Det finnes en gammel idé i musikken, en uro, en vilje til å bryte med det etablerte. Hvordan kan denne motstanden leve videre i systemenes tidsalder, spør Sigurd Hollen Elgenes.(Foto: Stian Werme)
Man vs. Machine
Ja, musikkbransjen preges av teknologi, kommers og kontroll. Men den rommer også noe annet: et vedvarende behov for ekte øyeblikk. I dette spenningsfeltet lever fortsatt musikkens kjerne, skriver Gaffa-redaktør Sigurd Hollen Elgenes.
Ballade feirer 25 år med ny nettside og inviterer markante stemmer til å utforske hva som rører seg i Musikk-Norge i 2026, fra maktstrukturer og bransjens bærekraft til kunstnerrollen i dag. Dette innlegget er skrevet av Sigurd Elgenes, redaktør i GAFFA.
Den rent «norske musikkbransjen» har selvfølgelig sine egne in-house finurligheter, men er på ingen måte en lukket virkelighet, adskilt fra den o’store makro-musikkbransjen.
(Med forbehold om at det kan høres litt hovent ut:) Musikkbransjen skal i teorien være forvalteren av musikken – språket som skal snakke til sjelen, til det «ekte» som bor inne i oss. Hele greia rundt «rock’n’roll», hele ideen om det frie og opprørske, kan kanskje ikke lenger kalles en like definerende kraft som tidligere. Alt har blitt kommersialisert nok til at noe mål og mening, en viss «fuck-you-isme», har gått tapt. Men, den gode gamle day-1-rocken sier fortsatt noe vesentlig om hva musikk, og musikkbransjen, egentlig forvalter: man versus machine. Mennesket mot maskinen. Men, også man versus «the man». Mennesket mot makten.
Problemet er at «maskinen» i stadig større grad har blitt til faktiske maskiner. Og «mannen» er fortsatt, i altfor høy grad, en sammensetning av nettopp: menn. Konservative krefter ulmer i alle kriker og kroker av samfunnet, og musikkbransjen er intet unntak.
Sigurd Elgenes er redaktør i GAFFA, Nordens største musikk- og kulturmedium – og spesielt for ungdom. (Foto: Stian Frøysang)
Hva står vi overfor?
En hel del bullshit.
Gentrifisering, tiktokifisering, strømmetjeneste-tyranni, kunstig intelligens og passivitet. Det finnes alltid en frykt for at ånden skal forlate musikkbransjens korallrev og etterlate et gedigent, tomt skall. Men vet du hva? Jeg liker å tro – at jeg tror – at det aldri egentlig kommer til å skje.
Konsertsteder kommer til å dø, festivaler kommer til å gå konkurs, og musikalske uttrykk kommer til å miste vitalitet. Men det kommer aldri til å ikke finnes en bransje verdt å kjempe for, hvor den brennende iveren overfor det magiske ved skapelse, fellesskap og musikkøyeblikk er det som holder gnisten i live.
Musikklivet vil alltid trekkes i ulike retninger: mellom konservative og liberale krefter, mellom penger og ånd, mellom kontroll og frihet. Nettopp i dette spenningsfeltet lever spenningen, og dermed musikken, videre.
Musikkbransjen dekker et behov for møtepunkter som bærer mening. Behovet for meningsfulle møtepunkter, behovet for de store musikk-øyeblikkene – det er det som holder det hele gående.
Ledige stillinger
Akkurat hvordan bransjen skal forbli noenlunde autentisk og ektefølt, uten å til slutt bli fullstendig gjennomsyret av kommersialisering, er jeg usikker på. Men, jeg liker å tro – at jeg tror – at det er noe vi sammen kommer til å finne ut av. Det bare må vi.
