Midt i valgkampens hete ble Kulturkampen lansert. Et opprop for den rødgrønne regjeringa, som i skrivende stund har fått over 1500 underskrifter. Underskriverne er først og fremst kunstnere og andre kulturarbeidere.
I forrige uke kontra Kjell Veivåg med oppropet ”Kunstnere og kulturarbeidere vil ha Trine”.
Vil la kulturen blomstre
— De rødgrønne vil ha mer sentralstyring – Venstre vil la kulturen blomstre. Kunst og kultur skal ikke drives frem ved at offentlig sektor angir retning og mål. Dette vil vi synliggjøre med oppropet, sier han, og benekter at det er noe blågrønt opprop alla Kulturkampen. Det er rett og slett ei støtte til Trine Skei Grande personlig, og til hennes 10 kulturpunkter:
1) Staten må sørge for at kunstnerisk frihet ivaretas ved offentlige bevilgninger
2) Kulturen skal sikres gode, offentlige tilskuddsordninger
3) Bevilgningene skal sikre nyskaping og mangfold, og ikke gå til administrasjon ved de store institusjonene.
4) Alle skal ha muligheter for gode kulturopplevelser
5) En folkebibliotekmilliard bør lanseres.
6) Knutepunktordningen må revideres
7) All idrett, kultur og museer bør få fritak for merverdiavgift
8) Utøvende kunstnere må sikres pensjonsordninger og sosiale rettigheter
9) Et filmløft må gjennomføres
10) Den offentlige kulturskolen må styrkes, og det må stimuleres til etableringen av flere private kulturskoletilbud
Se punktene og presiseringa av dem her.
Må få større frihet
— Jeg var i gang med dette oppropet før Arnfinn Bjerkestrand kom på banen med sitt, og jeg har satt det i gang fordi jeg blir matt av alle målformuleringene som følger en bevilgning. Det er krav om stort og smått. Det vitner om mistillit til at institusjoner og grupper kan i vareta ansvar sjøl. Vi trenger større frihet i det norske kulturarbeidet, presiserer mannen som kan sies å ha bakgrunn for egne meninger: Juristen og Venstrepolitikeren var i perioden 2001-2003 byråd for kultur og utdanning i Oslo, og fra 2007 til 2011 nestleder i bystyrets komité for kultur og utdanning.
Les også: [link id=68408 title=»Stem etter hjertet«]
— Venstre gikk i mot Bokloven, og er heller ikke så begeistra for åndsverkloven. Partiet vil også åpne for fri bruk og fri flyt på nettet. Vil ikke mange kunstnere gå til grunne under sånne omstendigheter?
— Nei, det vil de ikke. Vi mener det er lite kulturbygging som skjer gjennom lover og regler. Skal en sikre alle former for kulturytringer gjennom lovgiving, får du et voldsomt sentralbyråkrati, svarer den tidligere Kulturbyråden.
Sterk drivkraft
Men Veivåg er heller ikke egentlig så redd for at kulturfeltet blir ensretta dersom det er sånn at kulturarbeidere lettere vil få finansiering gjennom en ”AP-vennlig” kunst.
— Klart det kan være behagelig å legge seg tett opp til de ordningene som blir prioritert av sentrale myndigheter, men kulturlivet totalt sett har krefter til å sprenge seg ut av en sånn holdning. Feltet har en sterk drivkraft i seg sjøl. Det vil være mangfold under alle ordninger og regjeringer, men mangfoldet får problemer med å utvikle seg fritt med for mye byråkratisering, rapportering og tilleggskrav, fortsetter han, og forteller at det finnes aktører i kulturfeltet som ikke søker støtte nettopp fordi de vil ha friheten.
Les også: [link id=68417 title=»Provoserende anbefaling?«]
Med alle underskriftene Kulturkampen har fått, kan en kanskje lett få inntrykk av at kunst- og musikklivet er veldig rødgrønt, men det tror Veivåg bare er en illusjon.
— Initiativet er kommet fra personer som har mange hatter og som sitter tett opp til dagens system. Dette er personer som synes godt, men det er en langt større bredde der ute, sier han, og minner om at kultur og kulturlivet alltid har vært helt sentralt for Venstre.
Bruk pengene der det skapes!
Veivåg er den første til å prise den fantastiske utviklinga som skjer i norsk kulturliv, men mener at trua på at det har noe med den sittende regjeringa å gjøre, er overdreven.
— Denne utviklinga har gått over tid uavhengig av hvilken regjering som har sittet. Men jeg tror altså den vil blomstre enda mer med mer frihet.
— Men den rødgrønne regjeringa har gitt kulturfeltet et økonomisk løft, langt høyere enn det borgelige feltet har gjort. Hva tenker du om det?
— Men hvor mye av dette har ikke gått til byråkrati? Ingen kan benekte at det har kommet mye penger, men det er også stramma inn på styringssystemer. Det er så mange organer som skal behandle ting. Det er unødvendig bruk av ressurser. Vi vil bruke like mye penger, men bruke det der det skapes noe!
Ballade klassisk: Jeg har delte meninger
Denne gangen er det delte meninger i enmannsredaksjonen Ballade klassisk.
Ny mentorordning for unge orkestermusikere fra nord
Musikkstudenter fra Nord-Norge kan nå søke opptak til mentorprogrammet Arktisk Mentor Arena. Programmet skal gi unge orkestermusikere erfaring, veiledning og et springbrett til profesjonell karriere.
Den største norske artisten i Spotifys historie
Sammenlagt seier til Kyrre.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
