(Foto: Juliane Schütz)
Lyrikken og musikken: Maria Norseth Garli – «Om ytterpunkter»
I mai ga musiker, komponist og lyriker Maria Norseth Garli ut bok og plate på samme tid. Her gjengir vi tekstsekvensen «Om ytterpunkter» fra boka, en tekst om de mange nyansene i en skapende prosess.
Musiker, komponist og lyriker Maria Norseth Garli både album- og bokdebuterte fredag 22. mai i år. Golden heter albumet, og boka med tittelen Betraktninger. Om fornemmelser er en samling lyriske tekster. Begge utgivelsene har fått svært fine anmeldelser og omtaler.
– Tanken er at boka og plata kan leve hver for seg, men for meg henger de sammen, og viser det gjensidige forholdet mellom den «ferdige» musikken som publikum får høre, og hele prosessen frem dit, fortalte Norseth Garli til Jazzinorge da hun var deres Jazzprofil i mai.
Om boka sier hun spesielt at hun forsøker å sette ord på de mange nyansene i en skapende prosess; på «hvordan det er å navigere i, rundt og mellom helhet og detaljer, stillhet, mellomrom, ytterpunkter, hverdager og det menneskelige i musikken».
Ballade har fått tillatelse til å gjengi tekstsekvensen «Om ytterpunkter» fra Betraktninger. Om fornemmelser, der delene til sammen danner en større fortelling om det å spille – og kanskje også om å håndtere de mer uhåndgripelige sidene av livet. Fra fredag 4. september vil Ballade også publisere en musikkvideoføljetong Norseth Garli har utviklet sammen med et knippe filmskapere, et prosjekt som er et direkte resultat av korona-pandemien.
Maria Norseth Garli (Foto: Juliane Schütz)
OM YTTERPUNKTER
Holde det langsomt, noe som bygges opp gradvis over tid. Det må ta den
tiden det tar, vil oppleve en varighet i noe, en stillstand. Trenger å være i
musikken over lengre tid, dykke dypt i detaljene. Lete etter de små
nyansene.
Det som er med er med fordi det må være der.
Holde det enkelt. Få akkorder, korte melodier, få ord og setninger, rolige
bevegelser. Det må gjerne være et element av overraskelse eller noe
uventet.
Holde det rent. Ukomplisert. Det skal både klinge og skjære. Det må
stikke litt, men ikke hele tiden, det må finnes rom for refleksjon. Og pust.
Jeg liker skjev symmetri.
Skjørt og skjærende.
Beholde roen, men utfordre.
Lete i ytterpunktene og mellomrommene.
Vakre og enkle melodier og harmonier med en stemme som utforsker
alle paletter.
Alltid en motpol, motstand, magnetisme som jobber med og mot.
Spenninger i de små detaljene.
Organisk
Ekte
Ufiltrert
Alltid
på grensen av kontrollerbart
Tøye tidsperspektivet
Fysisk utholdenhet
Energi
Abstrakte historier
Alltid maks energi
Vibrasjoner mellom ytterpunkter. En spenning, et møte. Noe imellom.
Et hint. Av og til overveldende. Noe å ta vare på, etterstrebe.
Ledige stillinger
Vibrasjonene som oppstår i mellomrommene, i ytterpunktene, i
avstanden mellom to nære toner, friksjonen mellom to like frekvenser.
Store avstander i store sammensatte sammenhenger, kraften i å zoome
ut og oppdage at det var et sandkorn jeg var i. Magi i hvert fiber.
Elektrisiteten oppstår i uenighetene. På den ene siden melodi, en rytme,
enkel progresjon. Du vet hva som kommer til å skje. På den andre siden
det frie, helt uten bestemmelse, kontroll, atonalt. Stygt og fint. Det er her
det magiske skjer, når ytterpunktene møtes og forenes. Når det
konforme blir uforutsigbart, når det vakre blir utfordrende, når
oppfatningen av tid blir forstyrret.
Nå stemmer det.
Kanskje det er uroen i meg som gjør at jeg ønsker å utfordre det
konforme. Det må liksom enda litt mer til, det må stikke enda mer, jeg
må dra det enda litt lenger for at det skal gi mening.
