Et fattig forsøk på brannslukking

Når plateselskap og artister opplever helt reelle inntektstap, som følge av piratvirksomhet, nedgang i CD-salg og lansering av strømmetjenestene, blir det å foreslå at vi legger sammenligningen med CD-salget til side, et fattig forsøk på brannslukking i mine ører.
Les også: [link id=68044 title=»WiMP vil samle bransjen«]
Urimelig
De formene for salg og distribusjon som har eksistert og fortsatt eksisterer utgjør selvsagt sammenligningsgrunnlaget, og må gjøre det for fremtidige løsninger. Hvorfor? Jo, fordi den var bærekraftig, og gjorde det mulig for bredden av norske plateartister å være produktive og tjene til livets opphold.
Per Einar Dybvik i WiMP foreslår at plateselskaper og distributører skal ta det ansvaret WiMP ikke påtar seg, nemlig å utbetale royalty for bruk av musikken basert på en gradert modell. Dette er et forslag som faller på sin egen urimelighet.
Les om Wallumrøds forslag til graderte betalingsmodeller: [link id=68034 title=»Sjangerdeling eller trinnvise verdier«]
Strømming senker CD-salget
Avtalene mellom de forskjellige plattformene, som for eksempel Spotify og WiMP, og plateselskapene/distributørene er konfidensielle. Slik er det nå en gang i en business-verden.
Men jeg vil gjerne by på noen tall fra avregningen av mitt nyeste album, som ikke avslører de ulike avtalene spesifikt. For ca 100.000 strømminger av enkeltspor blir det utbetalt 7000 – 8000 kroner til plateselskapet. Dette er det samme som inntjeningen for ca 200 solgte album på iTunes.
Uansett hvilken avtale jeg har med plateselskapet, sier det seg selv at 8000 kroner ikke dekker noe særlig av verken plateselskapets eller mine utgifter. Når CD-salget går tilsvarende ned i samme periode, noe som veldig enkelt kan ses på som et resultat av at musikken er tilgjengelig for strømming, er det en realitet at inntektsgrunnlaget forsvinner.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Trenger ikke et forum, men betaling
WiMP og Dybvik er glade i å omtale bransjen som helhet, men det blir for lettvint i forhold til problemstillingen. At «verden er kompleks», og at «dagens fordelingsmodell omfatter hundrevis av artister og leverandører» brukes som argument for å fortsette en fordeling som gir en styrket posisjon til de kommersielle aktørene.
Jeg gir dere førstehånds informasjon om min virksomhet, som plateselskap og som artist- og forteller dere at den eksisterende forretningsmodellen for strømming ikke er bærekraftig.
Vi trenger ikke først og fremst et forum for å dele våre bekymringer for fremtiden, vi trenger å få betalt for det innholdet vi leverer til distribusjonsplattformene.