Faksimile fra Ballades utgave av Ballade video med visning av Mörmaids musikkvideo "Wet Summer" i mars 2024. Videoen er laget av Alam Ali og Anna Katrin Karlsson, med bruk av kunstig intelligens i den kreative prosessen. Bildet er en illustrasjon til debattinnlegget, og har ingen tilknytning til saken forøvrig. (Foto: Alam Ali og Anna Katrin Karlsson/Mörmaid)
Skal KI få overta norsk musikkliv?
DEBATT: Norsk jazzforum samler jazzmiljøet til landsmøte i Oslo denne helgen. Jazznettverk Nord mener dette er en viktig og riktig anledning til å diskutere hvordan man skal forholde seg til kunstig intelligens i musikklivet. Hvor mener norsk jazz at grensen skal gå for hva vi kan akseptere innenfor vårt felt? Ved neste korsvei om to år er det kanskje for seint.
Av styret i Jazznettverk Nord, ved Ola Asdahl Rokkones, Anja Hætta, Håkon Bjorland Hansen, Rita Skogvoll, Arne Karlot Johansen, Gary Hoffman, Bjørnar Wilhelmsen, Marie Bottheim og Kari Mentzoni
AI, KI, ChatGPT, DeepSeek, Grok. Det sies at kjært barn har mange navn. På svært kort tid har kunstig intelligens (KI) blitt allemannseie, med tilsynelatende ubegrensede bruksområder.
Fritt for barnesykdommer er det naturligvis ikke, med Tromsø kommune sin nylige KI-skandale friskt i minne, samt historien om mannen som feilaktig ble omtalt som drapsmann av ChatGPT. Samtidig finnes de som håper at en super-KI kanskje kan bli en effektiv rådgiver for Trump, og løse alle USAs problemer. Hvem vet egentlig hva man bør håpe på.
Vi ser nå at flere kulturmiljøer internasjonalt setter problemer med KI på dagsorden. Allerede i 2023 streiket både manusforfattere og skuespillere i Hollywood i flere måneder, blant annet for å forhindre at arbeidsplassene deres skulle erstattes av kunstig intelligens. Mange store filmer ble forsinket.
25. februar i år gav britiske musikere ut albumet Is This What We Want?, som en protest mot den britiske regjeringens forslag om å tillate KI-selskaper å innhente innspilt musikk vederlagsfritt til å lage KI-generert musikk. Bak albumet står over 1000 britiske artister, og musikken består kun av stillhet – fordelt over 12 spor.
EU har på sin side jobbet i et års tid med KI-forordningen General-Purpose AI Code of Conduct, som blant annet skal ivareta rettighetene til komponister, forfattere og musikere, om beskyttede verk brukes av KI-modeller til opptrening. Det endelige regelverket skal visst være klart den 2. mai, men tredje utkast ble kraftig kritisert av en bred koalisjon av europeiske opphavsrettsorganisasjoner i en uttalelse den 28. mars.
Så da er det vel bare for det norske jazzmiljøet å lene seg tilbake og vente på at andre gjør jobben – og tegner opp grensene for KI? Ingen KI-chatbot kommer vel noensinne til å stille seg på en jazzscene og spille. Men i studio sparer man jo masse tid og kostnader om redigeringen kan skje digitalt av et KI-verktøy. Knall! For øvrig er det vel ganske greit for oss underbetalte jazzmusikere at hvem som helst kan få designet seg en plakat gratis, eller få skrevet seg en pressetekst med et tasteklikk. Kanskje KI også kan skrive en søknad, lage et budsjett, og booke en turné? Eller..?
Endringene kommer hurtig, og snikende i så mange små drypp at det er umulig å holde oversikt. Men faresignalene blir stadig tydeligere, og det bør ikke være tvil om at også norsk jazz er truet.
Det er bare ett år siden Kurt Rosenwinkel fikk oppmerksomhet da han satte fokus på falske jazzartister på SAS sine spillelister. Kampanjen, som etter hvert fikk tittelen Jazz against SAS, fikk også støtte fra en rekke norske musikere. Kanskje var det ikke snakk om KI-musikk i SAS sitt tilfelle, men en av dem som har lagt merke til at KI-genererte jazzspillelister nå dukker opp i større og større grad er den norske saxofonisten Magnus Bakken. Bruk av kunstig jazz er tilsynelatende både enkelt, praktisk og billig for restauranter, caféer og kjøpesentre. Hvem står klar for å hindre dem?
Mye tyder på at Spotify selv har egne roboter som spiller av egne KI-genererte låter for å redusere utbetalingene til virkelige artister, og i følge gravejournalisten Liz Pelly i Harper’s Magazine har dette vært en praksis som begynte allerede i 2017.
Ledige stillinger
Når kan vi forvente de første KI-radiostasjonene, der spillelistene er satt sammen av en KI-robot, eller der også musikken er kunstig generert? Når slutter reklamekampanjer å betale for musikk som er komponert og innspilt av ekte musikere, og når begynner norske filmer og serier å benytte seg av KI-generert musikk? Er det først når norske musikeres TONO- og GRAMO-inntekter forsvinner at vi skal klø oss i hodet og lure på hva vi skal gjøre?
Norsk jazzforum (Njf) klarer neppe å stoppe utviklingen og utbredelsen av KI. Men jazzmiljøet er avhengig av at vi løfter stemmen, både alene og sammen med andre kunstnerorganisasjoner.
Har vi et klart budskap om KI som vi kan formidle utad, til medier, radio og TV? Kunne man laget en holdningskampanje mot bruk av KI-genererte spillelister? Hva er akseptabel KI-bruk i de prosjektene som Njf støtter? Hva anbefaler man overfor sine medlemmer? Og synes egentlig Njf det er greit om arbeidet til andre yrkesgrupper erstattes av KI i de prosjektene man støtter og løfter frem?
Arbeidet må begynne nå.
