Kjære Erik Hillestad,
Du har gjennom mange års sterk musikkjobbing laget og vært med på å lage en stor mengde veldig flotte plater og vært med på å få masse flott musikk ut og fram til folk, både i Norge og i andre land. Det vil jeg gjerne få takke deg for.
Men i [link id=67600 title=»ditt innlegg på Ballade»] gjentar du noe som jeg ikke kan skjønne er mulig å si i dag, om musikken i 2012. Det er selvfølgelig mulig at jeg overtolker deg, og at du bare snakker helt spesifikt om musikk som er tilgjengelig som strømming. Men du skriver:
«Jeg kan forstå at du er lykkelig over tilgang til et hav av innspillinger for en billig penge. Problemet er at strømmingstjenestene du lovpriser foreløpig er innrettet slik at de fører til innavl, mindre bredde og lavere kvalitet på det som produseres av nytt stoff. Det som for deg og mange entusiaster for nye medier fremstår som fremtidsrettet er derfor i praksis enn så lenge det stikk motsatte. Det fører til at gammel musikk blir mer tilgjengelig, mens det ikke gir rom for det som peker framover.»
Innavl, mindre bredde og lavere kvalitet? Hvor i all verden har du dette fra? Er det forskning? Er det tall? Eller er det bare en synsende ytring fra ditt spesifikke industristed, for det har jo ingenting med virkeligheten å gjøre?
Aldri hatt større bredde
Sannheten er jo at musikken aldri har vært bedre eller mere kreativ eller mindre innavlet eller hatt større bredde enn akkurat i dag.
Se deg rundt, litt opp fra platedirektørstolen. Det er en stor verden der ute.
Selv er jeg født i 1966, og har vært med kortere enn deg, men jeg husker godt at jeg kunne store deler av platesamlingen til storesøsteren min utenat som 3-åring. Fascinerende nok viser en opptelling inne i hodet at jeg dermed har musikalske minner og erfaring 6 forskjellige tiår med musikk. For jeg har holdt på med musikk siden det, som deg. Som journalist, som musiker, som DJ, som konsert- og klubbarrangør, som studiodrifter og produsent.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Fantes nesten ikke musikk
Husker du hvor stille det var på 70-tallet, Erik?
Det fantes nesten ikke musikk noen steder. Ikke på radio, der pratet de bare, på den ene kanalen, ihvertfall ikke på tv, bare en kanal der også.
Husker du hvor lite norsk musikk som kom ut? Det var en sensasjon at det kom plater med norsk musikk den gang vi fortsatt kunne navnet på alle bandene og artistene i landet og hørte på absolutt alle platene som kom.
Men så skjedde det noe. Først sakte, etterhvert raskere og nå de siste årene i veldig fart. Kort fortalt, den digitale revolusjonen. Demokratiseringen av musikken. Den kan jeg skrive mere om andre steder. Men innavlen i musikken forsvant og bredden og kreativiteten eksploderte. Nå er det musikk overalt! Musikk er vår tids fullstendig dominerende kulturuttrykk.
Jeg er blant dem som ikke bare får lyst, men jubler et hoiende hurra for dette, hver eneste dag! Det er musikk over alt, hurra!
Les også:[link id=67604 title=» Hvorfor har Tord Gustavsen delte meninger om strømming?«]
Peker fremover
Vil du ha et rom som peker framover? Se på Urørt.
Når jeg skriver dette, har 32917 norske artister lagt ut 97131 låter til gratis nedlasting på nettstedet til NRK som også er et radioprogram og en storskala talentkonkurranse. Disse 97131 låtene har blitt lastet ned 36 991 034 ganger.
Les alle tallene en gang til og rop hurra.
Tegn i tiden
Et av de viktigste globale rommene som peker framover akkurat nå er Soundcloud. For noen måneder siden passerte Soundcloud, kanskje verdens beste nettsted for musikkinteresserte som vil finne ny og spennende musikk, 10 millioner brukere. De fleste av dem legger ut egen musikk.
Se på TONO. [link id=67315 title=»Alle piler går rett opp i taket.»]
Se på konsertmarkedet. [link id=67452 title=»Alle piler går rett opp i taket.»]
Se på antall utgivelser. Selv ikke profesjonelle nerder som meg klarer å høre på mere enn en brøkdel av alle norske plater som kommer ut.
Et annet sted på forsiden av Ballade kan du lese en nyhetssak hvor [link id=67591 title=»IFPI melder om en økning i musikksalget på 38 % i første kvartal i år»].
Se på antall plateselskap. FONO og IFPI har rundt 150 registrerte plateselskap som medlemmer, i tillegg kommer alle enmannsselskapene, i hundrevis bare i Norge.
I det siste statsbudsjettet får musikk 1,1 milliarder kroner fra det offentlige.
Jeg må gjenta: Over en milliard kroner.
Les mer om Soundcloud: [link id=66128 title=»Fra MySpace til skyene«]
Fordi de tror på musikken
I går var jeg på[link id=67597 title=» Norsk Rockforbunds fagkonferanse»]. En flott dag. Det var blant annet veldig spennende å høre Rune Grønn oppsummere sine 25 år i bransjen. Både som medlem av et av Norges/verdens største band og som sentral i norskavdelingen av verdens største plateselskap avsluttet han med at ting har aldri vært bedre, for noen ledd i musikkbransjen (sitert etter hodet, ikke avskrift).
Alle disse menneskene, for eksempel de 32917 norske artistene, de tusen plateselskapene og alle de andre over hele verden involvert i musikk lager jo sikkert musikk fordi de vil? Fordi de tror på musikken. Fordi de lager musikk de vil dele? Fordi de vil noe og fordi de mener og håper at det er plass til dem? Fordi de tenker framover og vil ha en plass.
Husker du hvor stille det var på 70-tallet, Erik?
Les også: [link id=67588 title=»Eldar Vågan er Gud«]
Grenser er ikke farlige lenger
Innavl, mindre bredde og lavere kvalitet? Har du hørt Nekromantheon, Hedvig Mollestad Trio, Årabrot, Razika og alle de andre mengdene nye, norske band som beveger både gamle menn som meg og unge?
Musikk laget av musikere som samarbeider på tidligere fullstendig ukryssbare kulturelle, geografiske, økonomiske og fysiske skillegrenser? Fordi den digitale teknologien og det du kaller nye medier gir dem mulighet til det. Grenser er ikke så farlig lengre. Musikken finner rom som ser framover.
Les Hillestads svar: [link id=67609 title=»Utviklinga mot strømmen«]
Et stort hurra
Etter 6 tiår med musikk i begge ører er jeg helt sikker på at det aldri har blitt laget mere, bedre og mere spennende, utforskende, grensesprengende musikk av aller høyeste kvalitet enn akkurat i dag. Hver eneste dag hører jeg spennende, kreativ, utforskende, ny musikk av meget høy kvalitet, som inspirerer meg. Som de fleste andre i musikkbransjen, i Norge og andre steder. Og det jubler jeg altså for. Hver eneste dag.
Jeg håper du også ser at det finnes et stort Hurra i musikken i 2012. Det er ikke stille lenger. Jeg håper KKV kan få til den nye framtiden også. Den er her allerede. Lykke til videre.
Guttorm Andreasen er musiker, journalist, DJ og produsent
Mitt hittil ærligste forsøk på å være et ansvarsbevisst menneske
I en tid der demokratiet står på spill får begrepet skyldfølelse renessanse.
Ballade jazz: Å bryte og bygge vaner
Dette er platene du pakkar med deg i lag med krimromanen, kvikklunsjen og appelsina.
Nyhet! Ballades festivalguide
Vi lanserer Ballades festivalguide, som vil samle musikkfestivaler over hele landet, gjennom hele året.
Oppspark til årets Inferno: Gjenhør med debatt om hatytringer i black metal
Ballade radio: Varm opp til metalfestivalen med den heite debatten om hatytringer i black metal fra fjorårets festival, med et sterkt internasjonalt panel.
POSTKORT FRA JAPAN: – Individet er ikke verdt en jævla dritt. Og dét har japanerne skjønt.
Spellemannsnominerte Why Kai dro på turné til Japan, og fikk både nye fans og eksistensiell angst.
Mørk kveldssang med Michael Krohn
Nylig ble det kjent at Michael Krohn legger opp som vokalist på grunn av sykdom. Her er hans siste nachspiel som sanger.
