Det er på disse få kvadratmeterne han trives best, musikkprodusent Ole-Birger Neergård aka Ol’Burger Beats. (Foto: Ingrid Nedrebø)

Windows 95, platesamlingen og samvittigheten: Ole-Birger har aldri sluttet å søke etter ny lyd.

Når lånt musikk blir et særegent uttrykk.

Kalender

Opera og Gourmet på Ekebergrestauranten

28/02/2024 Kl. 18:00

Oslo

Spectro Duo – Trailblazers Tour

28/02/2024 Kl. 20:00

Vestland

DUESUND

28/02/2024 Kl. 20:00

Vestland

Intervjuet med musikkprodusent Ole-Birger Neergård, aka Ol’Burger Beats, er en redaksjonell versjon av arbeider i forbindelse med journalist Are Kjeldsberg Skaubys pågående masteroppgave i Creative Music Technology ved NTNU i Trondheim.


En novemberkveld på Torshov
får vi komme inn i en behagelig belyst hjørneleilighet til lyden av behagelig jazz og lukten av nytraktet kaffe. Kaffen er det Ole-Birger Neergård som har trakta, og lyden kommer fra hans helt spesielle lille studiokrok. Fra nettopp denne kroken har han produsert en hel haug med instrumental hiphop-musikk under aliaset Ol’Burger Beats.

Ole-Birger sin tilnærming til musikk er litt annerledes enn det vi kanskje er vant til når vi snakker om musikere og produsenter. Han føyer seg nemlig inn i en ikke så veldig gammel tradisjon der produsentene sampler, eller låner, musikk som andre har laget.

Hvert lydbilde Ole-Birger skaper av disse lånte stykkene er et resultat av kreative valg, personlighet, en musikalsk oppvekst, bred kunnskap om jazzmusikerne han låner fra, og en dyp respekt for kunstformen.

Grunnlaget
Ole-Birger er født i 1992 på Vatne, ei lita bygd på Sunnmøre som har snaue to og et halvt tusen innbyggere. Som sønn av to musikklærere var det bare naturlig at det skulle bli musiker av han også.

– Mange av mine første minner er knyttet til musikk, som å sitte på fanget til bestefaren min og spille piano.

Fra barndommen har han korps, kulturskole og generelt mye musikk på hjemmebane.

– Det var aldri «Har du lyst til å lære å spille et instrument?». Det var «Hvilket instrument har du lyst til å lære å spille?»

I studiokroken står det flere instrumenter. Den gamle Wurlitzeren er blant Ole-Birger Neergårds favoritter. (Foto: Ingrid Nedrebø)

I tillegg til instrumentene har Ole-Birger også vokst opp i takt med teknologien, og har vært med på noe av det tidligste av tilbud innen hjemmeproduksjon. Han tror det var teknologien som la rammene for veien inn i musikkproduksjon.

– Den første datamaskinen vi hadde der det var mulig var en Windows 95-sak. Der tror jeg vi bare kjøpte en pakke med en mikrofon koblet til, og et program på dataen som het «lydopptak». Det er liksom de første minnene jeg har av digitale opptak. Så var det neste steg, neste datamaskin.

Han forteller at det der fulgte med et musikkprogram med mange snutter med innspilt lyd, og at han kunne sette sammen flere spor som spiller over hverandre.

– Så da tok jeg tromme-spor, og jeg tok noen piano-spor, og så lagde jeg kanskje mine første beats.

Hans introduksjon til sampling henger sammen med denne tidlige utforskningen av musikk på datamaskinen. En voksende platesamling og nye inspirasjoner la grunnlaget for de første sample-baserte beatsene fra Ol’Burger Beats. Siden da har han selv preget hiphop-scenen både her i Norge og i USA.

Med tenåringsalderen kom hiphop-interessen fra en tremenning i Oslo. Han introduserte Ole-Birger til blant annet OutKast fra Atlanta og Petter fra Stockholm. Grei spredning.

Spoler vi fram til i dag er inspirasjonene mye de samme, men platesamlingen som hobby gjør søken etter ny lyd endeløs.

Rammene
Når Ole-Birger jobber med musikken sin setter han seg rammer han forsøker å holde seg innenfor per prosjekt. En av disse rammene ble for eksempel satt for albumet Dialogue med norsk/sør-afrikanske rapper Vuyo fra 2021. På dette albumet var valget av kildemateriale like bevisst som det pleier å være, men denne gangen ville produsent og rapper-duoen sikte seg inn på å bruke utelukkende politisk spiritual jazz fra rundt 70-tallet.

Mens i andre prosjekt, som albumdebuten High Rhodes fra 2014, kan tanken være å sample masse elektrisk piano. Til det kommende albumet 74: Out of Time går for eksempel alle låtene i 74 BPM (Beats Per Minute), selv om kildematerialet til samplene er helt fritt i opphav, tempo, og stil.

– Jeg tror jeg er en melankolsk type, jeg har i hvert fall en tendens til det. Tempoet mitt er litt lavt. Jeg liker de følelsene.

Gravinga
Selv om rammene han setter for hvert av prosjektene sine kan være strenge, er prosessen hans en annen. Når Ole-Birger leter etter musikk han skal sample, er det ikke selve produksjonen som står i fokus til å begynne med. I platebutikkene blar han i mengder med musikk, og leter etter navn eller plateselskap han kjenner til fra før.

– Jeg kjøper så mange plater at jeg ikke trenger å kjøpe plater for sampling. Jeg kjøper bare plater og så dukker det opp samples.

Samlingen til Ole-Birger Neergård kommer fra andre samlere på internett og en hel mengde platesjapper her i Norge og i utlandet. (Foto: Ingrid Nedrebø)

Denne måten å kjøpe plater på er aldri vilkårlig, men heller en rekke kvalifiserte valg basert på en dypere kunnskap om musikerne, sjangeren, konteksten og tiden musikken kommer fra. De amerikanske sjangerpionerene kaller dette «crate digging» fra hvordan man blar, eller nærmest graver, i kasser med vinylplater.

Når platene først blir en del av hans mange meter lange samling, tar han gjerne av seg produsent-hatten for en stund.

– Typisk drikker jeg litt kaffe en lørdag morgen, og leser kanskje tegneserier samtidig. Så setter jeg på en plate fordi jeg har lyst til å ha musikk i leiligheten mens jeg spiser frokost eller noe.

Når det nesten magiske øyeblikket inntreffer og han finner en bit med lyd han ønsker å bruke i sine komposisjoner, hopper ikke Ole-Birger rett over til datamaskinen. Han noterer heller bare hvilket spor han nettopp hørte på en post-it-lapp, fester den på platecoveret, og setter seg tilbake med kaffekoppen sin igjen.

Prosessen
Anledningen, motivasjonen og inspirasjonen til å lage beats kan komme når som helst, men det er aldri noe Ole-Birger tvinger fram. For han er hele poenget med å lage musikk at det skal være gøy og givende. En av tingene han spesielt finner glede i er hvordan platespilleren i seg selv kan bli et medium for hans uttrykk.

– Jeg prøver å jobbe mest mulig med de fysiske tingene jeg omgir meg med.

Når han så komponerer med samplene han finner, plasserer han de oppdelte lydene utover flere digitale tromme-pads. Dette gir han muligheten til å komponere fritt med lydbitene på et slags fysisk instrument. Denne tilnærmingen gir han en hel verden av lyd i fingertuppene.

– Det er som små hull i et lappeteppe som stadig blir utfylt. Og det er ikke bare én tone av gangen heller. Det er liksom et helt lydbilde per pad, som er helt sprøtt egentlig.

Ole-Birger Neergård har en forkjærlighet for knitringen som kommer når stiften først treffer platene. (Foto: Ingrid Nedrebø)

Ol’Burger Beats vil finne samples på sin måte, legge stiften på plata på sin måte, og omarrangere musikken på sin måte. Han er så bestemt på sin metode at han ofte får høre det fra folk han samarbeider med. En historie fra da han lagde en låt sammen med rapperen Vuyo understreker hvor sær han kan være.

– Vi var i studioet hans på Bislett, og han hadde lastet ned et sample fra nettet. Jeg synes egentlig det var et kult sample, det var noe jeg selv ville ha samplet. Så choppa jeg det opp på datamaskinen hans i et annet program enn det jeg vanligvis ville brukt. Jeg spilte det ut på en pad som var en annen enn den jeg vanligvis ville brukt. Det ble liksom brukbart kult. Men så gikk jeg hjem samme kveld, og fant det samplet på Discogs, bestilte plata, og betalte 75 euro for den svenske jazz-skiva. Jeg fikk den i posten to uker senere, samplet den på nytt, gjenskapte beaten, men spilte den gjennom mitt musikkutstyr og gjorde litt mer avanserte ting med choppinga (*les mer om chopping nederst i saken, red.mrk.). Og det føltes mye bedre.

Han runder av historien med litt latter og rister lett på hodet:

– Det er helt tvangstanke, liksom.

Likevel ser han verdien i å være sta i sitt estetiske uttrykk.

– Den historien setter ord på noe som åpenbart er veldig teit, veldig uøkonomisk, veldig tidkrevende, helt idiotisk på mange måter, veldig bakstreversk og lite villig til å teste nye måter å jobbe på, men som jeg likevel er dritfornøyd med resultatene av.

Samarbeid
Uansett hvor særegen men trygt plassert i sitt eget estetiske uttrykk Ole-Birger er, kommer mye av den musikalske gleden hans fra ulike samarbeid.

Som beat-produsent er det sjelden man kun jobber med hiphop-instrumentaler, eller beats, uten å blande inn noen som kan «spytte» på det. Ole-Birgers tidlige inspirasjoner var alle rappere, og han hadde selv lyst til å produsere musikk for folk både her i Norge og over dammen i hiphopens fødeland.

Etter utallige e-poster med vedlagte beats som ble skutt fra hofta, falt et par av dem i god jord hos noen undergrunnsrappere i Detroit og New York. Blant disse tidlige samarbeidene finner man navn som Quelle Chris, Denmark Vessey, og Illa J. Sistnevnte av disse, rapperen Illa J, er lillebroren til den legendariske J Dilla, som regnes som en av hiphopens mest innflytelsesrike produsenter.

Plutselig var veien fra lille Vatne til store Detroit kortere enn aldri før.

Å jobbe med undergrunnsrappere allerede på sitt første album har også båret frukter i senere tid. Karrierene til rapperne Ole-Birger har samarbeidet med har vokst i takt med hans egen. Når de som mottar e-postene ser kjente navn dukke opp tidligere i diskografien hans, er det større sjanse for at de har lyst til å legge et vers eller to på Ol’Burger sine beats.

– Jeg tror det handler litt om det å ikke være redd for å sende folk en mail og spørre. Jeg får jo bare svar på kanskje en tredjedel av det jeg sender, men jeg er ikke noe redd for den delen av jobben.

Gjennom et rutenett med tromme-pads hamrer Ole-Birger Neergård ut beats fra masse ulikt kildemateriale. (Foto: Ingrid Nedrebø)

Bidragene
I tillegg til vellykkede samarbeid i hiphopens hjemland, har han også hatt et øre til sitt eget. Flere norske rappere har også hatt gleden av å rime over Ole-Birger sine beats. Listen inkluderer navn som Ivan Ave, Side Brok, Sirkel Sag, Kjartan Gaulfossen, og Vuyo. Fellesnevneren for disse prosjektene er at de alle får det særegne Ol’Burger-preget.

Men det er ikke bare rappen som fargelegger beatsene hans. I sin kjærlighet for jazzen han sampler har Ole-Birger også brakt jazzmusikere inn i prosessen sin.

– Det blir små detaljer for å krydre det jeg selv har laget.

På albumet Loft fra 2022, har han fått tilsendt toner fra de amerikanske jazzlegendene Ralph Thomas, Wendell Harrison og Idris Ackamoor. Og på både tidligere og kommende utgivelser har han jobbet med trompetisten Kristoffer Eikrem, og naboen som bor rett over gangen hans, saksofonisten Guy Sion.

Og bidragene han får har betydd mye for både han og musikken.

– Det er noe med å tilføye flere musikere og andre instrument på toppen av et sample. Samplet har på en måte en start og en slutt, og det har sine begrensninger. Og de som spiller på den beaten kan strekke det samplet lengre ut, de kan tilføre noe nytt som gjør at det henger sammen.

Samvittigheten
Selv om hele nisjen Ole-Birger opererer i bryter de fleste etablerte lovene om opphavsrett og eierskap, er det også mye han skulle ønske hadde vært annerledes.

– Noe av det mest spennende med sampling synes jeg er alle de etiske dilemmaene som dukker opp.

Ta for eksempel den voksende platesamlingen, der han ofte henter sitt kildemateriale til ny musikk fra. Pengene han bruker på de platene havner som oftest i lommene på andre samlere eller de som driver platebutikkene.

– Begge de tingene synes jeg er kjempefint, det er en kultur som jeg har lyst til å bidra til.

Likevel stopper pengeflyten ofte der.

– Men jeg skulle også ønske at min musikk skal kunne brødfø de som lagde originalmaterialet, og andre artister som for eksempel er i den samme undergrunnen som meg.

Når han sampler flere tiår gammel musikk fra andre siden av jordkloden er det heller sjeldent at de som faktisk lagde musikken ser resultater av salget fra platebutikk til samler. Han nevner også at de større søksmålene i USA over opphavsrett og vanskeligheter rundt klarering av samples hindrer muligheten for å kunne gi noe tilbake til opphavspersonene.

Å låne musikk til gjenbruk medfører vanskelige dilemmaer for produsentene. (Foto: Ingrid Nedrebø)

– ​​Det som hadde vært så bra, hvis de greiene her ikke var styrt av griske musikkbransjefolk, så hadde alle vi som driver med dette kunne vært åpne om hva vi samplet. Vi hadde kunne gitt noe tilbake, selv om det ikke er penger, fordi vi har ikke så mye penger å putte inn i budsjettene våre.

Han ønsker at produsentene kunne vært åpne om sine inspirasjoner og kildemateriale, uten å bli hindret i å gi ut musikken sin eller lide økonomisk av det.

– Jeg har lyst til å være åpen om hva jeg sampler, jeg har lyst til å vise fram de platene og fortelle om det her. Jeg har lyst til at folk skal kjøpe de nye platene som artistene gir ut, eller lese om dem på nettet.

Det er mye glede og spenning i å oppdage felles referanser til samples og deres opphav, forteller Ole-Birger Neergård, aka Ol’Burger Beats. (Foto: Ingrid Nedrebø)

Det er ikke til å legge skjul på at en slik kunstform kommer med sine hemmeligheter og normer for å ikke «tyste» på produsentene, nettopp fordi fansen forstår at det kan føre til konsekvenser. Selv om mange ofte vil holde sine oppdagelser hemmelige, er det likevel en delt glede i å anerkjenne opphavet til den sample-baserte musikken.

Ole-Birger nevner at han selv har brorparten av musikksmaken sin fra samples. Det gir han en følelse av å ta større del i kulturen der han også fungerer som en skapende part.

– Den følelsen du får når du hører et sample som du også har hørt i en hiphop-låt, det er en helt spesiell følelse. Det er kjempekult.

Begrunnelsen
Når jeg spør Ole-Birger om hvorfor han sampler, oppsummerer han egentlig alt vi har pratet om de siste to timene.

Det er tydelig at kjærligheten for kunstformen ligger så dypt i hans virke at det er vanskelig å svare kort. Likevel klarer han å oppsummere seg selv igjen med kanskje det viktigste.

– Jeg synes det er en estetikk som er så sterk at det knapt finnes noe kulere.

 

*Chopping: Når en produsent tar mindre biter av lydene de har funnet, gjerne med opphav i samme låt, og arrangerer dem i en ny rekkefølge. Chopping kan kalles alternativet til looping, som er teknikken der produsenten plasserer et start- og et sluttpunkt i en lyd og spiller denne om og om igjen for å gi lyden en ny musikalsk kontekst.

 

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.