En norsk gutt

Minneordene over Stein Fosslie ble først publisert i Klassekampens Musikkmagasinet fredag 6. september. Ballade har fått lov til å dele dem med våre lesere. 

Denne uken kom beskjeden om at det skeive ikonet Stein Fosslie har forlatt oss, 72 år gammel, etter en lengre tids sykdom som de færreste visste om. Selv ga han et lite forvarsel i sommer, da han skrev en siste melding på Facebook-siden sin: «Tiden går i full fart mot solnedgang.»

Stein Fosslie var ofte i full fart, han også. For oss som har levd en stund er det nok slik at Facebook stadig står mer frem som en slags dødebok, full av minner om folk vi har truffet et sted på veien. Stein var blant dem som helt klart gjorde inntrykk, og etterlater seg også betydelige avtrykk i historien om norsk rock og nyveiv.

Selv gjorde jeg et av mine første større intervjuer med nettopp ham. Det var for musikkavisen Nye Takter i 1984. Da hadde han alt gitt ut en håndfull klassiske singler med Norske Gutter, med sanger som «Hvem faaen tror du du er?», «Mamma, mannen ga meg gonoré», «Madam Arthur» og «Gud signe». Ofte med stor vilje og evne til provokasjon. Som han selv sa det i løpet av samtalen vår: «Slik den gode norske moral er i dag, foretrekker jeg umoralen.»

Stein Fosslie var en som var med på å åpne og utvide det norske samfunnet og perspektivet

I første halvdel av 80-tallet var Stein kanskje det nærmeste Norge kom en Malcolm McLaren, den legendariske manageren for Sex Pistols. Han var kanskje ikke noen fantastisk musiker og sanger, men hadde desto større talent som idémaker – og en særegen evne til å trekke med seg mange av de beste musikerne fra den nye bølgen. Derfor hører vi folk som Michael Krohn, Johnny Yen, Jørn Christensen og Ola Snortheim på de første singlene. Og ikke minst Cecilie Nilfish, som løftet majestetsfornærmelser til et helt nytt nivå på «Gud signe».

I dag husker vi Stein Fosslie som en som var med på å åpne og utvide det norske samfunnet og perspektivet. Ikke minst i kampen for skeive. Han var dessuten aktiv i anarkist-bevegelsen i Gateavisa alt på 70-tallet, og var også med på å starte og drive det seksualpolitiske tidsskriftet Supergutt. Han deltok i den såkalte mannebevegelsen, og kjempet gjennom organisasjoner som Soperligaen for retten til å være annerledes – uten å måtte søke flertallets velsignelse.

Senere ble det mindre musikk, selv om Norske Gutter gjorde comeback i 1992. I nyere tid dukket de også opp på en hyllestplate til Raga Rockers, og med en helt ny single i 2023. Samme år kom LP-en «Norske Gutter», som samlet samtlige av deres innspillinger. Nå gjenstår det bare å takke – for frigjøringsprosjektet som låtene, tekstene og provokasjonene utgjorde.