Harald Lassen skal gjøre intet mindre enn tjuefem minikonserter på femten dager, alle i det segmentet som kalles "dagsturhytter".(Foto: Privat)
Saksofonist Lassen gjør minikonserter på hytter i Agder. – Her ligger det tjuefem mini-kulturhus ute i naturen, klare til bruk. Laget som gode treffpunkt for mennesker, sier han.
Artikkelen er produsert av og først publisert på jazzinorge.no, 10. juli 2025. Ballade republiserer med tillatelse.
Harald Lassen tar med seg saksofonen på en femten dagers dagsturhytte-turné i Agder for å spille tjuefem minikonserter i like mange kommuner. – Her ligger det tjuefem mini-kulturhus ute i naturen, klare til bruk. Laget som gode treffpunkt for mennesker, men med nødvendig hensyn til omgivelsene, forteller Lassen.
«Som resultat av mye kjedsomhet har jeg kommet opp med en god idé – men også en litt slitsom og ensom en,» skrev Harald Lassen nylig i sosiale medier.
I anledning Friluftlivets år 2025 skal saksofonisten innom hele tjuefem dagsturhytter i Agder for å spille akustiske og improviserte minikonserter. Fra 15. til 31. juli kan Lassen oppleves på små hytter som alle ligger spektakulært til i naturen, på fjell, ved hav og i skog og hei. Vi ble nysgjerrige, og spurte Lassen hvor denne ideen kom fra.
– Helt ærlig; jeg fikk Spellemannprisen ifjor, og med oppfølgeralbum i år har jeg fått til kun én konsert i Norge. Det kan sikkert si mye eller lite om et eller annet.
– Men lukkede dører åpner ofte nye vinduer, ut i en helt egen frihet! Man må bare snu seg og se. Så da jeg besøkte en dagsturhytte i vår skjønte jeg at her ligger det tjuefem mini-kulturhus ute i Naturen, klare til bruk. Laget som gode treffpunkt for mennesker, men med nødvendig hensyn til omgivelsene. Opplevelser i N!
– Så er jeg er vel litt sånn selvdrevet einstøing, og opptatt av at min kunstneriske drivkraft og møte med publikum ikke kan være prisgitt systemer, institusjoner og folk i posisjon.
– Ofte er motgang nye muligheter, og jeg liker å lete etter de. Jeg fikk for eksempel avslag på over halvparten av nødvendig støtte, så jeg bestemte meg for å effektivisere prosjektet fra to måneder til to uker. Det gjorde det mye mer spektakulært og interessant enn opprinnelig plan! Og vips så er det sak i NRK, JazziNorge og lokalaviser. Håper det kan inspirere.
– Du skal gå femten dager i strekk. Hva slags turerfaring har du selv?
– Vel – jeg har da fire hjul til hjelp mellom de tjuefem kommunene. Jeg har bært mye på tur, men aldri mitt eget instrument. Det er noe poetisk ved det som jeg gleder meg til å være i. Så er det er også godt å bære litt tungt på tur. Det gir en fin stabilitet i terrenget.
– To minikonserter per dag. Dette kan bli ganske krevende?
– Huff, ja. Jeg vet det kan bli mentalt krevende, og jeg gruer meg litt, men så er det jo noe interessant i lidelsen òg. Kanskje noen publikummere følger med på flere steder og tar del i prosessen. Jeg tror uansett formatet og konteksten er så rent og tydelig at man vinner mest på det, og jeg har kun møtt én person i hele mitt liv som ikke liker saxofon. Og jeg vet hun bare vil fremstå interessant.
– Og hva er det publikum får høre?
– Treblås.
– Vil dette prosjektet lokke jazzere ut på tur eller turgåere inn på konsert, tror du?
– Jeg vet ikke hvem som kommer. Og jeg mistenker at minst ett sted kommer det ingen. Men jeg skal spille uansett, og gleder meg nesten til den konserten. Jeg har mange venner i N.
