I kø for å spille når «alt» åpnes
– Jeg lever marginalt for å få råd til å lage det jeg har lyst til. Det er tøft nok å finansiere utgivelse midt i pandemi – artist Ane Bjerkan satser uansett. Musikkbransjefolk tror det kan bli enda tøffere, og trangt om plassen, når alle scenene åpner samtidig.
Smittevernvinteren: Samtidig som myndighetene har det tetteste lokket over mulighetene for kulturarrangement noensinne – har øverste sjef bedt dem komme med en plan for gjenåpning: Kulturminister Abid Raja hørte på mens kulturlivet hadde første møte for å se for seg hva og hvordan en gjenåpning kan se ut, på en ikke fastsatt dato. En plan for gjenåpninga skal komme. Samtidig sitter musikkskapere og ser datoer passere uten liveinntekter. Hvordan blir den forjettede åpninga? Etter at de har sittet og laget – og gitt ut, i mange tilfeller – ny musikk som de vil ut på veien, på skinnene, på scenene med?
– Det er ikke noen tvil om at det blir trangt om plassen når ting åpner opp igjen. Både på utgivelsesfronten og på booking. Det sier Claes Olsen, bookingsjef i Øyafestivalen. Han anbefaler artister å lage en plan som trekker lengre ut i tid enn normalt:– Slik at de ikke svir av alt kruttet med en gang. Dette blir selvsagt enda verre om festivalsommeren 2021 også skulle bli avlyst, mener Olsen.
– Når det åpner igjen vil jeg dra ut på turnéer slik som jeg har brukt å gjøre før mars 2020. Jeg har spilt en del i Tsjekkia, på store og små festivaler, klubber og scener, i Østerrike og Tyskland. Jeg vil gjerne dra på turné med tog i Europa, våkne på nye steder. Det sier Ane Bjerkan, klar med ny musikk. Nå. Turné må vente.
– Så håper jeg så klart på å spille mer rundt omkring i Norge, at musikken min når mer frem. Økonomisk er jeg avhengig av mange bekker små for å få det til å gå rundt, at det er arrangører som har mulighet til å arrangere og publikum som kjøper konsertbilletter.
Til sin kommende plate hyret hun drømmemikseren i drømme-analog-studioet. I Berlin. Hun tok dyre valg for musikken, med andre ord. Vel vitende om at hun ikke kan følge den opp med den sedvanlige turnéen.
– Nå har jeg ingen mulighet for inntjening til det med konserter etterpå, men jeg har en indre drivkraft som ikke styres så mye av omstendighetene. Jeg vil dele musikk på den måten som det finnes muligheter for, uavhengig av rammene.
Egentlig hadde det vært både gøy og fornuftig å slippe musikk og så umiddelbart spille live, sier Bjerkan til Ballade:
– Men jeg har laga musikk med et så stort lydbilde at det til og med hadde vært komplisert å spille masse sjøl om det var åpent. Den krever seks-sju stykker på scenen.
Tilbake til nedlagte scener – eller nye muligheter
– Jeg har jo kjempelyst til å kunne leve av dette. Men dette året har jeg sulta, neida, joda … Heh. Jeg lever så marginalt i utgangspunktet for å kunne få til det jeg har lyst til. Og så har jeg investert absolutt alt jeg kunne i denne utgivelsen, det tror jeg du kan høre.
Så har jeg investert absolutt alt jeg kunne i denne utgivelsen.
– Ane Bjerkan, artist/låtskriver
Med koronaen forsvant den lille marginen hun hadde. Da er det kanskje ikke så rart at Bjerkan stiller mer åpen om hva en gjenåpning betyr – i ei krise ligger også muligheter.
– Det er jo óg ganske spennende. Man kan jo få en blomstring i kulturlivet der flere vil gå på konserter også. Det er ikke bare artistene som har sitti hjemme her. Kanskje er det et annet kulturliv vi skal møte. En ny situasjon … og noen scener kommer kanskje til å være helt vekk, nedlagte. Blir det veldig tøft? Det har vært tøft i denne bransjen lenge – men nå blir det kanskje ekstra sårbart?
Ane Bjerkan planlegger EP i april, og så følger én booket konsert på Salt i Oslo 1. mai.
Rotterace med dårlig plass til de uetablerte
Som musikkforlegger jobber bransjeveteran Kai Robøle for å få inntjening knytta til rettigheter fra sine artister. Han er styreleder i Musikkforleggerne, og i selskapet Arctic Rights jobber han også med å utvikle karrierer for musikkskapere:
– Våre låtskrivere og artister har vært produktive, og konstruktive i å bruke tida i pandemien til å lage musikk. De har ikke sittet og tvinnet tommeltotter da konsertene deres ble avlyst. Deri ligger paradokset, for så kommer alle de som ellers i en normal syklus skulle vært ute og turnert, og så plutselig har «alle» produsert ny musikk og alle skal ut og promotere og spille den samtidig – også for å tjene penger.
Den konkurransen det blir på konsertområdet, også på radio og TV for å synliggjøre musikken, den blir et rotterace.
Det koster nemlig å lage musikk – noe de fleste kan håpe å tjene inn igjen ved turnering. Legg så til at mange av scenene har like stort behov for å tjene inn det de kan etter koronaen, og Robøle ser for seg at det blir trangt:
– Store artister vil nok få komme ut, og spillestedene trenger å booke store artister, og selge de dyrere billettene, for de skal også komme opp og stå. Dette blir jo bare mine tanker, men jeg vil tro det blir knallhardt for mindre artister å slippe til, sier Robøle til Ballade.no.
I Trondheim Calling, den midtnorske showcasefestivalen, sitter Thomas Ryjord og teller:
– Jeg synes kulturåret 2020 ble noen skritt tilbake i forhold til mangfoldet. Det ser man også i summen av tildelte stimuleringsmidler for slutten av året. Det var få artister under 35 år på veien og færre kvinnelige og flerkulturelle artister enn normalt, og mange arrangører har naturlig nok ikke hatt ressurser til å satse på nye ting, beskriver Ryjord. Han sikter blant annet til Klassekampens sak om sementering av gamle mønstre, samt en egen oversikt han holder sjøl, over tildelinger i koronastøtte.
Ledige stillinger
Førsteamanuensis i musikkhistorie
Norges musikkhøgskole (NMH)Søknadsfrist:05/01/2025
Førsteamanuensis i låtskriving og musikkproduksjon
Norges musikkhøgskole (NMH)Søknadsfrist:05/01/2025
Tenortrombonist
Forsvarets musikkSøknadsfrist:20/12/2024
Nestgruppeleder bratsj
Kilden teater og konserthusSøknadsfrist:16/12/2024
Prosjektansvarlig
IFPI NorgeSøknadsfrist:09/12/2024