Sjokk, vantro og dommedagsprofetier?

INNLEGG: Man får ikke mest kultur ut av hver krone gjennom om dele opp 20 mill i 2500,- til hver konsert, skriver Kari Grete Jacobsen, daglig leder i Østnorsk jazzsenter.

Kalender

Kampenjazz: Braid

20/09/2020 Kl. 20:00

Oslo

Crashkurs i Symfonisk Lytting

21/09/2020 Kl. 18.00

Vestland

Chansons Internationales

22/09/2020 Kl. 19:00

Oslo

Romantikk og Revolusjon

22/09/2020 Kl. 19:00

Oslo

Legg til arrangement
Se alle

Når midler flyttes fra én ordning til en annen, må det være lov å advare mot konsekvensene. Norsk rockforbund (NRF) er en interesseorganisasjon for konsertarrangører, og burde holde seg for god til å dele ut karakteristikker til artister som skriver leserinnlegg. Det er både bra og sunt for musikkmiljøet at konsertarrangører og utøvere bryter meninger på Ballade. Og alle trenger ikke være enige med verken minister’n, NRF eller Samstemt.

Les NRFs innlegg: [link id=66834 title=»Stort potensiale«]

Drastisk grep
Det er helt ok at både Kulturministeren og NRF ønsker å se på om ting kan gjøres annerledes for å få mer kultur ut av hver krone. Vi er nok mange som er enige i dét. Men så er vi kanskje ikke helt enige om hvordan det skal gjøres?

Å legge ned den offentlige konsertavdelingen i Rikskonsertene er et drastisk grep. At Samstemt-organisasjonene går ut på Ballade med budskapet om at det tross alt ikke er så ille, for midlene kommer jo til arrangører og artister gjennom Norsk kulturråd, kan vi på denne ene siden forstå. På den andre siden går ikke regnestykket opp – for en konsertstøtte på 2500,- er vel ikke det samme som en full konsertproduksjon i Rikskonsertene?

Les andre reaksjoner på omleggingen: * [link id=66813 title=»Opprørt og skuffet«]
* [link id=66814 title=»– Et særdeles dårlig valg«] * [link id=66815 title=»– Vil doble arrangørstøtten«] *[link id=66816 title=» – En veldig positiv omlegging«]

Få konserter går i pluss
Konserthverdagen er sammensatt. Men én ting er bankers; få konserter går i pluss. For de fleste konsertarrangører handler det om å sette sammen et program og en økonomi hvor tallene går opp den 31.12. Da må man hente inntekter ett sted som kan gå til å dekke kostnader på en annen post. Dette vet vi alle. I dette regnestykket har Rikskonsertene levert mange store og noen mindre produksjoner hvor arrangørene har hatt lavere kostnader enn de ville hatt dersom de hadde gått utenom Rikskonsertene. Rikskonsertenes turnétilbud har uomtvistelig vært et viktig og riktig redskap for å få musikken ut til folk. Rikskonsertene er riktignok ikke den eneste konsertleverandøren i landet, men de er en av de største.

Bidratt til nyskaping
De siste årene har Rikskonsertene i større grad enn tidligere gått over til å skape nye produksjoner med ny musikk og nye bandkonstellasjoner, og institusjonen har på denne måten bidratt til nyskaping og utvikling i konserttilbudet. Med ministerens nye grep skal arrangører og artister fra 2012 klare dette uten Rikskonsertene. NRF og FolkOrg er sikre på at dette vil gå bra. Norsk jazzforum er noe mer reservert, men fremholder at alle må jobbe konstruktivt for å finne praktiske løsninger framover. Det siste er til og med undertegnede enig i, men jeg er likevel betenkt. Og jeg vil tillate meg å være betenkt i full offentlighet på Ballade.

Fungerende direktør i RK: [link id=66824 title=»Ønsker samarbeid om fremtiden«]

Kunstnerisk utvikling
Roggen og flere med henne peker på en svært relevant problemstilling: det er bra at støtteordningene i Norsk kulturråd vokser – men det er ikke like heldig at veksten kommer gjennom å bygge ned andre ordninger. Rikskonsertene har vært en oppdragsgiver som sørger for honorarer i henhold til tariff og som i tillegg har hatt ressurser til å drive kunstnerisk utvikling. Det siste gjør også flere av landets festspill, festivaler og institusjoner – men Rikskonsertene er stort sett den eneste som har tatt musikken ut på turné.

Ny runde?
Rikskonsertenes produksjonsapparat koster. Å legge produksjonsoppgavene over til landets konsertarrangører, utøvere og bookingbyråer vil også koste. Og man får ikke mest kultur ut av hver krone gjennom om dele opp 20 mill i 2500,- til hver konsert. Konsertmarkedet i Norge vil ha det best med at det fins midler til både óg; både finansiering av lokale konsertarrangører (som for øvrig arrangerer konserter i kulturhusene), finansiering av prosjekter og turneer til artister og produksjonsbyråer, samt finansiering av institusjoner og turnéorganisasjoner. Og så må man justere, stramme inn og stramme opp der det trengs.

Og kanskje gå enda en runde før man legger ned.

Stillinger

Forretningsutvikler

Sørf – Sørnorsk kompetansesenter for musikk

Førsteamanuensis i fløyte

Norges musikkhøgskole

Førsteamanuensis i klarinett

Norges musikkhøgskole

Kantor

Ulstein kyrkjelege fellesråd

Direktør kultur og folkehelse

Trøndelag fylkeskommune

Seksjonssjef Den kulturelle skolesekken

Innlandet fylkeskommune Kultur

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev