Den mistenkelige frivilligheten

Av Anderz Døving, daglig leder, Klassisk

Det finnes tre former for frivillighet i Norge: Den humanitære, idretten og den suspekte. Den suspekte er kunst og kultur.

Anderz Døving, daglig leder av Klassisk, 
interesseorganisasjon for klassiske konsertarrangører, ensembler og festivaler. (Foto: John-Halvdan Halvorsen)

Den frivillige sektoren har ikke anledning til å ta moms på varer og tjenester, samtidig som de betaler moms på nettopp varer og tjenester.

Det finnes derfor en ordning som gir momskompensasjon til frivillige organisasjoner administrert av Lotteri- og stiftelsestilsynet (Lottstift). Dette er en enkel modell, der disse organisasjonene får tilbake omtrent syv prosent av årsomsetningen.

Så langt alt vel. Problemet er Lottstifts forskjellsbehandling av søknadene og flere av forskriftene de er satt til å følge. Kunst- og kulturfrivilligheten ser ut til å møte en skepsis og mistenkeliggjøring på et helt annet nivå enn frivilligheten innenfor idretten eller de humanitære organisasjonene.

Kravet for momskompensasjon er i grunn ganske enkelt: Hvis man er registrert i Frivillighetsregistret i Brønnøysund, så er man en frivillig organisasjon og har krav på momskompensasjon.

Men Lottstift velger å overprøve Brønnøysundregistret etter eget forgodtbefinnende når det er søknader innen kultursektoren. De fabrikkerer begrunnelser som er helt på tvers av regjeringens retningslinjer – eller, hvis det ikke er tilfelle, så har regjeringen skiftet politikk uten å offentliggjøre det.

Organisasjonen Klassisk er sentralledd for søknader om momskompensasjon for sine medlemmer. Hvert år får noen søkere avslag. I år var det Norsjø Kammermusikkfest, Oslo Quartet Series og Insimul i Stavanger.

I begrunnelsen for avslag skriver Lottstift: Selv om strykekvartettene etter det opplyste bidrar på frivillig basis, markedsfører stiftelsen profesjonelle kunstnere.

Hvilke kulturarrangører markedsfører ikke sine kunstnere? Alle gjør selvfølgelig det. At en frivillig aktør promoterer de profesjonelle, betyr ikke at de dermed ikke er frivillig drevet!

Videre skriver Lottstift: I tillegg markedsføres og utvikles unge profesjonelle kunstnere, eventuelt fremtidige profesjonelle kunstnere. Dette må anses å komme næringsdrivende, og dermed næringsinteresser, til gode. (Sic!)

Vet regjeringen at de har endret politikk? Er det å utvikle talenter et næringsmessig problem? Jeg trodde at talentutvikling var noe man ønsket – at det er problematisk at de deretter skal kunne leve av sin kunst, var nytt for meg. Nå er jo Talent Norge initiert av Høyre-regjeringen, men ønsker ikke den sittende regjering også talentutvikling?

Skiskytteren Tarjei Bø kjøpte nettopp nytt hus for 24 millioner. Det betyr altså at han tjener ganske godt. Betyr det også at hans klubb, Markane IL, burde miste sin momskompensasjon fordi de har drevet frem talenter som er blitt profesjonelle?

Den humanitære frivilligheten er uangripelig; de arbeider jo for Den Gode Sak eller Vår Herre. Idretten er uangripelig; de arbeider med helse og sunne norske verdier. Vi er en idrettsnasjon, men behøver man å se på kunst og kultur som mistenksom innendørsaktivitet for kun egen vinning og selvrealisering?

Det profesjonelle er et ankepunkt. Det skal være for en edlere sak og dugnadsbasert. For dugnad er et ekte norsk begrep, som passer idrett og hjelpeorganisasjoner. Det ser ikke ut til å passe like godt for kulturen.

Men hvor uprofesjonelle er egentlig Norges Røde Kors? De har 307 fast ansatte, og en generalsekretær som tjener 1,5 million i året (ref. Røde Kors’ årsrapport, red. mrk.). Jeg tror ikke de arbeider der bare for Den Gode Sak – de tjener også sitt daglige brød der. Norges Røde Kors fikk over 54 millioner i momskompensasjon.

Norsjø Kammermusikkfest søkte om kr 70 000 i momskompensasjon, men fikk avslag fordi de er et AS. Men det er et ideelt AS, som betyr at overskuddet går tilbake til selve organisasjonen og at ingen tar ut utbytte. Siden noen av aksjonærene er private personer og kommunen, så er det suspekt og gir avslag. Her skaper forskriften for ordningen forskjellsbehandling.

Norsjø Kammermusikkfest er drevet av frivillige. De har ingen fast ansatte – de har ikke et betalt styre, alt gjøres på dugnad. De betaler moms på alle varer og tjenester de kjøper – på instrumenter, PA, rigg, reiser, hotell, diett, og så videre. Men de får ikke ta moms på billetter eller kan føre momsregnskap. Den eneste muligheten for å få refundert moms er da momskompensasjon.

Lottstifts vurdering er helt annerledes for humanitære og idrettsorganisasjoner. Selv om det der er fast ansatte, ledere med millionlønn og godt betalte styremedlemmer. Norges Idrettsforbund fikk 25 millioner kroner i momskompensasjon.

Norge er en idrettsnasjon, ingen kulturnasjon, det synes også økonomisk. Klassisk har i ti år påpekt denne forskjellsbehandlingen når det gjelder momskompensasjon til de siste 7-8 kulturministrene uten at noe har skjedd. Kanskje Lubna Jaffery kan være den som endelig tar tak i problemstillingen?

Dette er et debattinnlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine meninger og refleksjoner.