Redder musikkarven

— Tilstanden til det forskjellige materialet er veldig varierende, og flere av notene er preget av skrivefeil eller utydelig håndskrift, sier Ståle Wikshåland, professor i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO).

— Gjennom samarbeidet med Nasjonalbiblioteket ønsker vi å få editert en kritisk utgave av den norske musikkarven, og tanken er at den skal egne seg både for utøvere og som materiale for musikkforskning.

Delt ansvar
Mens Nasjonalbiblioteket har ansvaret for digitaliseringen, er UiO leder for forskningen, edisjonen og tilrettelegging for publisering av materialet. Med en tidsramme på ti år ligger foreløpig det største fokuset innen edisjon på Johan Svendsen og Fartein Valen.

Dirigent Bjarte Engeset leder delprosjektet Johan Svendsens Verker, og dirigerer ofte Svendsens musikk.

— Over halvparten av Svendsens verker finnes kun som skisser og manuskripter som ikke kan brukes av utøvere, og i noen tilfeller er de eldre trykte utgavene mangelfulle eller uklare, sier han.

— Vi ønsker å gjøre musikk som ikke har blitt spilt før tilgjengelig, og for å lage kritiske utgaver av verkene må vi blant annet finne frem til alt av kilder, manuskripter og informasjon rundt Svendsen.

Mer kompetanse
Både Engeset og Wikshåland legger vekt på at det er viktig å øke kompetansen innen denne type edisjonsarbeid, og Engeset forteller at det i Norge ikke har vært noen sterke tradisjoner innen note-edisjon.

— Sammenlignet med andre land i Europa henger Norge etter på dette området. Det å bygge opp et fagmiljø gjennom arbeidet med Johan Svendsens Verker er også et viktig moment i prosjektet. Edisjonsarbeidet krever mye ulik kompetanse, og eksempelvis er det å bli fortrolig med komponistens håndskrift, og måte å notere musikk på, viktige elementer, sier han.

— For å få editert kritiske utgaver av musikkarven er det også viktig å ha innsikt i tidsperiodene til de ulike komponistene, sier Wikshåland.

Viktig redskap
Engeset understreker at digitalisering av verkene er et viktig redskap for edisjonsarbeidet.

— Digitaliseringen bidrar til å berge materialet, og det forenkler arbeidet med å lage noter som utøvere kan bruke.

Kristin Bakken, direktør ved Nasjonalbiblioteket, forteller at det endelige målet til Nasjonalbiblioteket er å digitalisere hele musikksamlingen deres. Den omfatter blant annet notemanuskript, trykte noter, musikklitteratur, lydopptak og annet papirbasert dokumentasjonsmateriale.

— Da kan interesserte søke opp det materialet som de ønsker fra våre nettsider.