Tine Surel Langes debutplate er en inngang til et spennende kunstnerskap det er verdt å følge med på, skriver Ballades anmelder, Maren Ørstavik.(Foto: Tine Surel Lange)
Tine Surel Langes debutplate er en treningsøkt for ørene
ANMELDELSE: «Works for Listening 1-10» tar lytteren med opp på taket, ned i vann og inn mellom steiner, ledninger og metall.
Tine Surel Lange
Works for Listening 1-10
Sofa Music
Verkene på platen er utviklet hos Notam (NO), MISC (LT) og EMS (SE).
Platecoveret til Tine Surel Langes Works for Listening 1-10 (Foto: SOFA)
Ved første gjennomlytting høres «Metal and Spoon», åpningssporet på Tine Surel Langes debutplate, som nettopp det: Tilfeldige lyder som oppstår i et møte mellom en skje og udefinert metall. Rytmisk uorganiserte plinger og plonger, susing fra noe som kanskje er lange jernrør, forsiktig trommende banking som svinner hen i stadig fjernere ekko.
Det er først andre og tredje gang jeg hører stykket at de melodiske, nesten syngende kvalitetene i metallklangene kommer ordentlig frem.
Kanskje er det kontrasten til de harde knirkene, hammerslagene og hylende takplater som rives fra reisverket i oppfølgingssporet «Roof Work I», som gjør det. De myke metalltonene i «Metal and Spoon» høres nesten ut som fløyel i forhold.
Men jeg tror egentlig det har mer å gjøre med den lille treningsøkten som øret får av å lytte til de ti verkene på denne platen. Det er som om Langes lydkunst tar tak i ørene og skrur på innstillingene, slik at det som til å begynne med fremstår som støy, plutselig får poetisk mening.
Ydmyk myndighet
Works for Listening 1-10 (Sofa Music) er kanskje Tine Surel Langes debutplate, men den Lofoten-baserte kunstnerkomponisten er ingen nykommer i gamet. De audiovisuelle verkene hennes har vært å høre på de fleste norske samtidsmusikkfestivaler, som Ultima og Borealis, hun har laget lydspor til danseforestillinger i Sør-Korea og holder på med et omfattende multimedialt verk for BIT20 Ensemble.
På Works for Listening 1-10 er råmaterialet opptak av konkrete lyder: Rennende vann, skramlende metall, vibrerende ledninger, bølger mot land, fottrinn mot knasende underlag. Men Lange er ingen passiv observatør. Hun knar stoffet, vrir på tonehøyder, frekvenser og dynamikker, klipper opp og setter sammen bitene på nytt – alt sammen med en ydmyk myndighet som gir lytteren følelsen av at ingenting er tilfeldig.
Hvert spor har sitt eget karakteristiske uttrykk, og alle er preget av en intens, nesten barnlig nysgjerrighet, et ønske om å komme nærmere, under overflaten, inn til kjernen. Naturen, eller i det minste en søken etter noe naturlig, føles sentral – som om de tekniske grepene er der for å løfte vekk fordommene som oppstår når vi ser noe, kaller det ved et navn, og kategoriserer det i hjernen.
Verktitlene hinter til både materiale og situasjon, som nettopp «Metal And Spoon», «Roof Work», «Water And Stone», og «Wires». Men de klingene stykkene kiler seg innunder de språklige betegnelsene og forandrer lytterens perspektiv. Gjennom Langes bearbeidelse tilbys lytteren et alternativt ståsted – lyden av takarbeid blir, utrolig nok, noe vi kan engasjere oss i på et kunstnerisk plan.
Nåler på kartet
«Hva er det?» er et spørsmål som ikke alltid er så relevant i møte med en god del lydkunst, altså i betydningen «Hva skal dette forestille?» eller «Hvor i virkeligheten finnes denne lyden?». Men slik kategorisering kan være et nyttig verktøy for forståelse. Å vite hva utgangspunktet for et verk har vært, og deretter høre det klingende resultatet, gir en forståelse av grep og prosess. Det finnes mange ulike typer lyttere, men for meg er dette en givende inngang.
Ledige stillinger
Derfor er det fint at tekstene i omslagsheftet er så konkrete og informative. På de sporene der jeg selv ikke klarer å høre det lydlige utgangspunktet, som i mystiske «Sunset Rising» og dunkle «Immersed», er det fint å lese Langes forklaringer: «Metal parts in the old cold storage building in Nyksund – recorded with contact microphones» og «Underwater recordings done in Berlin – recorded with hydrophone».
Ikke bare det – med noen få setninger om hvert verk hinter Lange om hva hun ønsker å få frem til lytteren. Om «Metal and Water» skriver hun: I wanted to combine my two favorite elements to record: running water and metal bowls. Om «Wires»: When you press your ear to metal wires of radio and other technical towers you’ll often be rewarded with a rich and textured sound world hidden in the metal.
Det er enkelt og lettlest, og gjør det lett å følge motivasjonen for verkene og albumet som helhet. Én infobit hinter dessuten om at dette er musikk som egentlig er ment å omslutte lytteren i enda større grad enn det gjør på CD: De er laget med såkalte 5th order ambisonics, et sofistikert lydsystem som lager tredimensjonal lyd. Reduksjonen til stereo gjør nødvendigvis at noe går tapt.
Buzzord-befengt
Langes arbeid kan se komplisert og buzzord-befengt ut fra avstand. Den som snakker om Tine Surel Lange kan snakke om spatial electro-acoustics, ambisonics, hydrofoner, økoperspektiver, taktilitet og abstraksjon. Men dette er ikke kunst noen behøver å være redd for.
Med Works for Listening 1-10 tar Lange lytteren i hånden og peker på sider av omverdenen som kanskje ikke er blitt sett på akkurat denne måten før. Hun oppfordrer til en form for poetisk lytting, der den konkrete lyden bare er et utgangspunkt for engasjement og refleksjon. Det er utfordrende, men ikke utilgjengelig. For den som ikke er så innmari interessert i komplekse analyser tilbyr hun også bare lyder som er fascinerende å høre på. Uansett tilbyr Works for Listening 1-10 en inngang til et spennende kunstnerskap det er verdt å følge med på.
LES FLERE anmeldelser og artikler av Maren Ørstavik her
