Av Ida Habbestad
25. november fremstiller Mia Göran seg for ph.d.-graden med sin avhandling om John Cages estetiske praksis, med tittelen ”Sansningens Poetikk. John Cages estetiske praksis: a non-knowledge of something that had not yet happened”. Dagen etter disputerer Magnus Andersson sin avhandling med utspring i Cage-stykket ”4’33”
Göran, som er tilknyttet Institutt for Musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, har satt som et sentralt spørsmål for avhandlingen: Hvordan kan man undersøke musikk uten å gjøre den til filosofi, teori eller konseptkunst?
Styrken i John Cages (1912-1992) kompositoriske prosjekt er musikk som spilles ut som nærvær i tid og rom, hevder hun i en presentasjon av avhandlingen. ”Men denne lydens eksistensielle skjønnhet er vanskelig å fange med ord eller med lydinnspillinger. Dette krever nye teoretiske grep”, forklarer Göran, som peker på at avhandlingen resulterer i ”et begrepsapparat der Cage-verker fortolkes som handlingsrom av lyd og lydhandlinger og der prosessenes flow og erfaring blir satt ord på”.
Sentralt i avhandlingen er en performativ analyse av Cage-komposisjoner, der to grunnspørsmål ligger til grunn: Hva betyr det å utøve et Cage-verk? Og hvilke estetiske erfaringsområder utforsker Cage i sine verker?
Avhandlingen viser også hvordan Cage arbeidet innenfor flere kunstformer og analyserer foruten musikkverker også et større tekstverk og et installasjonskunstverk.
En stillhetens historie?
Musikkforskeren Magnus Andersson har viet de siste årene til å undersøke stillheten i ”4’33”, som består av en pause på fire minutter og trettitre sekunder.
Under tittelen «Elaborating Nothing – John Cage’s Aesthetics of Silence», stiller Andersson spørsmål som: Hvordan spiller man ”ingenting”? Hvordan lytter man til en pause? Kan stillheten ha en egen historie og estetikk?
I presentasjonen av sin avhandling, skriver Andersson at han tar opp spørsmål i tilknytning til Cage sin stillhets-estetikk. For eksempel spør han om det finnes noe relevant verk-begrep som kan omfatte Cages kompositoriske produksjon, om komponistens konstante streben etter “det nye” kan være noe annet enn en forgjengelig oppgave. Kunne Cage virkelig frigjøre seg selv fra egoet sitt gjennom tilfeldighetsoperasjoner, og hvordan påvirket Cages skiftende (religiøse) syn på verden hans forståelse av sin egen virksomhet?
Magnus Andersson
Tid og sted for disputasene:
Mia Göran
Tirsdag 24. november kl 16.15-17.00: Prøveforelesning «John Cage og verkbegrepet i europeisk musikktradisjon.»
Salen i ZEB-bygningen, Sem Sælandsvei 2, Blindern
Onsdag 25. november kl. 10.15: Disputas
Universitetets gamle festsal, Domus Academica, Sentrum.
Magnus Andersson:
Torsdag 26. november kl 09.00-10.30: Prøveforelesning
Torsdag 26. november kl 10.30-15.30: Disputas
Norges musikkhøgskole
Ballade video: Søvnløse netter
Med Synne Sanden, Døssi, Bjørn Berge, Jonas Lovv, Joakim Kleven, Leander, Twin Serpent, Nullskattesnylterne & Teater nonSTOP, Halycon Days og Nicolas Leirtrø’s Action Now!
Sarah Winona Sortland er ny daglig leder i Musikkforleggerne
Går fra kommunikasjonsstilling til toppjobben.
Musikk på litteraturfestival: Fortelling, poesi – og nødvendig friksjon
Hvilken rolle kan musikk ha i en litteraturfestival? Blir vi klokere på musikkens og ordenes roller i språkmodellenes tid? Kan konserter vise veien til leselyst?
– Hva skjedde med rehabilitering ...
Ting man tenker på er som regel lett å få ut, bare man får det til å rime. Slik ser en innsatt på Ullersmo på rap.
Et rom for alt – unntatt musikk
INNLEGG: – Det er rart hvordan musikkens kraft alltid hylles i festtaler, men aldri i romfordelingen. Musikkfaget er viktig – så lenge det ikke tar plass, skriver Bodil Gullseth, musikklærer og 2. nestleder i Skolenes landsforbund.
– Vi trenger en ny økonomi. En økonomi for fremtiden.
KRONIKK: – Vi må ha et nytt økonomisk system. Vi må legge inn tall for det som gir menneskeverd og forståelse. Ut med tall som gagner de som gjør seg rike på umenneskelighet og jordens undergang. Det haster sånn.
