GramArt svarer Creo om orkestermusikerne: Vi må forvalte tilliten vår riktig

Av Marius Øvrebø-Engemoen, daglig leder i GramArt

Når Creos forbundsleder Hans Ole Rian skriver at Gramos årsmøte stemte ned deres forslag om fordeling av kollektive midler til orkestermusikerne, er det for de fleste ingen hemmelighet at det var GramArt som gjorde dette. Siden Rian går såpass langt i å antyde at dette var usolidarisk, og er litt for selektiv i hva han formidler i sin kronikk, ser vi oss nødt til å kommentere hans påstander.

Et orkester er ikke en sjanger
Vi kan begynne med påstanden om at solidariteten mellom sjangerne er liten. Et orkester er ikke en sjanger. Orkestrene spiller musikk i ulike sjangre, komponert av i all hovedsak næringsdrivende komponister. Disse støtter vi, blant annet gjennom å stille oss bak mye av det Komponistforeningen og Musikkforleggerne fremmer i Kunstnernettverket. Musikerne støtter vi også, men vi skiller på musikere som er fast ansatte, med god lønn og pensjonsordninger, streikerett og kantine, og de som er næringsdrivende.

Og GramArts rolle er tross alt å ivareta de næringsdrivende artistene, musikerne og bandene i Gramo. Rundt 70 prosent av fullmaktshaverne i Gramo er medlem hos oss, og da ville det vært ansvarsløst av oss å ikke stemme i deres beste interesse.

Systemet fungerer
Vi i GramArt er ikke av den oppfatning at orkestermusikere skal behandles annerledes enn andre musikere. Det er nettopp likebehandlingen som er poenget vårt.

Som Rian selv skriver er dette tale om vederlag den enkelte musiker ikke har krav på, enten fordi de ikke når opp til minstegrensen for utbetaling, eller fordi de ikke har registrert innspillingene de deltar på hos Gramo. Ofte vil det første være en konsekvens av det siste. Det er vanskelig å se at dette er gode argumenter for å innføre en spesialordning for orkestrene.

Det skal også nevnes at Gramo de siste årene har drevet utstrakt informasjonsarbeid overfor orkestrene, nettopp med det formål å få flere av musikerne der til å registrere de innspillingene de deltar på i Gramo. Dette har resultert i at andelen av de kollektive midlene som kan relateres til innspillinger fra orkesterne er mer enn halvert. Dette mener vi er et åpenbart bevis for at systemet fungerer – det hjelper altså å registrere innspillingene sine.

Orkestermusikerne kan fortsatt få betalt
Da fordelingen av kollektive midler ble omgjort i fjor, ble resultatet at samtlige kollektive midler på utøversiden ble fordelt som organisasjonsstøtte, etter fradrag av 10 prosent til kostnadsdekning til Gramo.

Det er dermed nå opp til den enkelte organisasjon hvilke prosjekter organisasjonen velger å støtte. Dette har blant annet medført at GramArt støttet årets Spellemann med en langt større sum enn det Creo gjorde. Naturlig nok – de færreste av Spellemannprisene er relevante for fast ansatte utøvere.

I motsetning til oss, representerer Creo (i tillegg til flere andre grupper) i hovedsak fast ansatte musikere. Det er derfor fullt forståelig at fagforbundet ønsker en slik utbetaling til orkestrene. De aller fleste som ville blitt begunstiget av denne fordelingen er medlemmer i Creo.

Derfor foreslo vi at vedtaket kunne presisere at Creo selv kunne bevilge dette beløpet, fra sin andel av de kollektive vederlagsmidlene. Dette takket Creo nei til. Og da bør vel Rian heller stille spørsmål om hvilken status orkestermusikerne skal ha når Creo fordeler de kollektive midlene de får utbetalt fra Gramo, nettopp til bruk for slike formål.

Dette er et debattinnlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine meninger og refleksjoner.