ISÁK har nettopp gitt ut andrealbumet, Roasut. (Foto: Patrik Westli)

Gjennomherdet aktivist

Bandet ISÁK er klar med sitt andre album, «Roasut». Tematisk tar det for seg tap og trusler i våre liv og dagens samfunn. Frontfigur Ella Marie Hætta Isaksen er kjent for sitt store samfunnsengasjement, og er klar for nye kampsaker gjennom musikken.

Kalender

Operapub på Grønland Boulebar

24/02/2024 Kl. 19:00

Oslo

Islandsk utbrot i Bergen

24/02/2024 Kl. 18.00

Vestland

Opera og Gourmet på Ekebergrestauranten

28/02/2024 Kl. 18:00

Oslo

DUESUND

28/02/2024 Kl. 20:00

Vestland

Intervjuet med Ella Marie Hætta Isaksen kan du lese både på nordsamisk og norsk.

– Det vanskelige andrealbumet? Ella Marie Hætta Isaksen smaker på påstanden. Så ler hun litt før hun feier påstanden under teppet med et klart nei. Dette andrealbumet har slett ikke vært så vanskelig.

– Det er det eneste fine med pandemien – vi har hatt tid til å lage musikk. Faktisk har det vært en fin tid å lage musikk. Denne musikken og plata kommer fra et selvsikkert sted. Vi står rakrygget bak dette. Vi har hatt fire år sammen som ISÁK, og det er stor forskjell på oss nå og da. Da famlet vi litt i det, forsøkte å finne summen av oss tre. Nå er vi mer etablert med vårt sound og lydbilde, utdyper hun.

ISÁK på Blå under Oslo World 2018 (Foto: Simen Omland)

ISÁK omtales som et band i sjangerne elektropop og elektronisk joik, og består av Daniel Eriksen, Aleksander Kostopoulos og altså Ella Marie. Hun braste inn i den norske offentligheten med seier i NRKs Stjernekamp i 2018, men hadde før det gjort seg bemerket i det samiske musikklivet blant annet gjennom seier i Samisk Melodi Grand Prix i ung alder. Hun vant med en sang hun i dag omtaler som «latterlig klissete».

Men nå er det altså andrealbumet til ISÁK det handler om. Et album de har kalt for Roasut, noe som kan oversettes til «stormer». Det kan beskrive tap og trusler i livene våre, men også globale miljøkatastrofer. Dette er utgangspunktet for låtene som tar oss med til kampene vi står i som mennesker.

Roasut handler egentlig om alt man er redd for!
– Intet mindre, altså?

For meg er den samiske smerten tyngst.

Ella Marie utdyper igjen.
– Altså.. det er mye i dag som er overveldende for mange. Vi ville skrive et album som adresserer disse store tankene, men samtidig ønsker vi å være håpefulle. Vi må jo gi håp. Selv er jeg redd for at det samiske skal lide enda mer, kanskje forsvinne. Jeg er redd for miljøet og klimaet vårt. Jeg er opptatt av Black Lives Matter-bevegelsen. Og pandemien. Det er så mange trusler i dag. Men for meg er den samiske smerten tyngst. En nedarvet smerte som ligger i ryggmargen etter en lang historie med undertrykkelse av samene. Fortsatt må vi daglig ta et oppgjør med dette fordi presset fra storsamfunnet øker hver dag.

Hun kommer inn på reindrifta. Den samiske næringen som trues og drives fra skanse til skanse. Klimautfordringer. Tap av beiteland til hytte- og veiutbygginger, vindkraftverk, gruver. Miljøverneren Ella Marie tar et magadrag.
Roasut! Reindrifta trues av «roasut» hele tiden. Næringen og reindriftsutøverne står i mange stormer; psykiske, praktiske, klimatrusler, juridiske. Selv for meg som er same utenfor reindrifta oppleves truslene mot reindrifta personlig. Jeg vil være en alliert til reindrifta og kaste lys på hvor utsatt den næringen er.

Ella Marie har uredd vist sitt store samfunnsengasjement knyttet både til vold i nære relasjoner, samiske rettigheter, klimapolitikk og Black Lives Matter. For å nevne noe.
– Jeg ble tidlig advart mot å være en kvinnelig, sinna artist. «Det selger ikke», ble jeg fortalt. Jeg slet virkelig med å forene mitt samfunnsengasjement med musikken. Men det er jo helt umulig for meg å holde kjeft!
Hun drar på smilebåndet.

Det har vært helt latterlig mye hets!

– Og så viser det seg å være bra, folk liker det. Folk styrer unna det overflatiske, sier hun. Hun mener at man ikke nødvendigvis må rope høyt og høyest, men man må gjøre det man kan. Ella Marie er oppvokst med politiforeldre i Tana, Finnmark. Hun ser tilbake på en oppvekst der det var naturlig for henne å si ifra.
– Jeg har vært heldig som har fått lov til å øve på å si ifra. Ikke alle har den muligheten. For meg er det blitt naturlig å drive kampene.

Og det har blitt noen kamper. I full offentlighet, i landsdekkende medier. Jovisst har det vært stormer, roasut. Harde runder i mediene. Det har handlet om stereotypier, definisjonsmakt, joika-boller, vold i kjæresteforhold, naturvern.
– Det har vært helt latterlig mye hets! Men jeg kjenner at jeg trengte disse rundene, for nå er jeg gjennomherda. Jeg har fått meg en skikkelig rustning og går uredd inn i kampene. Fortsatt. Og kanskje mer uredd enn noen gang. Ringen er sluttet, jeg er herda.

Førstealbumet het Ealán. Jeg lever. Dagbladet kalte det for et uredd debutalbum der Ella Marie har noe viktig å melde. Ealán var i følge artisten et «oppgjør med et samfunn som fremdeles er gjennomsyret med fordommer mot etniske samer». Og anmelderen mente bandet har en viktig stemme i samfunnsdebattene. Med dette andrealbumet fortsetter samfunnsengasjementet, selv om hun sier hun innimellom har lurt på hvordan det lar seg gjøre å kombinere aktivisme med musikk og poesi.
– Dette er helt klart en fortsettelse fra førstealbumet, der man så vidt kan ane kampviljen som den gang var mer feministisk rettet etter å ha opplevd vold i kjæresterelasjon. Det måtte ut, men nå er jeg ferdig med det. Selv om feminisme er riktig og viktig, løfter vi nå blikket utover og fremover.

For henne er musikk terapi, og hun skriver for å bearbeide personlige ting. Fremme temaer hun engasjeres av. Og det er nok å skrive om, mener hun. Artisten engasjeres for eksempel av det politiske USA.
-Jeg er lettet etter USA-valget. Verden ser ut til å bli litt lysere, litt lettere. Black Lives Matter-bevegelsen inspirerte til en låt som er på albumet. «Fighter», heter den. Rasisme finnes overalt, også i Norge, og det må vi ikke underslå. Vi må alle stå opp for det man tror på, alle må med! Vi må være solidariske og verdsette mangfoldet. Ulikheter gjør alt vakrere, mener Ella Marie.

Litt alvor før hun igjen smiler sitt karakteristiske smil, litt skjevt, lurt og lunt.

Jeg forstår ikke at hun klarte å stå der alene. For en styrke!

Ella Marie om Mari Boine

– Du vet…det er ikke stormer bare i samfunnet. Det finnes absolutt stormer i kjærlighet også. Om å miste perspektiv. På Roasut er det to låter utelukkende om min store kjærlighet.

En annen hun nærer dyp respekt for, er Mari Boine. Her har hun hentet mye inspirasjon til sine valg.
– Hun har tort og orket å stå i de vanskelige tingene. Og hun var ikke så heldig å ha masse folk i ryggen. Jeg forstår ikke at hun klarte å stå der alene. For en styrke! Det ser jeg virkelig opp til.

Musikalsk vokste Ella Marie opp med samisk musikk, samisk på radioen. Hun tenkte tidlig at samisk musikk faktisk lar seg gjøre, og skrev sin første sang som 11-åring.
– Å stå på scenen er en stor del av meg og min identitet. Å ikke kunne spille for vårt publikum på grunn av pandemien, har vært krevende. Trodde nesten det skulle ta livet av meg.

Hun forteller om avlyste spillejobber og turneer. Det tærer på gnisten og humøret.
– Det er et savn og tomrom i livet, men jeg fokuserer på at det blir bra igjen og at vi skal få spille igjen. Det skal vi glede oss til.

ISÁK på konsert under Oslo World i 2018, på klubben Blå. (Foto: Lars Opstad)

Nylig så hun en parodi på seg selv. Hun ble parodiert som en skikkelig hissigpropp som kjefter og smeller i mediene.

At musikken tok meg er den største gaven.

– Jeg tenker det er verre ting man kan være! Ella Marie drar på smilebåndet igjen. Hun understreker at hun er bevisst på hvem hun er, også musikalsk. Mange artister, samiske, vegrer seg for å bli stemplet som nettopp det: en samisk artist. Redde for å bli plassert i en bås. Slikt plager ikke Ella Marie.

– For meg dreier det seg om bevisste valg slik at jeg har kontroll på hvilken bås jeg er i. Og jeg trives godt i min bås. At musikken tok meg, er den største gaven. Det er et behov og noe jeg i dag er takknemlig for.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.