Innlegget fra Norsk musikkråd er en reaksjon på Ballades artikkel om lydforhold på norske konsertarenaer, «De største konsertene – loddtrekning i lydopplevelse?» fra 28. november. I tillegg er tematikk rundt lyd- og akustikkforhold og egnede rom for utøving av musikk stadig aktuell, senest i forbindelse med Kultur- og likestillingsdepartementets ekstra-tildeling til tilskuddsordningen Kulturrom nylig.
Av Bjarne Dæhli, generalsekretær i Norsk musikkråd
Rom som skal brukes til musikk, må faktisk lages med musikkens behov i sentrum for å være egnet til formålet. Man skulle tro at det var en selvfølge, men dagens situasjon i det norske musikklivet viser at dette ikke er tilfellet i det hele tatt.
Ballade stiller spørsmålet: «er norske konsertarenaer en loddtrekning i lydopplevelse, og i så fall, hvorfor?». Spørsmålet følger omtale av dårlige lydopplevelser i de store konsertarenaene Telenor Arena og Oslo Spektrum, mest nylig i Aftenpostens anmeldelse av Kendrick Lamar-konserten i Telenor Arena.
Telenor Arena er Norges største multifunksjonsarena, og fungerer som et ypperlig eksempel på at det å tilpasse et lokale til musikk når det ikke i utgangspunktet er laget for det er en stor utfordring. Ballades artikkel beskriver et antall justeringer (og utvilsomt store økonomiske investeringer) som er gjort for å forbedre akustikken. På grunn av at rommets størrelse er planlagt for fotball monner det likevel ikke helt.
Dette er et symptom på et større problem som berører hele det norske musikklivet: God akustikk prioriteres ikke som det avgjørende behovet det faktisk er. Dersom de store konsertarenaene er en loddtrekning i lydopplevelse, kan du kanskje forestille deg at oddsene ikke blir noe bedre når det er snakk om øvingslokaler til det frivillige musikklivet. Dette er steder som i motsetning til de store arenaene ikke genererer massive billettinntekter, men som utvilsomt er en viktig del av verdiskapningen som musikklivet står for.
Øvingslokaler for det frivillige musikklivet preges av den ustrakte bruken av flerbrukshaller som er bygget på idrettens premisser, eller hvor forsøket på å skvise for mange ulike behov sammen fører til at bygget til slutt ikke egentlig er egnet for noen av aktivitetene det var tiltenkt. Vi vet mye om hvordan øverommet bør være for å ha god lyd, og vi er så heldige at vi har fått på plass en ISO-standard for akustikk i øverom. I 2023 kommer det også en Norsk Standard for akustikk i fremføringslokaler. Likevel er det slik at 4 av 5 musikklokaler i dag er uegnet for bruken de faktisk har.
Lydforholdene i øverommet er, som i en konsertarena, avgjørende for musikkopplevelsen. God akustikk sikrer at man kan høre seg selv, de man spiller eller synger med, og det dirigenten sier. Uegnet akustikk fører til nedsatt trivsel, og kan i verste fall føre til hørselsskader eller at man øver på seg muskelproblemer. Sistnevnte er et kjent faktum når man for eksempel synger eller spiller blåseinstrumenter i for tørre rom, og må overkompensere med muskler. Akustikken har med andre ord stor betydning for hvilken musikalsk utvikling man har, og for graden av deltakelse i musikkaktiviteter.
Skikkelig gode øvingslokaler fører til høyere kvalitet og deltakelse, som igjen kan føre til økt rekruttering til det profesjonelle musikklivet. Skikkelig gode konsertarenaer vil gi en høyere kvalitet på lydopplevelsen, og kan bidra til å både trekke flere store artister til Norge og større publikum til konsertene. Begge deler sammen vil kunne være med på å utvikle Norge som musikknasjon.
Musikklivet står sterkest i kampen om å gi akustikk den plassen den fortjener dersom vi samles om det som tross alt er et felles behov. Vi må bli flinkere til å definere våre egne behov og stå på kravet om at musikklokaler av alle slag faktisk må bygges med god akustikk i sentrum. Vi trenger en satsing på musikklokaler til både det frivillige og profesjonelle musikklivet, til både øving og konsert, og vi trenger at god lyd blir prioritet nummer én – ikke en ettertanke.
– Det har vært en ære å jobbe med legendariske Jo Nesbø
Nick Cave og Warren Ellis står bak musikken til Netflix’ norske storsatsing Jo Nesbøs Harry Hole.
KI-assistert musikk har opphavsrett, KI-generert ikke
INNLEGG: Hvor mye menneskelig skapende innsats må til før musikk skapt med hjelp av kunstig intelligens får opphavsrett? TONOs Willy Martinsen svarer på Anders Oddens spørsmål til forvaltningsorganisasjonen.
Linda Melsom er ny festivalsjef i Moldejazz
– Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med menneskene, musikken og kraften som ligger i Moldejazz, og til å se hvordan vi sammen kan skape veien videre.
– Vi er to introverte typer som lager en introvert skive
Har Norge plass til en moden og godt voksen hiphop-plate? Fredag 30. januar slipper rapper Kjartan Gaulfossen og produsent Fred Russel albumet "Etter alt", en utgivelse som verken lener seg på boom bap, trap eller kommersielle grep.
Musikkforleggerne: – Her er de nominerte til årets gjeveste
Fra store, historiske verk og hits, til profilert filmmusikk: Disse er nominerte til Musikkforleggerprisen 2026.
Kunstig intelligens dreper varen, men kan frigjøre kunsten
INNLEGG: Det er betryggende at vi deler bekymringen for menneskets plass i musikken, skriver Kjetil Manheim i sitt svar til musiker Torstein Slåen.
