Dette innlegget følger opp debatten om selskapene som velger å være tilbakeholdne i forholdet til strømmetjenestene. Debatten startet med Opsviks innlegg «[link id=67596 title=»ECM og strømmetenestene«]«, og har siden blitt fulgt opp av flere parter. Red. anm.
Lat meg først få takke Erik Hillestad, Tord Gustavsen og Guttorm Andreasen for gode innspel til denne debatten. I løpet av veka som gjekk har vi fått belyst ulike sider av strømmetenestene og digital distribusjon av musikk, men vi kom oss raskt tilbake til utgangspunktet med Hillestad sitt siste innlegg «[link id=67609 title=»Utviklinga mot strømmen»]».
Les innlegget fra Tord Gustavsen her: «[link id=67604 title=»Smertefull skvis«]«. Innlegget fra Guttom Andreasen leser du her: «[link id=67607 title=»Husker du hvor stille det var?«]«
Ros for åpenhet
Hillestad skal først og fremst ha ros for å fortelje om korleis situasjonen er for Kirkelig Kulturverksted, og for å setje fingeren på kvar det kniper. Eg vonar han vil sitte godt planta i platedirektørstolen vidare i debatten!
Visst har vi ei massiv breidde av nyskapande musikk i dag. Internett og digital distribusjon i alle slags former har definitivt hatt stor betydning for utviklinga. Og samme korleis ein opplever utviklinga, er det ei forenkling, og ja, litt historielaust, å sjå på digitale medier som eit heilt nytt fenomen som har snudd bransjen på hovudet.
Har stått på bakbeina
Heilt sidan dei første skjellakkplatene har det vore ei ganske eintydig utvikling mot meir og meir distribusjon, der musikkopptak i tråd med eit meir og meir globalisert verdensbilete har blitt enklare tilgjengeleg for alle verden over.
Det er også ein openbar tendens at innovatørar (piratar?) har kjempa mot ein seig bransje ved framveksten av alle slags teknologiske nyvinningar. Dette har det faktisk blitt skrive fleire bøker om.
Vidare har Hillestad ein nyare, viktig tendens som grunnlag for sin argumentasjon. Bransjen har lenge hausta fruktene av tidlegare produksjonar, gjennom å resirkulere dei når nye format blir etablert. Men sjølv om dette er ein nyare tendens har det ikkje oppstått med strømmetenestene.
For litt over eit år sidan publiserte NRKbeta ein fabelaktig artikkel om nettopp dette. Her kan vi lese at CD-en nådde toppen i ’98, altså litt før Napster og liknande tenester fekk sitt gjennombrot, nettopp fordi katalogen var i ferd med å bli tømt.
I mellomtida har bransjen stått på bakbeina, sutra og saksøkt, og eit produkt som var i tråd med den teknologiske utviklinga blei altså ikkje lansert før i 2008, altså strømmetenestene med Spotify i spissen.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Kan ikkje slutte der
Selskapa som har vore omtalt i denne debatten står naturlegvis litt ukanten av den store ‘Bransjen’, og det Hillestad trekk fram er viktig fordi det forklarar oss kvifor nisjeselskapa er truga av dei eksisterande modellane. Dette er eit problem vi må ta på alvor.
Men vi kan ikkje la resonnementet slutte der, Hillestad. Spørsmålet er: Kva har du, eller Manfred Eicher for den del, tenkt å gjere med det? Eg tvilar ikkje på at problemma du legg fram er der, men strømmetenestene er om ikkje anna ein del av løysinga, ikkje problemet.
Men kva skal skje?
Tord Gustavsen trekte også [link id=67596 title=»i sitt innlegg»] fram Gubemusic, og dette er ein framifrå teneste.
Problemet er berre at publikum allereie har kjørt inn strømmetenestene, og dei siste tretten åra har publikum heile vegen vore i forkant av bransjen. Det er den utviklinga vi må snu. Med strømmetenestene (som så vidt er i gang med å spreie seg) har vi sett at folk på tross av tretten år med fildeling er meir enn villige til å betale for musikk.
No er jobben dykkar å gi oss kvalitetsmusikk distribuert på ein måte som er verdt pengane. Hillestad har innsett dette, sjølv om han med retorikken han bruker framstiller seg sjølv som bakstrebersk. Likevel er han der, og gjer noko med det.
Men kva skal skje med ECM medan vi ventar?
Olav Opsvik er musikkstudent og skribent.
– For meg er det sikreste tegnet på at jeg har mestret låta, at jeg klarer å skru av hjernen
Brede Sørum anses for å være en av de virkelig store favorittene i det norske jazzmiljøet. Men musikken han formidler er alt annet enn den 'den nordiske jazzen'.
Elna skal jobbe for likestilling i nordisk kunstmusikk
Databasen ELNA – Equality Library for Nordic Art Music skal bidra til likestilling i kunstmusikken i Norden.
– Det er ikke algoritmene, men håndverket som til syvende og sist gir resultater
Gitarist Magnus Berg gav nylig ut albumet «Electric Sugar» til strålende kritikker. Ballade har fått innblikk i prosessen bak verket.
Bylarm lanserer «Bransjeprisen»
Musikk-Norges største bransjekonferanse og -festival presenterer Bransjeprisen: Til menneskene som sjelden får applausen, men som alltid fortjener litt mer av den.
Ballade og Parkteatret inviterer: Gratis konsert og videovisning – Sesongavslutning!
Søndag 27. april viser vi aktuelle musikkvideoer på Parkteatret i Oslo, med Paul-Ronney Angel som spillende gjest. Få med deg sesongens siste visning!
– Tono bidrar til frykt blant konsertarrangører
Arrangørene om betaling for konserter: – Tono veit ikke hvordan de skal sette vedtaket sitt ut i live. Det bidrar ikke til tillitt.
