Stefano Boggiani har utforsket hvor mange måter en komposisjon kan fungere som en kilde til improvisasjon på. 16. november kl. 19:00 spiller han debutkonsert med trioen TryΔngles i Majorstuen kirke.(Foto: Francesco Saggio)
Masterportrett: Spontan-komponistene
– Vi prøver å lande i en slags struktur eller form som ligner en nedskrevet melodi, forteller gitarist og masteralumni ved NMH Stefano Boggiani, som nå tar videreutdanning i improvisasjonsbasert samtidsmusikk ved samme institusjon.
Artikkelen er produsert av og først publisert på Norges musikkhøgskoles (NMH) hjemmesider, og Ballade republiserer med tillatelse. Flere intervjuer i denne serien vil være å lese på Ballade.no i de kommende ukene. Utover dette intervjuet vil musikken til TryΔngles være å oppleve på sin debutkonsert i Majorstuen kirke den 16. november klokken 19:00.
Gitarist Stefano Boggiani fra Italia begynte med rock og blues, før det i tenårene ble stadig mer jazz. Han ble ferdig med en master i utøvende jazz og improvisert musikk på NMH i mai, og nå tar han videreutdanning i improvisasjonsbasert samtidsmusikk. Men ifølge Stefano spiller han ikke så mye mainstream jazz lenger – nå handler alt om komposisjon og improvisasjon.
LES OGSÅ: Masterportrett: Hamskiftaren
Stefano Boggiani bruker elektronikk med loop og lydmanipulasjon for å skape en form og – musikk som utvikler seg konstant, med veldig, veldig subtile forandringer, sier han. (Foto: Liliana Sommariva)
Dyp lytting
TryΔngles bruker begrepet «spontan kollektiv komposisjon» når de beskriver musikken sin.
– Vi prøver å lande i en slags struktur eller form som ligner en nedskrevet melodi, forteller Stefano.
Det gjør de ved dyp lytting seg imellom – for eksempel ved at én musiker introduserer et veldig simplistisk musikalsk element, som deretter utvikles og berikes av de andre to.
Et av spørsmålene Stefano stilte i masterprosjektet sitt, var hvor mange måter en komposisjon kan fungere [som] en kilde til improvisasjon på.
– Uttrykket vi ønsker oss er musikk som utvikler seg konstant, med veldig, veldig subtile forandringer. For å få til denne effekten skal Stefano også bruke elektronikk med looper og lydmanipulasjon.
LES OGSÅ: Masterportrett: Polymetrikeren
Stort spenn
Stefano skryter av bandkollegene sine. Han forteller blant annet om multi-instrumentalist Erlend Albertsen, som har tatt master i kontrabass på NMH, men på denne konserten skal spille fretless el-bass og sopran-saksofon.
Ledige stillinger
Å veksle mellom å enten ha bass eller saksofon i besetningen, gjør at det dynamiske spennet og graden av rytme i låtene blir helt forskjellig, alt ettersom.
LES OGSÅ: Blir klassiske musikere fratatt improvisasjon? Betraktninger rundt improvisasjon, musikk og læring
Trommeslager Bruno er også italiensk med base i Norge. Han har akkurat blitt ph.d.-stipendiat på Grieg-akademiet i Bergen.
Vil vi ha et mer oppslukende oppsett, og bruke klangen i rommet til sin fordel. (Foto: Marco Slaviero)
Skal omringe publikum
Planen for konsertopplevelsen i Majorstua kirke er å sitte vendt mot hverandre i midten av rommet, med publikum rundt seg.
– Siden denne musikken er så rolig og nesten ambient, vil vi ha et mer oppslukende oppsett. Det kan være lettere for publikum å lytte ordentlig da.
Elektronisk jazz eller ambient er kanskje ikke det folk flest forbinder med konsert i et kirkerom, men med tanke på musikkens meditative, atmosfæriske stemning, tror Stefano at lokalet taler til trioens fordel.
– Vi kan bruke klangen i rommet til vår fordel, sier han, og forteller at den greske bokstaven Delta som A-ens stedfortreder i TryΔngles er ikke tilfeldig.
– Den er ofte brukt som et symbol på utvikling eller forandring. Kontinuerlig evolusjon.
LES OGSÅ: Klingende skrift. Om notasjon som komposisjonsverktøy
