På tide å klimatilpasse Kulturdepartementet her til lands?

Av Julie Forchhammer, partner i Klimakultur

Det var en varm uke i juli. Den begynner med Pearl Jam som spiller på Lollapalooza i Paris. Vokalist Eddie Vedder synger og svetter og puster. Det er hetebølge, støvete og utenfor byen herjer enda en av de utallige brannene som farer over Europa i sommer. I 2020 ga Pearl Jam ut albumet “Gigaton” som tok for seg klimaendringer og hadde et bilde av en kalvende isbre på Svalbard på coveret. Etter Lollapalooza nå i juli måtte bandet sende
ut en pressemelding og avlyse den neste konserten i Wien. Eddie Vedder fikk skade på stemmebåndene av varmen, støvet og partiklene fra brannene som han inhalerte under konserten.

Dagen etter slåes alle varmerekorder i England. På Heathrow flyplass i London måles 40,2 grader. Fugler faller ned fra himmelen. Jernbaneskinner males hvite for at de ikke skal slå seg i varmen. I Spania er det 45 grader enkelte steder, brannene brenner og avlinger tørker ut. I Danmark måles det 35,9 grader den 20. juli. Hvordan ville Roskilde Festivalen vært med den typen temperatur?

Julie Forchhammer. (Foto: Lars Østbye Hemsing)

Torsdagen spiller Queen og Adam Lambert på Telenor Arena på Fornebu i Bærum. 85 personer besvimer, det er 27 grader i lokalet og opp til 30 grader rundt miksepulten. Publikum klager over ekstrem varme, svette og mangel på vann. Telenor Arena har ikke installert air-condition. Norske bygg er bygget for å holde oss varme om vinteren, vi er ikke forberedt på å takle ekstremværet vi opplever nå. IEA, det internasjonale energibyrået, har
lenge advart om en eksplosjon i antall airconditionere.

35,9 grader: Hvordan ville Roskilde Festival vært med den temperaturen?

Dagen etter avlyser Splendour-festivalen i Australia fredagens program på grunn av massivt regnvær og oversvømmelser på området. Fuglene faller ned fra himmelen. Det er dette som er klimaendringer. Nå. Vi må begynne å snakke om hvordan vi klimatilpasser konserter og alle andre typer arrangementer, innendørs som utendørs.

Klimatilpasning betyr å endre vår atferd, våre systemer og organisasjoner, måten vi lever på, for å beskytte våre familier, økonomier, natur og omgivelser fra følgende av klimakrisen. Jo fortere vi reduserer utslipp og endrer atferd, jo bedre rustet er vi til å møte en fremtid som blir stadig vanskeligere å forutse eller spå.

Forrige helg var det varmt igjen. Jeg sitter på Øyafestivalen i Oslo og snakker om alle disse tingene med to generasjoner Øya-sjefer og en promoter fra All Things Live. Vi diskuterer hva klimaendringene betyr for avvikling av arrangementer, hvordan man kan klimatilpasse livebransjen og hvordan ekstremvær gjør det vanskeligere å kjøpe forsikring for arrangører. Så tikker det inn en melding om Medusa-festivalen i Spania. Scenen har falt ned på grunn av voldsomme vindkast. En er død. 40 er såret.

Det er nok en varm uke, Arendalsuken, i august. Eller Arendalsfestivalen som kanskje er en mer korrekt beskrivelse. Deltakerne overlapper mer enn forventet med publikummet på Øya helgen før. Mange ledere og mellomledere i 40–50 årsalderen med baklommer fulle av økonomisk og kulturell kapital. Jeg går rundt og lærer om energieffektivisering, sirkulær økonomi, rehabilitering av bygg, klimaforskning og hva EU-taksonomien vil bety av bærekraftsrapportering for små og mellomstore bedrifter. Alt sammen temaer som er uhyre relevante for kulturfeltet.

Katrine Nødtvedt (kultur- og likestillingspolitisk talsperson MDG), Alfred Bjørlo (Stortingsrepresentant Venstre), Gry Haugsbakken (Statssekretær KUD, Arbeiderpartiet), Julie Forchhammer (partner Klimakultur – artikkelforfatter) i panel arrangert av Virke. (Foto: Privat)

De nye strømprisene skaper problemer også for kulturfeltet. Vi går en tid i møte hvor museer og andre må stenge lokalene sine fordi elektrisiten er for dyr. Men det snakkes det dessverre lite om i kulturbolkene på programmet i Arendal. Det er lite eller ingen tverrsektoriell kobling mellom kulturlivet og de andre bransjene som er her. Det haster å få til en kompetanseheving av kulturfeltet på mer bærekraftig drift og rehabilitering av kulturbygg,
strømsparing, og rapportering på miljø og klima. Her kunne Arendalsuken vært en unik arena for å skape nettopp denne koblingen mellom fagfeltene og gi en sårt tiltrengt kompetanse til kulturfolket.

Kulturrådet brukte sin ene spot på Arendalsuka til å diskutere streaming under pandemien. Javel. Mens Gry Haugsbakken, statssekretær for kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap), sa, slik jeg og flere i salen oppfattet det, at klima ikke har vært høyt på agendaen for Kulturdepartementet. Det håper jeg hun endrer mening om fort. Kulturfeltet spiller en helt essensiell rolle på veien frem mot et nullutslippssamfunn. Ikke fordi feltets klimautslipp er så enorme men fordi kulturlivet kan vise vei, teste ut nye løsninger, skape fellesskap og gi oss mot.

Jeg håper statssekretæren endrer mening fort.

Kulturfeltet må være med for å skape en sirkulær økonomi, deleløsninger, bli kvitt engangsartikler, energieffektivisere oss og ikke minst, sikre at omstillingen skjer på en mest mulig rettferdig måte. Kreativ klimarettferdighet er et ekstra hett tema for oljenasjoner som Norge.

Frans Timmerman, nestleder i EU-kommisjonen med ansvaret for deres Green Deal, fremhever kulturfeltet som en vesentlig aktør i omstillingen. Man bør kunne forvente at vår kulturminister og hennes rådgivere tar kulturfeltets rolle i det grønne skiftet på alvor. For det gjør resten av kulturfeltet.
Etter en sommer hvor fuglene faller ned fra himmelen, klimabekymringen har eksplodert og mange er i gang med å omstille seg til den flodbølgen av EU-regulativer og reelle flodbølger eller hetebølger som er på vei kan man spørre seg: Er det på tide å klimatilpasse Kulturdepartmentet her til lands?

Red. anm: Innlegget har nå en moderering av stassekretærens uttalelse. Den første versjonen sto det at «statssekretæren sa rett ut at klima ikke hadde vært en prioritet for Kulturdepartementet». Endringa er skrevet inn tirsdag ettermiddag.

En kortere utgave av denne teksten sto først på trykk i Klassekampen, mandag 22. august. Julie Forchhammer er tidligere miljøsjef i Øyafestivalen og festivalsjef i Vinjerock – nå partner i Klimakultur, som rådgir kulturfeltet om klimaløsninger.