Musikkultur: Diskusjonen om redaksjonens uavhengighet ikke over

Diskusjoner om fagmediers redaksjonelle uavhengighet blir fort betente. Anklager om manglende respekt for fri journalistikk blir gjerne indignert avvist av bladets eier og utgiver, som alltid ser etter den mest effektive organiseringen, til den laveste prisen, og som ikke minst prioriterer å nå fram med organisasjonens budskap i en støyende offentlighet. Samtidig føler en stadig mindre redaksjon med kontor mellom en ikke-redaksjonell ledelse den rapporterer til, og en stadig sterkere kommunikasjonsavdeling, seg fort i en skvis, selv om redaktørplakaten fortsatt henger på veggen.

Den foreløpig siste av mange debatter om norske fagbladers mulighet til å være kritiske også overfor sin egen eier har handlet om Musikkultur. Nylig gikk fristen for å søke redaktørjobben i Creos medlemsblad ut. Redaktørplakaten skal gjelde også for påtroppende redaktør, men vil uavhengigheten holde i daglig praksis?

Musikkulturs avtroppende redaktør, Marte Bjerke, er kritisk til en omorganisering som gjør bladet til en avdeling av forbundet, etter å ha vært et eget aksjeselskap. I tillegg mener hun å merke et større ønske om kontroll.

Som flere andre Ballade har snakket med understreker hun at det er daglig praksis som avgjør om en redaksjon er reelt uavhengig eller ikke.
– Det vil si om praksis viser at man forstår teorien, sier Bjerke.

Marte Bjerke (Foto: Even Finsrud / Musikkultur)

Bjerke har vært konstituert redaktør i Musikkultur siden mai 2020, men slutter om noen uker for å starte som journalist i Fagbladet, Fagforbundets medlemsblad.

LES OGSÅ: – Det er ikke ulogisk at vi skjeler til det Creo har gjort

I tillegg til å være kritisk til omorganiseringen frykter hun at betoningen av at bladet skal være en del av forbundets «helhetlige kommunikasjonsstrategi» kan gjøre det vanskeligere å opprettholde uavhengigheten i praksis.

– Retorikken om kommunikasjonen handler i stor grad om at man vil snakke med en stemme ut. I det bildet passer ikke en uavhengig redaksjon særlig godt inn. Jeg har full forståelse for ønsket om å prioritere kommunikasjon, men mener samtidig at medlemmene har behov for den typen publikasjon som Musikkultur er.

Bjerke sier at bevisstheten om den redaksjonelle uavhengigheten har vært god, men at de siste par årene har gjort henne mer bekymret.

Slik beskrev hun utfordringene til medlemsbladet i sin leder i den siste papirutgaven av Musikkultur, som kom ut i desember i fjor: «Å sørge for at uavhengigheten har gode kår er ingen enkel oppgave. Av eier krever det å aktivt velge bort muligheten for å kontrollere budskapet. Av journalisten krever det å ta på seg rollen som djevelens advokat, også overfor sine egne. Det kan være ubehagelig for begge parter.»

40 søkere
Søknadsfristen for å bli ny redaktør for Musikkultur gikk ut for en uke siden, det vil si 20. januar. I utlysningsteksten står det tydelig at «Musikkultur er underlagt Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten, og redaktør er, sammen med Creos ledelse, ansvarlig for at disse etterleves».

Creo opplyser at det blant de 40 søkerne er flere sterke kandidater. Spørsmålet er om den av dem som får jobben vil oppleve at den redaksjonelle uavhengigheten blir respektert i praksis.

I følge Creos ledelse ligger det ikke noe ønske om å svekke uavhengigheten bak avviklingen av Musikkultur AS.

Forbundets nestleder, Christine Thomassen, forsvarer omorganiseringen med at ansvarsfordelingen mellom Musikkulturs styre og forbundsstyret nå blir tydeligere.
– Organiseringen av bladet i et eget aksjeselskap hadde historiske årsaker som går tilbake til tiden før fusjonen av forbundet i 2001. Det var en uhensiktsmessig måte å organisere styringen av bladet på, som blant annet gjorde ansvarsfordelingen mellom bladstyret og forbundsstyret utydelig. Omleggingen innebærer også en effektivisering av driften totalt sett. Kommunikasjon med våre medlemmer er en prioritet for Creo, og målet vårt er at både Musikkultur og forbundets medlemskommunikasjon skal bli enda bedre, sier Thomassen.

Etter omleggingen rapporterer nå redaktøren til organisasjonens politiske ledelse.

Et svensk musikerforbund går motsatt vei
Det svenske forbundet for orkestermusikere, Sveriges Yrkesmusikerförbund (Symf) har nylig vedtatt at medlemsbladet Symfoni skal få en tydeligere uavhengig, redaksjonell rolle i organisasjonen ved at redaktøren også får rollen som ansvarlig utgiver. Omleggingen kom etter at ledelsen for forbundet diskuterte redaksjonell uavhengighet med det svenske journalistforbundet.

– Vi har hatt en diskusjon om redaksjonens selvstendighet. Det at jeg som leder for forbundet også skal være ansvarlig utgiver begrenser redaksjonens mulighet til å granske ledelsen og mitt arbeid overfor våre medlemmer. Derfor bestemte vi oss for å gjøre redaksjonen mer selvstendig ved å gi redaktøren hele ansvaret, både som redaktør og ansvarlig utgiver, slik at vi kan legge til rette for større frihet, rett og slett, sa Jönsson i et intervju til Oslo Business Memo våren 2019.

Omorganiseringen kom etter en samtale Jønsson hadde med det svenske journalistforbundets leder.
– Det kan se kosmetisk ut, men det er en viktig prinsippsak at man skal beskytte redaksjonens selvstendighet, sier redaktør for Symfoni, Jonas Nyberg, og legger til at omorganiseringen skal gjøres i løpet av året.

Nyberg forholder seg også til et redaksjonsråd som består av Symf-medlemmer. Til tross for vektleggingen av uavhengigheten er avstanden mellom Nyberg og forbundsledelsen ikke større enn at han er forbundets informasjonsansvarlige i tillegg til å være redaktør. Men det er en dobbeltrolle han mener ikke er problematisk, og dessuten en konsekvens av at både organisasjonen og sekretariatet er lite.

(Også i den norske fagpresse-floraen finnes lignende dobbeltroller, selv om de er ansett som uønsket.)

Viktigst hva utgiver faktisk mener
Creos nestleder Thomassen sa til Fri Fagbevegelse på tampen av 2020 at den organisasjonsmodellen som nå er valgt, der medlemsbladet er en avdeling i Creo, er «den mest utbredte modellen for foreningseide medier blant Fagpressens medlemmer».

Nestleder Berit Nyman i Fagpressen, som har 225 norske fagmedier som medlemmer, bekrefter at modellen er utbredt.
– Det er ikke en uvanlig måte å gjøre det på, men det finnes flere organisatoriske modeller der ute.

Berit Nyman i Fagpressen (Foto: Privat)

Nyman er positiv til at annonsen, der Creo utlyser redaktørjobben, understreker at redaktørplakaten skal gjelde for Musikkultur også i fortsettelsen.

Men djevelen sitter som kjent i detaljene, som i denne sammenheng handler om hvor dypt forståelsen for uavhengigheten stikker, og om den faktisk vil bli respektert i det daglige.
– Det handler ikke minst om at både utgiver og redaktør forstår at roller og ansvar er forskjellige, sier Nyman.

Hun mener det er særlig viktig at uavhengigheten slås fast i en tydelig formålsparagraf eller i vedtekter for fagmediet.
– De fleste utgivere vi kommer i kontakt med har innerst inne sans for å være utgiver av uavhengig journalistikk, sier hun.

Fagpressens leder, Per Brikt Olsen, sa før jul at et medium som er en avdeling i utgivers organisasjon, kan styrke sin redaksjonelle uavhengighet ved å ha et eget, uavhengig bladstyre. Nyman peker også på dette som «et verktøy på pluss-siden», men er usikker på om hun vil anbefale Creo å bruke krefter på det nå.
– Det aller viktigste er at utgiveren fortsetter å mene det som faktisk står skrevet i stillingsutlysningen.

Hun hevder også at Fagpressens rådgivning til medlemmer i konkrete saker der uavhengigheten utfordres i mange tilfeller har spilt en positiv rolle.

Avtalen som er kjent som Redaktørplakaten kom i stand 22. oktober 1953 mellom Norsk Redaktørforening og daværende Norske Avisers Landsforbund (nå Mediebedriftenes Landsforening). Kjerneprinsippet, om redaktørens uavhengighet fra eier/utgiver, ble lovfestet fra 1. januar 2009 gjennom Lov om redaksjonell fridom i media. Den loven ble i 2020 tatt inn i medieansvarsloven.

Creos nestleder avviser ikke en løsning med et eget, såkalt bladstyre.
– Vi har nedsatt en arbeidsgruppe som skal jobbe videre med å utvikle medlemspublikasjonen vår, og den nye redaktøren vil være svært sentral i dette arbeidet. Skulle gruppen komme fram til at et bladstyre er en god løsning, vil dette, på lik linje med andre innspill, naturligvis vurderes. Creo mener, i likhet med Fagpressen, at den redaksjonelle friheten også sikres gjennom å følge Redaktørplakaten, og ikke bare hviler på valg av organisasjonsmodell, sier Creos nestleder.

– Hvor viktig vil du si det er for medlemmene at Musikkultur er forpliktet overfor redaktørplakaten?
– Vår medlemspublikasjon er forankret i Creos vedtekter, som forplikter organisasjonen til å ha en selvstendig redaksjon. Det er landsmøtet som har vedtatt dette, og gjennom dette har medlemmene gitt uttrykk for at det er viktig for dem. Samtidig opplever nok de fleste at det viktigste i hverdagen er å få relevant informasjon og aktuelt stoff fra Creo, uavhengig av om dette kommer som informasjon eller redaksjonelt innhold.

– Som jeg sa i et tidligere intervju i Fri Fagbevegelse mener vi også at et uavhengig blad ikke er, eller bør være, den eneste måten å sikre en åpen diskusjon og debatt om temaer som medlemmene er opptatt av. Det er Creos plikt som organisasjon, gjennom våre demokratiske strukturer, å ivareta dette, sier nestleder Christine Thomassen.

Bekymret for fremtiden
Hvis det stemmer at sjefens, det vil si utgivers, forståelse av den redaksjonelle uavhengighetens betydning er viktigere enn hvordan et medlemsblad er organisert, så må spørsmålet bli om Musikkulturs uavhengighet er truet i praksis? Hva vet vi om Creo-ledelses respekt for redaktørplakaten? Spørsmålet går til Marte Bjerke, som har mange år bak seg som Musikkultur-medarbeider.

– Forståelsen har variert gjennom de 13 åra jeg har vært ansatt. Stort sett har Creo gitt bladet et godt grunnlag for å drive uavhengig journalistikk. Det skal de ulike ledelsene ha ros for. De siste par åra har vi riktignok merka et større ønske om kontroll. Det har blant annet gitt seg uttrykk i en mindre redaksjon, at Musikkultur er blitt en avdeling i Creo framfor et eget AS, og at man har et mål om en styrking av kommunikasjons- og informasjonsavdelingen. Sistnevnte forstår jeg, men det går altså på bekostning av bladet. Totalt sett gjør dette meg bekymra for uavhengigheten i framtida, sier hun.

Samtidig, i Ballade
Tidsskriftet du leser denne artikkelen i eies av NOPA, Norsk Komponistforening og Musikkforleggerne (det vil si, nettidsskriftet og musikkavisa eies strengt tatt av Foreningen Ballade, hvor de tre nevnte organisasjonene er eneste medlemmer). Et styre, som er uavhengig av foreningens medlemmer, møtes for å diskutere status, økonomi og strategi fire ganger i året. Styremedlemmene har bakgrunn fra journalistikk, tidsskrift og musikkfeltet for øvrig. Redaktøren, som også er daglig leder av Foreningen Ballade, deltar i styremøtene.

– Vi har snakket om å lage et redaksjonsråd som kan diskutere innholdet mer spesielt. Samtidig vil vi ikke administrere oss i hjel, så det er mulig at mer uformelle møter mellom redaksjonen og ressurspersoner på redaksjonelle temaer blir løsningen i stedet, sier redaktør Guro Kleveland.

Guro Kleveland, redaktør av Ballade (Foto: Brand Barstein)

Ballade er medlem av Norsk Tidsskriftforening, og Ballades redaktør er medlem av Norsk Redaktørforening.

– Hvor viktig er det i realiteten for leserne at et medium for musikkfeltet er journalistisk uavhengig og står på Redaktørplakaten?
– Jeg tipper at de ikke nødvendigvis kjenner plakatene (Vær Varsom og Redaktørplakaten, journ. anm.) inngående. Men jeg er sikker på at de forventer at Ballade er fri og uavhengig, og at vi ikke snakker for en eier eller enkeltaktører. Jeg kjenner i hvert fall på det som en forventning fra leserne, sier Kleveland.

Etter en dags tenkepause ettersendte Kleveland denne oppfordringen til påtroppende redaktør for Musikkultur:
– Denne organiseringen vil være en krevende balansegang for både eier og redaktør, og et arbeid og samarbeid som vil kreve at begge parter holder et alltid bevisst og skjerpet blikk på redaktørplakaten. Men jeg ville råde både Creo og Musikkulturs kommende redaktør til å alltid fokusere på hvem publikasjonen er til for. Ikke ledelsen, administrasjonen eller organisasjonen, men medlemmene. Publikasjonen må fortsette å dekke det som er interessant for medlemmene, og det som er i deres interesse. Også når det blir ubehagelig og vanskelig. Ellers vil jeg spesielt si til den kommende redaktøren: Stol på magefølelsen og tenk at din umiddelbare reaksjon og opplevelse av hva som er rett for publikasjonen er en god rettesnor. I tillegg er det nyttig, viktig og verdifullt for redaktøren å ha kontakt med et redaktør- og mediekollegium der en kan søke råd, dele erfaringer og faglige spørsmål.