Av Stein Andreassen, leder, Norsk Rockforbund
Det er altså et prisverdig initiativ fra Kari Pahle og Ivar Johansen i Oslo SV. Desto vanskeligere er det å kritisere, fordi de treffer primærmålet. Men det er ikke naturlig at de store utfordringene på det rytmiske området begrenses slik. Bergen er det store forbildet, enten vi liker det eller ei. Der fikk man for noen år siden en kommunal handlingsplan; ”Handlingsplan for Rytmisk musikk”. Feltet grundig kartlagt, og behovene for tiltak på mange områder beskrevet.
Det er heller ikke vanskelig å se hva det mer langsiktige Bergens-arbeidet har medført. En endeløs bølge av profilerte artister feier stadig inn over oss. Dette gir mange positive utslag. Det styrker lokalidentiteten (som om ikke Bergenserne var stolte nok fra før…). Kulturforbruket og nysgjerrigheten øker. Også de nærings- og skattemessige sidene har positive trekk.
Det er flere grunner til at planprosesser er rett måte å gjøre ting på. Den viktigste er at alle kommunale initiativer baserer seg på godkjente planer. Er man ikke omtalt i kommunens strategier for kultur, så vil man i beste fall lande opp med tilfeldige almisser. Planer gir rom for åpenhet og debatt rundt aktuelle tiltak. Dette gir igjen den kvalitetsikringen som politikerne trenger for å kunne fatte sine beslutninger. Denne konstruktive og helhetlige debatten er fraværende i Oslo.
Å lage en rytmisk plan er verken vanskelig eller spesielt kostbart. Poenget er at det ikke er noen vits i å lage den før Oslo Kommune står som bestiller, og dermed sier seg interessert i å vurdere tiltakene som vil bli foreslått. Rocken har på den annen side spist seg mett av kommunens venteboller. Faktisk så har kommunens likegyldighet funket perfekt, fordi rockemiljøet heller aldri har orket å mobiliserer skikkelig for å gnåle om sin sykdom. Så frisk er Oslo-rocken heldigvis, og det letes heller etter andre utveier.
Så hva har Oslo? Her har man det meste av norsk musikkbransje. Men den er veldig lite koordinert, og potensialet i økt kompetansedeling er langt fra utnyttet. Modellen fra Bergen med et eget kontor (BRAK) som koordinerer dette, bør man etter mitt syn straks få på plass. Man har en av Europas beste konsertbyer; hvordan klarer man å utnytte dette i markedsføringen av byen? Her får hotell-, og reiselivsnæringen også være med å brette opp armene. Oslo er også et sentrum for de norske utøvere, men som i alt for stor grad flagger ut sine engasjementer, og dermed også potensielle skattekroner. Det er mye å hente på andre områder også. En rytmisk plan vil kunne påpeke potensialene, og en samlet plan vil kunne gi et løft for hele feltet. Derfor er dette en riktigere vei for SV å begynne sin argumentasjon.
Paradoksalt nok er det akkurat samme ufullendte status på nasjonalt nivå. Den nylig fremlagte Kulturmeldingen klarte ikke på noe vis å fange opp mulighetene og utfordringene i et samlet norsk rytmisk musikkliv.
Tekstforfatterpris til Ane Brun
– Hun skriver personlig og eksistensielt, men samtidig universelt.
Ballade video: Søvnløse netter
Med Synne Sanden, Døssi, Bjørn Berge, Jonas Lovv, Joakim Kleven, Leander, Twin Serpent, Nullskattesnylterne & Teater nonSTOP, Halycon Days og Nicolas Leirtrø’s Action Now!
Sarah Winona Sortland er ny daglig leder i Musikkforleggerne
Går fra kommunikasjonsstilling til toppjobben.
Musikk på litteraturfestival: Fortelling, poesi – og nødvendig friksjon
Hvilken rolle kan musikk ha i en litteraturfestival? Blir vi klokere på musikkens og ordenes roller i språkmodellenes tid? Kan konserter vise veien til leselyst?
– Hva skjedde med rehabilitering ...
Ting man tenker på er som regel lett å få ut, bare man får det til å rime. Slik ser en innsatt på Ullersmo på rap.
Et rom for alt – unntatt musikk
INNLEGG: – Det er rart hvordan musikkens kraft alltid hylles i festtaler, men aldri i romfordelingen. Musikkfaget er viktig – så lenge det ikke tar plass, skriver Bodil Gullseth, musikklærer og 2. nestleder i Skolenes landsforbund.
