Av Knut Steen
Da CC Cowboys sa takk for seg i 1998, skulle de bare gjøre en avskjedsturné før de ga seg.
Resultatet ble 70 konserter.
Eksistensialismen i vold
I 2003, etter to soloskiver, samlet primus motor Magnus Grønneberg sammen en halvny besetning til utgivelsen ”Lyst”. Her møtte publikum et mer modent CC Cowboys. På bandets ukesferske plate, ”Evig Liv”, går Grønneberg videre på den voksne, litt mer alvorlige tonen.
Men dette er ikke ment å være noen pessimistisk utgivelse, forteller Grønneberg:
— Dette er en slags eksistensiell skive. Jeg ville gripe fatt i den lille daglige verden jeg lever i, og dvele ved detaljene. Tittelen henspiller ikke på at CC Cowboys har evig liv, den handler om at det er visse ting i alles liv som blir evige for oss. Ting man har sett eller opplevd hundre ganger før, nære ting som sniker seg under huden på oss. Det er viktig å oppfatte det som skjer rundt oss – tsunamier, fuglepest og krig – men noen ganger gjør slike sterke hendelser at man finner optimisme og håp i sin egen lille verden av minner, drømmer, hobbyer og annet som rommer en slags egen evighet, forklarer Grønneberg.
Fra skritt til hode
Ser man ”Evig Liv” i forhold til linjen fra Blodsbrødre (1990) til Persille og Panser (1994), har kanskje CC Cowboys-fokuset flyttet seg fra skrittet opp til hjertet og hodet. Grønneberg synes det er en naturlig utvikling.
— Jeg vokste opp på det nokså overflatiske 80-tallet, da det var totalt ut å være politisk i tekst og film. Nå synes jeg det er på høy til å tillate seg å være politisk, vise at man engasjere seg i miljøvern og fredsarbeid. Det er ikke noe galt i å spandere en tekstlinje her og der på de litt vanskelige tingene som skjer rundt oss. Når man er 22 år er det veldig naturlig å skrive tekster som ”Vill, vakker og våt”, ”Harry” og ”Tigergutt”. Det hadde vært litt pussig å gjøre det samme i dag.
Nye fjes ved scenekanten
Men musikken og tekstene later til å leve videre, CC Cowboys rekrutterer stadig nye lyttere. Samleplaten ”Ekko” (1998) har solgt jevnt 10 000 hvert år siden utgivelsen. Til sammen har bandet solgt over 500 000 skiver. Det er mye, når man synger på norsk. Grønneberg synes det er hyggelig å se hele aldersspekteret når bandet spiller konserter.
— Bakerst står de på 35-40 og nikker gjenkjennende, helt foran scenen finner du 18-åringer som kan alle tekstene fra plater som ble gitt ut før de var gamle nok til å slippe inn på konserter. Når et band tipper X antall år, finner man ut om man fortsatt rekrutterer lyttere. Det har vi tydeligvis klart. Vi blir gamle og skrukkete, men rock & roll er fri for alder og rynker, konstaterer Grønneberg.
Han tror noe av seiglivetheten skyldes tilgjengleighet.
— Vi har blitt spilt jevnt og trutt på radio, selv de årene vi ikke ga ut noe. Vi har liksom ikke forsvunnet helt noen gang. Selger vi ut alle eksemplarene av ”Evig Liv” som er sendt ut til butikkene, tilsvarer det gullplate. Vi går ikke i frø om folk ikke liker oss, men det hadde vært moro, sier Magnus Grønneberg med et forsiktig smil.
Det nye CC Cowboys består av Magnus Grønneberg (vokal) Agne Sæther (trommer) Jørn Christensen (gitarer) og Per Vestaby (bass). Bandet planlegger nå en 25 konserter lang turne som begynner i hjembyen Fredrikstad. Mer detaljerte turneplaner finnes på www.cccowboys.no.
Tekstforfatterpris til Ane Brun
– Hun skriver personlig og eksistensielt, men samtidig universelt.
Ballade video: Søvnløse netter
Med Synne Sanden, Døssi, Bjørn Berge, Jonas Lovv, Joakim Kleven, Leander, Twin Serpent, Nullskattesnylterne & Teater nonSTOP, Halycon Days og Nicolas Leirtrø’s Action Now!
Sarah Winona Sortland er ny daglig leder i Musikkforleggerne
Går fra kommunikasjonsstilling til toppjobben.
Musikk på litteraturfestival: Fortelling, poesi – og nødvendig friksjon
Hvilken rolle kan musikk ha i en litteraturfestival? Blir vi klokere på musikkens og ordenes roller i språkmodellenes tid? Kan konserter vise veien til leselyst?
– Hva skjedde med rehabilitering ...
Ting man tenker på er som regel lett å få ut, bare man får det til å rime. Slik ser en innsatt på Ullersmo på rap.
Et rom for alt – unntatt musikk
INNLEGG: – Det er rart hvordan musikkens kraft alltid hylles i festtaler, men aldri i romfordelingen. Musikkfaget er viktig – så lenge det ikke tar plass, skriver Bodil Gullseth, musikklærer og 2. nestleder i Skolenes landsforbund.
