Norske gutter tilbake med musikk for outsiderne

Legendariske Norske Gutter og Stein Fosslie slapp sist fredag singelen «Graven brast». 2023-versjonen av Norske gutter har med seg yngre rockere som Åsmund Lande (De fjerne slektningene mfl) og Kjetil Wevling (Surferosa, og nå i faginstansen Kulturrom).

Det er sjelden ballade.no slipper til et uredigert presseskriv i sin helhet, men denne musikkgruppa har spurt skribent og forfatter Torgrim Eggen om å presentere dem, og Eggen skriver dette bedre enn oss. Tror vi. Les på eget ansvar, mens vi venter på – eventuell – nyhet om et helt album fra guttene:

Gutta lever, graven brast!

Den seksuelle revolusjonen var ti år forsinket i Norge, sikkert på grunn av signalfeil på Østfoldbanen. Men på slutten av 1970-tallet begynte ting å skje. Noen begynte å utfordre tausheten og pirke i tabuene, legge ting til rette for en mer åpen meningsutveksling.

En av dem var aktivisten og provokatøren Stein Fosslie (født 1952). Han sto åpent fram som homofil midt på 70-tallet. Stein hadde en tur innom anarkistmiljøet i Oslo før han ble redaktør i den seksualpolitiske blekka Supergutt og var med på å starte Soperligaen, en aksjonsgruppe som benyttet seg av ironisk provokasjon. Medlemmene måtte være fylt 12 år, opplyste de. Man forskrekket og ertet på seg mange, også i etablerte homofile miljøer, der man den gang var opptatt av å fremstille homofile som «folk flest». Soperligaen ville heller dø enn å identifiseres som «folk flest». Pionerene Claus Drecker, Martin Strømme og Hans Petter Harboe (som senere lagde omslag til de første Norske Gutter-platene) gikk i homoparaden under plakaten «Homofile ser ut som folk flest» — alle iført kjoler.

Stein Fosslie opplevde homsemiljøet i Oslo som avvisende og prippent, som «høyrekvinner av alle kjønn». Derimot trivdes han i det marginaliserte, men voksende punk- og postpunkmiljøet i Oslo i 1979/80. Selv er han en livslang rockfan, med særlig hang til Bowie, Lou Reed og Velvet Underground. Slik fødtes ideen om Norske Gutter, den første «supergruppa» i ny norsk rock. Lista over musikere som har bidratt på de få (i alt tre singler, en EP, samt en opp-punket versjon av «Jordens Sønn» til Raga Rockers tribute samlingen, som av dagsavisens anmeldere ble utpekt som en av de 20 beste låtene på samlingen) Norske Gutter-utgivelsene er imponerende, og altfor lang til å gjengis her.

Først hadde Stein tenkt seg å være sanger og frontfigur, men innså snart sin begrensning og kaller seg heller «sjefideolog», en slags norsk Malcolm McLaren-figur, kanskje? De gikk i studio under det nådeløse navnet The Rompis, men samme år hadde The Kids kjempesuksess med albumet «Norske jenter», og … hvorfor ikke? Det uskyldsblå kan, i riktig kontekst, være mer enn lummert nok.

Gruppas tre første singler, som alle solgte godt over gjennomsnittet, ble konsekvent tiet i hjel av NRK, som da hadde monopolstilling. Selvsagt dreide det seg om innholdet. Debuten i 1980 inneholdt klassikeren «Mamma, mannen ga meg gonoré». I 1981 kom «Madam Arthur», en ikke spesielt sørgelig skillingsvise om en ung homo fra bygda som rømte til Oslo og ble mannlig prostituert.

Men det var først med den tredje singelen «Gud signe» i 1983 at Norske Gutter ble politianmeldt. Her var såvisst både blasfemi og majestetsfornærmelse: «Gud signe den smellvakre arveprinsen, der han ligger og skrever på senga». Haakon Magnus var på dette tidspunktet 10 år. Men anmeldelsen ble henlagt, til Fosslies uendelige skuffelse. Han var, og er fremdeles, innerst inne en slags punker og provokatør. Hans mål var «moralsk nedrustning», erklærte han i 1981.

Norske Gutter var oppe og vaket igjen i 1992, med helt ny besetning og en EP som het «I am the Eggman». Så ble det stille i veldig mange år. Det har hele tiden foreligget planer om mer, hele album til og med, men sjefideologen har alltid klagd over hvilken elendig organisator han er.

Den nye singelen «Graven brast», som egentlig er to låter i én, er temmelig fri for provokasjon og ironi. I stedet får vi en form for konsentrert påskepasjon, hvor vi opplever både korsfestelsen, ventetiden i graven og den endelige forløsningen. Et stykke sjeldent oppløftende musikk. Stein kaller den selv en «hen-låt», en sang som ikke primært handler om skeive, men om outsidere av alle støpninger. Frontlinjene er annerledes nå. Ikke minst takket være Norske Gutter.

Singelen er ute på Fucking northpole records. Dette er Norske gutter: Stein Fosslie: Tekst, sjefideolog / Kjetil F. Wevling: gitar og låtskriver / Åsmund Lande: vokal / Knut Oscar Nymo: gitar / Torstein Eriksen: bass / Jonas Kjærstad: trommer / Mikael Lindqvist: Keyboard.