GranittRock i Groruddalen er en av festivalene byrådet vil prioritere i kulturbudsjettforslaget for 2021. Her ser vi Rvthless på konsert under GranittRock 2019 (Foto: Tomas Liberg Foshaugen)

Kulturbyrådet i Oslo: Vil gjøre kulturtilbudet tilgjengelig for flere

Behov for å nå bedre ut til befolkningen og mer til barn og unge er begrunnelsen for kuttene byrådet foreslår for kunstmusikkfeltet i hovedstaden. Kuttkandidatene mener kulturbyråden bommer totalt.

Kalender

Odd René Andersen med band på Hankø

04/12/2020 Kl. 21.00

Viken

Rikke Normann på Hankø

05/12/2020 Kl. 21.00

Viken

Kim, alle klokker

06/12/2020 Kl. 18.00

Oslo

Kreativt Mandagsmøte

07/12/2020 Kl. 14.00

Vestland

Budsjettkuttene som truer det klassiske musikkfeltet i Oslo bunner i kulturbyråd Omar Samy Gamals prioritering av tilbud til unge og festivaler som ikke har statlig penger fra både stat og kommune.

Til tross for at kulturbudsjettet totalt øker, innstiller SV-, Ap- og MDG-byrådet på omfordelinger. 1,5 millioner kroner er foreslått kuttet fra kunstmusikkfeltet, hvor Oslo Sinfonietta/Cikada og Ultimafestivalen rammes hardest med en reduksjon på henholdsvis 750 000 og 450 000 kroner. I tillegg blir Oslo Kammermusikkfestival og Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival kuttet med til sammen 300 000 kroner.

Byråd for kultur, idrett og frivillighet, Omar Samy Gamal, vil betale for målrettet satsning for barne- og ungdomskultur med kutt i samtids- og klassisk musikk-feltet. (Foto: Sturlason)

Kulturbyråden peker særlig på fire tiltak som blir foreslått styrket i neste års budsjett.
– For meg har det vært viktig å styrke rimelige tilbud som Musikkfest, Granittrock, Rockslo og JM Norway Oslo, som særlig treffer unge. Jeg har vært tydelig på at for meg som kulturbyråd er særlig tilbud til barn og unge viktig. Det gjenspeiles også i tilskuddsfordelingen, sier SV-byråden.

Gamal har særlig vært ute etter å se hvilke aktører som er samfinansiert med staten, det vil si som lever av penger fra både Oslo og statlige ordninger.

– Innen musikkfeltet er det sett på tilskuddsnivået mellom festivaler der særlig samfinansierte tiltak med staten har blitt liggende høyt, sammenlignet med festivaler for øvrig. Det samme gjelder samfinansierte ensembler. Dette er et etterslep av den avviklede knutepunktordningen, og det er et behov for å se disse tilskuddene i forhold til hverandre. Ultima, kirkemusikkfestivalen og kammermusikkfestivalen har ligget på 2., 3. og 4. plass blant de kommunale festivaltilskuddene – og hatt en andelsvis meget stor del av festivaltilskuddene.

(…) samfinansierte tiltak med staten har blitt liggende høyt, sammenlignet med festivaler for øvrig

Ingen brodd mot spesielle sjangre
Han avviser at kuttene bunner i det Ballade i sitt spørsmål kaller et «oppgjør» med smale sjangere, og sier at det er et forsøk på mer rettferdig fordeling av pengene.
– Det ligger flere tilskudd til smalere sjangre i forslaget – så nei, det er ikke et oppgjør – mer en utjamning, slik at ikke et fåtall av de smale får hovedtyngden av tilskuddsvolumet.

– Det klassiske/samtidsmusikalske har hittil hatt en andelsvis større andel av potten. Jeg mener det ga grunn til å justere tilskudd for å bidra til en noe bedre utjevning. Jeg vil understreke at klassisk musikk og samtidsmusikk fortsatt får rause tilskudd sammenlignet med mange andre aktører.

Må nå bredere ut
Selv om han ikke har noe imot kunstmusikk spesielt, går det klart fram av Gamals svar på Ballades spørsmål at kulturtilbud støttet av Oslo kommune må nå bredere ut til befolkningen enn de gjør i dag.

– Vi er en by med en mangfoldig befolkning, og det er naturlig at det gjenspeiles blant kunstnere og kulturarbeidere. Jeg er opptatt av at vi skaper inkluderende arenaer, slik at vi gir rom for de ulike stemmene, utrykkene og fortellingene som denne byen vår rommer. Så tror jeg også vi har en vei gå for å nå ut til flere grupper i befolkningen med det kulturtilbudet som gis, slik at det reelt sett blir tilgjengelig for flere.

(…) vi har en vei gå for å nå ut til flere grupper i befolkningen

– Spiller aktører opp mot hverandre
Sarah Ludwig-Simkin er daglig leder for de to ensemblene Oslo Sinfonietta og Cikada. Hun mener at kunstmusikken allerede jobber hardt for å nå ut til nytt publikum.

– Oslo Sinfonietta og Cikada gjør dette blant annet gjennom samarbeid med arrangører som når ut til andre enn kjernepublikummet, for eksempel Øyafestivalen, Fortellerfestivalen, Nasjonalbiblioteket.

Hun legger til at dette arbeidet strykes av flere samarbeid med kunstnere fra forskjellige sjangre, og peker på ensemblenes prosjekter med Mette Henriette Martedatter Rølvåg, Harpreet Bansal eller jazz-pianisten Vijay Iyer som eksempler på dette

Ludwig-Simkin applauderer kulturbyrådens ønske om å styrke tilbudet til barn og unge, men advarer samtidig Gamal mot å spille aktører i kulturlivet opp mot hverandre.
– En så stor omfordeling fører til betydelige reduksjoner og svært alvorlige konsekvenser for andre. Det betyr at man spiller aktører kulturlivet ut mot hverandre. Det er farlig å håndtere kulturlivet i byen på denne måten, mener hun.

Hun mener at byrådet burde brukt andre virkemidler for å nå målet, og viser til ensemblet BIT20 i Bergen som, ved siden av driftstøtten, får øremerket støtte for utvikling av prosjekter rettet mot barn og unge.

(…) det har vært viktig å styrke rimelige tilbud som Musikkfest, Granittrock, Rockslo og JM Norway Oslo, som særlig treffer unge

På Ballades spørsmål om det ikke er rimelig at Oslo prioriterer kultur som ikke får støtte fra sentrale finansieringskilder, ber Sarah Ludwig-Simkin byråden om i stedet å jobbe politisk for å endre samfinansieringen.
– Om byråden vil foreslå endringer i samfinansieringen, må han jobbe politisk og ikke med et budsjett som går direkte utover kunstnernes inntektskilder og arbeidsplasser. En del av det politiske ansvaret ligger også i å styrke for eksempel festivaler, som ikke på samme måten kan finansiere seg gjennom billettinntekter og matsalg. Dette er igjen viktig for å sikre kunstnerisk mangfold i byen, sier hun.

– Usolidarisk
Norsk Komponistforenings styreleder Jørgen Karlstrøm mener at uttrykksformene som foreslås kuttet angår mange ulike grupper, og peker ikke minst på «Ultimas arbeid med barn og unge, som setter dem også i kontakt med uttrykksformer vi ikke tror de har tilgang til så mange andre steder».
– Ulike uttrykk og arbeidsmetoder har ulik kostnad, det gjelder også i politikkens budsjetter for øvrig. Vi mener at vi trenger både Den Norske Opera og Ungdommens kulturmønstring (det tidligere navnet på Ung Kultur Møtes, red. anm.). Ordningene har ulike og unike behov, og en utjevning (byrådens eget ord. red.anm) er etter vårt syn ingen god målestokk for hva som er riktig budsjettmessig prioritering mellom dem. Disse spørsmålene tror jeg at institusjonene i musikkfeltet gjerne vil være med på å diskutere. Men å kutte uten å lytte hverken til miljøet eller til byrådets egen forvaltning, opplever vi som kortsiktig og lite gjennomtenkt, sier Karlstrøm.

Komponistforeningens leder er ikke minst opptatt av timingen av kuttforslaget.
– Sammenhengen dette skjer i er at hele kultur- og kunst-Norge arbeider sammen for å komme seg gjennom den mest krevende tiden noensinne, etter at arbeidsgrunnlaget ble revet bort for de fleste i mars. Mest sårbare er kunstnerne i det frie feltet. De har ikke faste ansettelser, og er helt avhengige av festivalarenaene og ensemblene for å ha oppdrag, sier Karlstrøm.

Forundret over SV
Han gir uttrykk for at byråden i praksis sier at det er kunstnerne i kunstmusikkfeltet som skal bære hovedtyngden av denne utfordringen, noe Karlstrøm mener er usolidarisk.

– Særlig når budsjettet ikke legger opp til at det er nødvendig å kutte noe sted. Dette er en holdning vi vanligvis ikke forbinder med SV, og som vi heller ikke ser igjen i arbeidet SV nå står for nasjonalt. Slik vi ser det, har kunstnerne måttet takle mange nok tøffe beskjeder på kort varsel dette året, og vi forventer at Oslo-byrådet går i dialog med aktørene det gjelder for en bedre avklaring av konsekvensene av innstillingen som foreligger.

Uttrykksbredde
På Ballades spørsmål om ikke Gamal har rett i at samtidsmusikken ikke når så bredt ut i befolkningen som andre tiltak, sier Karlstrøm at det kan skade mangfoldet i kulturlivet om man skal begynne å rangere, slik han mener byråden gjør.
– Det er jo ofte slik at jo flere ett enkelt tilbud skal treffe, jo færre ting passer inn i tilbudet. Uttrykksmessig representerer slike tilbud det smale, selv om det ofte karakteriseres som det brede. Hvis man virkelig vil ha mangfold må man tvert imot satse på mange ulike uttrykk, og gjerne uttrykk som hver og en kanskje treffer mindre grupper, men som til sammen treffer et bredt, sammensatt og mangfoldig publikum. Det er akkurat dette Ultima gjør, sier Karlstrøm.

– Gamal mener at tiltak som er finansiert sammen med staten har blitt liggende høyt sammenlignet med andre festivaler. Er det ikke rimelig at Oslo kommune prioriterer lokale tiltak som ikke har slik samfinansiering?
– Nei, for poenget med samfinansiering med staten er at den kommunale støtten er det som utløser statlig støtte. Et kutt fra kommunens side svekker totalt sett Ultimas økonomi enda mer, sier Karlstrøm.

Ballade følger opp saken videre.

 

Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. NOPA, Norsk Komponistforening og Musikkforleggerne er medlemmer i Foreningen Ballade.

For å kommentere her må du ha en Facebook-konto. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du sende oss en e-post.

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev