Da El Caco dro på Norgesturné i 2003 var hardrockbandet det tyngste Rikskonsertene hadde turnert her til lands. Nå blir de det tyngste bandet Rikskonsertene sender til India.
Rikskonsertene har et stort musikksamarbeid med India. Tidligere i februar i år var forestillingen ”Jazzfigur” med Knut Alfsen, Tore Brunborg, Terje Gewelt og Espen Ruud på skolekonsertturné. Rett før jul var jazzbandet The Core på Indiaturné med til sammmen 5.500 tilhørere. Stjernefiolinisten Arve Tellefsen har også et godt grep om det indiske publikum. Hele 3.000 kom for å høre nordmannen spille.
Ledige stillinger
Tror på fullt hus
I fjor var også rockebandet WE på miniturné til India. Rikskonsertenes Vidar Skeie forteller om en meget hjertelig mottakelse:
— WE fikk en overveldende respons, jeg tror El Caco også kommer til å slå veldig godt an. I India er man veldig interessert i vestlig rock om dagen, spesielt metal, forteller Skeie:
–Inderne har foreløpig ikke det samme referansegrunnlaget som man har her hjemme, så lokale band kan ofte høres ut som en blanding av Guns’n Roses, Nirvana og indisk popmusikk, som er mye Bollywood.
Den sossete rocken
El Caco skal også spille på den samme festivalen som WE gjestet i fjor. Med 7-8000 mennesker foran den største scenen er The Great Indian Rock Festival Indias definitivt største for sjangeren, selv om vestlig rock fremdeles er for ”nisjemusikk” å regne i India:
— Rock’n roll har på en måte blitt universitetsungdommens ”high class”-greie, et motstykke til den tradisjonelle bhangraen eller Bollywood-filmmusikken, der filmstjernene ofte er vel så berømte for musikken de fremfører på lerretet, forteller Skeie:
— Noe av problemet er at India mangler mye av infrastrukturen for å holde rockekonserter: I New Dehli er det for eksempel bare 2-3 klubbscener, hvorav én – den El Caco skal spille på etter festivaljobben – er brukbar.
Gnistrende klubbkonserter
Manageren til WE, Vegard Strømsodd, er for tiden i London med Serena Manneesh. Men han husker godt turen til India i fjor:
— Det var moro, mye kaos, en helt annen kultur og slett organisering. Men arrangørene gjorde så godt de kunne. Strømsodd husker også godt den ”brukbare” klubben Skeie nevner:
— Når sikringsskapet er en koblingsboks er det lurt å ha sikkerhetsavstand til mikkene for å ikke få støt. Det var faktisk satt opp fysiske sperrer mellom mikk og musiker. Da vi sikkert så litt overraskede ut, lo arrangøren bare. Han fortalte at de hadde hatt en svensk jazzmusiker innom litt tidligere: Han hadde fått støt hver gang han tok i strengene. Så dette var helt normalt.
Utbytte?
På spørsmål om hva bandet har fått ut av India-turen, tar Strømsodd en ørliten tenkepause før han svarer:
— Tja, vi har hatt ganske mye aktivitet på forumet til WE fra indiske servere. Ellers var det fint som en inspirasjonstur, i tillegg til at vi fikk tatt en del video og bilder som vi har fått god bruk for senere. Bandet ble intervjuet av over 50 medier, men vi har vel ikke fokusert så mye på å følge opp India i etterkant, forteller Strømsodd.
Bare én CD
India er beryktet for et meget utstrakt piratmarked på både film og spesielt musikk. Kan et norsk rockeband regne med å utrette noe som helst i det indiske platemarkedet?
— Man kan regne med å selge en hel masse piratkopier. Det indiske markedet består nesten utelukkende av piratmusikk. Det er ikke stort man kan gjøre med det, annet enn å forsøke å se det positive aspektet: Hvis musikken blir tilgjengelig for veldig mange, har man også desto flere potensielle live-publikummere til senere.
Så vitsen om at alt som skal til for total spredning på det indiske markedet er ”en kasett” er kanskje ikke så langt unna sannheten?
— Jeg ville nok heller satset på en CD. Men nei, det er vel ikke så veldig langt unna sannheten.
El Caco er: Øyvind Osa – vokal og bass, Anders Gjesti – gitar, Thomas Fredriksen – trommer
