Hopp til innhald
Bjarne Dæhli

Bjarne Dæhli, generalsekretær i Norsk musikkråd.(Foto: Norsk musikkråd)

God lyd må bli en prioritet, ikke en ettertanke

Dårlig lyd i de store konsertarenaene er et symptom på et større problem. Det har store konsekvenser for både det frivillige og profesjonelle musikklivet, skriver Bjarne Dæhli i Norsk musikkråd.

Innlegget fra Norsk musikkråd er en reaksjon på Ballades artikkel om lydforhold på norske konsertarenaer, «De største konsertene – loddtrekning i lydopplevelse?» fra 28. november. I tillegg er tematikk rundt lyd- og akustikkforhold og egnede rom for utøving av musikk stadig aktuell, senest i forbindelse med Kultur- og likestillingsdepartementets ekstra-tildeling til tilskuddsordningen Kulturrom nylig. 


Av Bjarne Dæhli, generalsekretær i Norsk musikkråd

Rom som skal brukes til musikk, må faktisk lages med musikkens behov i sentrum for å være egnet til formålet. Man skulle tro at det var en selvfølge, men dagens situasjon i det norske musikklivet viser at dette ikke er tilfellet i det hele tatt.

Ballade stiller spørsmålet: «er norske konsertarenaer en loddtrekning i lydopplevelse, og i så fall, hvorfor?». Spørsmålet følger omtale av dårlige lydopplevelser i de store konsertarenaene Telenor Arena og Oslo Spektrum, mest nylig i Aftenpostens anmeldelse av Kendrick Lamar-konserten i Telenor Arena.

Telenor Arena er Norges største multifunksjonsarena, og fungerer som et ypperlig eksempel på at det å tilpasse et lokale til musikk når det ikke i utgangspunktet er laget for det er en stor utfordring. Ballades artikkel beskriver et antall justeringer (og utvilsomt store økonomiske investeringer) som er gjort for å forbedre akustikken. På grunn av at rommets størrelse er planlagt for fotball monner det likevel ikke helt.

Dette er et symptom på et større problem som berører hele det norske musikklivet: God akustikk prioriteres ikke som det avgjørende behovet det faktisk er. Dersom de store konsertarenaene er en loddtrekning i lydopplevelse, kan du kanskje forestille deg at oddsene ikke blir noe bedre når det er snakk om øvingslokaler til det frivillige musikklivet. Dette er steder som i motsetning til de store arenaene ikke genererer massive billettinntekter, men som utvilsomt er en viktig del av verdiskapningen som musikklivet står for.

Øvingslokaler for det frivillige musikklivet preges av den ustrakte bruken av flerbrukshaller som er bygget på idrettens premisser, eller hvor forsøket på å skvise for mange ulike behov sammen fører til at bygget til slutt ikke egentlig er egnet for noen av aktivitetene det var tiltenkt. Vi vet mye om hvordan øverommet bør være for å ha god lyd, og vi er så heldige at vi har fått på plass en ISO-standard for akustikk i øverom. I 2023 kommer det også en Norsk Standard for akustikk i fremføringslokaler. Likevel er det slik at 4 av 5 musikklokaler i dag er uegnet for bruken de faktisk har.

Lydforholdene i øverommet er, som i en konsertarena, avgjørende for musikkopplevelsen. God akustikk sikrer at man kan høre seg selv, de man spiller eller synger med, og det dirigenten sier. Uegnet akustikk fører til nedsatt trivsel, og kan i verste fall føre til hørselsskader eller at man øver på seg muskelproblemer. Sistnevnte er et kjent faktum når man for eksempel synger eller spiller blåseinstrumenter i for tørre rom, og må overkompensere med muskler. Akustikken har med andre ord stor betydning for hvilken musikalsk utvikling man har, og for graden av deltakelse i musikkaktiviteter.

Skikkelig gode øvingslokaler fører til høyere kvalitet og deltakelse, som igjen kan føre til økt rekruttering til det profesjonelle musikklivet. Skikkelig gode konsertarenaer vil gi en høyere kvalitet på lydopplevelsen, og kan bidra til å både trekke flere store artister til Norge og større publikum til konsertene. Begge deler sammen vil kunne være med på å utvikle Norge som musikknasjon.

Musikklivet står sterkest i kampen om å gi akustikk den plassen den fortjener dersom vi samles om det som tross alt er et felles behov. Vi må bli flinkere til å definere våre egne behov og stå på kravet om at musikklokaler av alle slag faktisk må bygges med god akustikk i sentrum. Vi trenger en satsing på musikklokaler til både det frivillige og profesjonelle musikklivet, til både øving og konsert, og vi trenger at god lyd blir prioritet nummer én – ikke en ettertanke.

Ledige stillinger

 

Ledige stillinger

Relaterte saker

Oslo Spektrum i sin bredde, sett fra scenen, med sitteplasser.

Norsk musikkbransje gjekk glipp av nærare fem milliardar kroner under pandemien

Pandemien ramma kulturlivet skjeivt, skriv Norsk kulturråd etter å ha presentert rapporten «Kunst i tal».

Kulturrom – ekstra spillemidler des 2022 – Cafeteatret Nordic Black Theatre – Nordic Black Xpress

Kulturrom styrkes med fire millioner kroner til kulturlokaler

Da Norsk Tipping delte ut restmidler fra overskudd til kulturformål gikk fire millioner til tilskuddsordningen Kulturrom. – Barn og unge...

Per Ole Moen er administrerende direktør i Oslo Spektrum, som har plass til opp til 11 500 publikummere.

De største konsertene – loddtrekning i lydopplevelse?

Megakonsertene – fortjent dårlig rykte når det gjelder lyd?

Illustrasjonsbilde – fellesskap my life through a lens unsplash

Kultur og frivillighet: Krever arenamilliard til inkluderende møteplasser for alle

DEBATT: Regjeringen må legge en milliard på bordet for å hjelpe kulturlivet og frivilligheten med å lage nye fellesskap. Det...

Manger musikklag

Bedre blodtrykk og konsentrasjon med musikk

I følge Norsk musikkråd bidrar det frivillige musikklivet med 15,8 milliarder kroner i målbar samfunnsnytte. Blant gevinstene er bedre helse.

Flere saker

Nattjazz

Trond Mohn gir 1 million kroner til Nattjazz

Dette ble kjent midt under årets festival på USF Verftet i Bergen.

Nidarosdomens jentekor under Kleibergs Hymn to Love

Lux og Lyd

Norsk plateselskap med verdensrekord i Grammy-nominasjoner står bak utgivelsen av Nidarosdomens jentekor-jubileum.

Illustrasjonsbilde Plattformisering

Plattformisering av musikkproduksjon: Nye verktøy, nye arbeidsforhold?

Musikkfeltet har alltid vært i endring, og det er viktig at vi forstår hvordan dagens teknologiske skifter påvirker arbeidsbetingelser, kunstnerisk...