MIC og MEN må samarbeide
INNLEGG: Vi er overbevist om at norsk musikkbransje vil få mer støtte til å markere seg i utlandet dersom MIC og MEN samordner sitt arbeid, skriver Renée Rasmussen, forbundsleder i MFO
Noen ganger kan en debatt i Ballade ta helt av. Denne gangen er det Music Export Norway som får smake pisken. Jeg skal vokte meg vel for å sette karakter på innleggene, men jeg håper at det kan være mulig å føre en debatt om norsk musikkeksport uten å bruke personangrep som virkemiddel.
Styret og eierne ansvarlige
Music Export Norway er et aksjeselskap med eiere. Musikernes Fellesorganisasjon (MFO), hvor jeg er forbundsleder, er én av fem organisasjoner som eier selskapet og som alle sammen er representert i styret. Dersom noen mener at MEN systematisk svikter sitt formål, er det styret og eierne som er riktig adresse for kritikken.
For øyeblikket pågår det et omfattende arbeid med å finne ut om utenlandssatsingen for norsk musikk kan organiseres bedre og med effektivt enn i dag. I praksis handler det om å utvikle et nærmere samarbeid mellom MIC Norsk Musikkformasjon (MIC) og Music Export Norway (MEN).
Les intervju med styrelederne:
Felles oppdrag
Kulturdepartementet er en sterk pådriver i prosessen. Formelt sett behøver verken MEN eller MIC – sistnevnte er for øvrig organisert som en stiftelse – å rette seg etter pålegg fra staten. Men begge virksomhetene er avhengige av statlige tilskudd, og med pengene følger det naturligvis makt.
Tidligere i høst fikk styrene for MIC og MEN et felles oppdrag i tre punkter, som alle sammen skal besvares innen 1. desember:
Det første handler om å identifisere ordninger og finansieringskilder som bidrar til musikkeksport og utenlandsprofilering.
Det andre handler om å utarbeide forslag til retningslinjer for en ny, statlig støtteordning som skal styrke norsk musikkeksport og annen utenlandsprofilering på musikkområdet.
Det tredje handler om å legge fram et forslag om samlokalisering av MIC og MEN.
Les debattinnlegg:
Ledige stillinger
Interessemotsetninger
Jeg vil ikke legge skjul på at det har vært, og er, interessemotsetninger mellom de to virksomhetene. MFO er også representert i styret i MIC, og vi har selvsagt både gjennom våre styremedlemmer i begge virksomhetene og som fagforening for musikere en oppfatning om disse spørsmålene.
Vi er overbevist om at norske musikere og norsk musikkbransje vil få bedre hjelp og mer støtte til å markere seg i utlandet dersom MIC og MEN samordner sitt arbeid. Vi tror at samlokalisering kan være en god begynnelse, og så må virksomhetene finne fram til rasjonelle samarbeidsformer derfra.
For meg er viktig å få informert våre medlemmer om at MFOs representanter har forfektet dette synet i begge styrene. Det kommer vi til å fortsette med. I styret for MEN har vi imidlertid vært i mindretall, og vi kan bare ta til etterretning at flertallet er mer skeptisk til tettere samarbeid og samlokalisering med MIC enn hva vi er.
Les om styrene:
Mer byråkrati, mindre musikk
Når det er sagt, må jeg også si at vi ikke synes at alle ideene som kommer fra Kulturdepartementet er like gode.
Vi er glade for at det i statsbudsjett blir satt av 4 millioner kroner til en ny støtteordning for utenlandsturneer. Vi er derimot ikke glade for at pengene er tatt fra den såkalte musikerordningen under Norsk kulturråd, og vi er heller ikke glade for at det nå skal etableres en støtteordning for innenlands konserter og turneer, og en annen for utenlandsturneer. Det vitner om lite kjennskap til hvordan musikerne og bransjen faktisk opererer, og det kan fort føre til mer søknadsskriving, mer byråkrati og mindre musikk. Jeg nekter å tro at det er hensikten. Dessuten er 4 millioner alt for lite penger, når det først skal satses.
Budsjettforslaget er nå til behandling i Stortinget. Det er ingen grunn til å håpe på at det blir lagt mer penger inn i tilskuddsordningene i denne runden, men vi arbeider fortsatt for at det skal gjøres noe med vilkårene og fleksibiliteten.
