Av Synne Skouen, komponist
Da han tiltrådte som minister, sa han hva vi alle trengte å høre: Dere er for beskjedne! Dere må slå på stortromma, og dere må gjøre det sammen, sånn at det høres og tas hensyn til når de virkelig store budsjettsummene skal fordeles. Det nytter ikke å være smålåten i konkurranse med vei og helse, gi meg de gode sakene og argumentene for kravet om 1 % av nasjonalbudsjettet, og for en kulturlov, så skal vi nok finne midlene!
Samstemt brøl
Ikke sant: det er en sånn, profesjonell politisk type vi bare har gått og ventet på, mens tiden har modnet for å kjøre kulturspørsmål helt fram på den nasjonale agenda.
Litt sleivmunnet og humørsyk som han kan te seg, har Giske hatt en stor fordel sammenliknet med sin etter hvert respekterte forgjenger, Valgerd Svarstad Haugland: Mer penger enn noensinne, til kultur. I hvert fall ifølge den skrytelisten som Giske slår tilbake med hver gang noen kremter bitte lite grann utakknemlig, om noe vesentlig som i farten muligens ble glemt?
Nå er det ikke lenger bare musepip vi hører, men et våknende, samstemt brøl – om noe som Giske later til å tro er bagateller, og absolutt ikke noe å henge seg opp i i disse gylne kulturløft-tider.
Sentral ekspertise
Det er der han tar feil. Og det er da vi nærmer oss det paradoks som gjør at en statsråd med alle julenissens muligheter for å lykkes, likevel kan havne i grøfta.
Giske har gått i bresjen for å avbyråkratisere kulturlivet, med det uttalte formål å styre flere penger direkte til kunstnerne.
I denne prosessen har han fått det for seg at særlig Norsk kulturråd holder seg med unødvendig, sentral ekspertise. Som eksempel hevder han at det bare er tull og tøys at et sentralt fagutvalg skal sitte i Oslo og bestemme hvilke lokale musikktiltak som skal støttes rundt omkring i landet, attpåtil med småpenger.
Og det lyder jo fornuftig: Dette må kommunene selv kunne ta seg av, og hva skal de ellers bruke økte budsjetter til, om ikke til kultur?
Men flere kommuner har allerede betakket seg. De har annet å bruke penger på, visstnok, og ettersom Giske tillit til kommunenes kulturiver er så stor at han ikke har sett behov for øremerking av midler, så kan de bare blåse ham en lang marsj.
Skivebom
Noen har underveis også glemt det fornuftige i at ikke hver eneste kommune i dette langstrakte landet må holde seg med et komplett sett av kunstekspertise, men at mye kan stimuleres fra og gjøres på et nasjonalt nivå. Sånn sett måtte Giske ha funnet opp Norsk kulturråd som et kunstmålrettet sparetiltak, om det ikke allerede fantes.
Statsrådens skivebom viser seg i bredden av reaksjoner på det aktuelle bortfallet av midler til et par tusen profesjonelle musikktiltak neste år. Reaksjonene kommer fra både jazz, folkemusikk, rock og plingplong; utøvere og organisasjoner som har det til felles at ingen av dem kan regne med en gjennomsnittlig kommunepolitikers oppmerksomhet.
De er faktisk helt avhengig av den selektive ekspertise og de mange småsummer som Giske i dette tilfellet har avskaffet.
Kulturløftet skal måles på hvordan det virker i praksis, og her nytter det ikke med statsrådens skrytelister over store summer, her må han være handlekraftig i de små.
Denne artikkelen er publisert i Aftenposten og gjengitt her med velvillig tillatelse fra artikkelforfatter.
Oppropet mot Giskes beslutning finnes på denne siden.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
Ballade video: Trygghet og kontroll
På utstilling med Himmelleite, Luna Mare, Andie Loui, Maizu & Richard, Kristine Blir Rapper, Kamelen, Rule Of Two og Clawfinger.
Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
Ballade på Tidsskriftbonanza: Samtale med Peter Case & Sid Griffin
En sjelden mulighet til å møte to amerikanske legender, når Balladeskribent Arvid Skancke-Knutsen snakker med Peter Case & Sid Griffin på Deichman Grünerløkka torsdag 5. mars.
