
I Fargespill blir ideer til forestilling, én sang, én dans, én historie om gangen.(Foto: Helge Hansen)
Hva har du?
"Fargespill kan oppsummeres med åtte bokstaver og et spørsmålstegn: Hva har du?" skriver Ole Hamre.
Ballade feirer 25 år med ny nettside og inviterer markante stemmer til å utforske hva som rører seg i Musikk-Norge i 2026, fra maktstrukturer og bransjens bærekraft til kunstnerrollen i dag. Dette innlegget er skrevet av Ole Hamre, kunstnerisk leder i Fargespill, som skaper forestillinger basert på unge menneskers historier, formidlet gjennom musikk og dans.
Fargespill kan oppsummeres med åtte bokstaver og et spørsmålstegn.
Hva har du?
Det er sånn vi lager forestillingene våre. Vi spør barna og ungdommene som er med: Har du en sang? Har du en dans? Så setter vi alle disse skattene sammen til noe nytt som representerer oss alle, og som ingen av oss kunne laget alene. I de åtte bokstavene ligger en forventning om at du har noe å gi. At du er en ressurs. Vi speiler oss i omverden når vi definerer oss selv, så når omverden forventer at vi er ressurser så blir vi en ressurser. Dette har vi sett mange eksempler på.
For noen år siden samarbeidet vi med Lars Vaular og lånte i den anledning rappen hans «Heartbreak hotel». I rappen sies det på denne måten:
Eg fikk suksess for nokken trodde på meg
Dragi og Leo, de trodde på meg
Girson, Andreo, de trodde på meg
Måtte tro på de før eg trodde på meg
Måtte bli det eg var for å bli det eg ble
Måtte bli det eg var for å bli det eg e
Alt e inni deg og det meste kan skje
Hvis noen gir deg sjansen til å gi litt mer

Fargespill lager forestillinger som gir et nært og musikalsk møte med unge menneskers historier, fortalt gjennom musikk og dans fra deres oppvekst og liv. (Foto: Helge Hansen)
Det er sjelden mangel på talent. Ofte mangel på muligheter. Og når teksten fremføres av 100 barn og unge som tror på seg selv og hverandre og bruker historien og røttene sine til å finne et trygt ståsted, så får ordene nytt innhold.
Og ikke minst:
Gjerdene var’kkje for høye for meg
Murene var’kkje for breie
Eg fant trappetrinnet eg trengte
Bare tenkte finnes en verden.
Livet er fullt av gjerder og murer. Og det er i stor grad det å forsere utfordringer som gir livene våre innhold og mening. Som små barn skal vi seire over tyngdekraften og reise oss opp på to bein. Vi skal sprenge oss ut av isolasjonen og entre det store, unike menneskelige fellesskapet ved hjelp av språket. Vi skal lære oss hvordan vi oppretter tette bånd til venner og etter hvert kjærester. Vi skal overta kunnskapsarven fra alle dem som har kjempet seg til innsikt og erkjennelse før oss. Alle disse utfordringene gir livene våre innhold. Vi trenger gjerdene og murene. Men de må ikke være så høye at de blir uoverstigelige. Og, noen må tro på oss. Gi oss trappetrinnet vi trenger, som gjør at vi kan sparke fra og bevege oss oppover mot noe bedre.
Ledige stillinger
Det er da vi trenger åtte bokstaver og et spørsmålstegn
som åpner dører,
som anerkjenner og motiverer,
som synliggjør mangfoldets kraft,
som bygger sterke fellesskap.
Et spørsmål som har like mange svar som det finnes mennesker:
Hva har du?









