Teller du ned?

Hadde jeg bodd i Storbritannia, kunne jeg telt ned til et sosialt vulkanutbrudd på solas bursdag 21. juni. (Datoen betyr allerede mye for meg – det er bursdagen min. Men!) Det jeg vil snakke om er frislippet. Britene har sluppet løs en slags yr forventning over alt de skal få utløp for en gang etter 21. juni.

Britiske myndigheters fire steg mot åpning. Åpne puber og nattklubber på «step four» (for større visning, se nederst, i faktaboks) (Foto: skjermbilde)

Det er nemlig datoen da myndighetene i UK har satt for gjenåpning av samfunnet. Hvordan de kan dét er litt uforståelig, sånn sett gjennom flere landegrenser herfra, men statsminister Boris har publisert en plan. De fire stegene stopper opp på datoer som er lette å huske – den første 8. mars, da skoler skal gjenåpne, så en i april – videre lettelser kommer på 17. mai (faktisk) – og 21. juni er den som hittil har skapt flest jubel-memes. Av typen «lite jeg skal ligge drita i en haug med mennesker på puben etter å ha klemt hele nabolaget og feira med alle i en bølge av fest».

– Alright so this could nottttttt have been timed better! ❤️🥳🕺💃🥳❤️ skriver musikkprodusenten Fred Again. Han mener det må være et guddommelig sammentreff at sangen hans ble ferdig akkurat da Boris Johnson slapp planen om å gjenåpne. Emojiene farer avgårde i kanalene der han poster den – her på Soundcloud, og i sosiale kanalers stories sender stuedansende fans inn sine videohyllester: Alt fra voguende homoer som ser ut som de går profesjonell catwalk, minner fra dansegulv, til hverdagsbriter sittedansende i bilene sine under lovende vårsol. Programleder Annie Mac og resten av BBC 1 titulerte den Tune of the week:

Zoom-house
Låta består av biter fra en Zoom-samtale mellom The Blessed Madonna og vennen Fred. Madonnaen, eller Marea, som hun heter, sier på vokalsporet at «når vi har kommet oss igjennom alt dette … kommer det til å bli marvellous». Pusten hennes understreker tapene hun snakker om; klemmene, venner og nære og kjære. Hun er en kjent DJ og har mista inntekter knytta til publikums oppmøte, men det hun trekker pusten sterkest for er … dansinga. For en DJ eller klubbpublikummer er dansegulvet en kobling til de andre, til ekstasen, til utløp. Fellesskapet kan ikke helt oppsummeres i ord – men ekkoet av synthen, som i lyden av store haller der kropper smelter sammen til masse, kan, og det ekkoet fyller inn i produksjonen på «Marea (We’ve Lost Dancing)» – mellom ordene friends og hugs og dancing.

Tilknytninga til dansen som befriende element i livet står sterkt i klubbmiljøene. De er ofte forsvinnende usynlige i norsk medievirkelighet, eller i det offisielle kulturlivet i Norge. Men massene i hver generasjon siden slutten av 80-tallet som har rista sammen til elektroniske beats begynner å bli store. Og basen for de fleste store elektroniske popsuksesser finnes i produksjoner fra denne scenen. Jeg har scrollet rundt, også intervjua housemusikerne Trulz & Robin, for å høre hvordan norske musikeres følelser kommer til uttrykk etter drittåret.

– Vi trenger det forutsigbare når verden er utrygg. Det sa programleder i NRK, Sandeep Singh da nrk.no skreiv om hvordan gammel musikk får en boost på strømmeplattformenes spillelister nå.  Singh fortalte også at han sjøl søkte nostalgien.

Tekstene som formidler hvordan vi har det – og ikke har det – etter et år av-og-på-lockdown har snarere kommet i norsksprålig pop som henholdvis Kari Bremnes’ og Tix’ (låtene «Den nye stillheten» og «Karantene»). Foreløpig har det vært mye melankoli, innelåsthet, tårer på zoom/teams/chat, men kanskje hører vi antydning til ekstase når Trulz & Robin har sluppet sin «SommerDans». Og kanskje sitter norske produsenter på noen hemmeligheter, klare for å slippes løs på massene når det gjenåpnes? Jeg håper. Jeg håper på en skikkelig «det eneste jeg vil er å ha det FETT»-catchfrase oppå medrivende beats og henda i været. En totalt uempirisk, usystematisk spørreundersøkelse blant vennene mine viser at visst danser de fleste (og unga) i stua, og de danser til alt mulig, men det navnet flest nevner, er britiske Dua Lipa. Som hyllet discoen på sitt album som kom i fjor. Remikset av … Marea aka The Blessed Madonna.

I forbindelse med min «undersøkelse», røper Sandeep Singh til meg at også Dua Lipas disco ofte går på repeat hjemme nå, i en familie med to barn:
– Dua Lipa sin disco gir gjenkjennelig trygghet men også tiltrengt virkelighetsflukt i koronaen, sier journalist Singh, mens jeg skriver på disse tankene om musikken og danserytmens betydning i hverdager som ellers kan bli grå.

Dans berserk, men i vernedrakt
Og så har vi dette: Ukrainas Eurovisjonsbidrag formidler noe som kanskje er nærmere en spådom av hva 2021 bringer. I videoen til Go_A sin kombinasjon av dance-produksjon og folkesang går distanse og ekstase hånd i hånd. Ikke bare fascinerer kombinasjonen av produksjon og denne messende tradisjonsvokalen (som kanskje mange her til lands ville assosiert til bulgarsk tradisjon). Først etter tre minutter kaster vokalisten maska, og selv i finalens takeoff danser gjengen hver for seg. Foreløpig er «Shum» perfekt oppsummering av håp, galgenhumor og fremmedgjøring i et Europa i koronagrepet. For hvem tror egentlig på det der om at 21. juni, sånn helt oppriktig, blir bare marvellous, si: