Post-punk og senromantikk
Gustav Mahlers dødsdag markeres i Bergen med en uframføring inspirert av post-punkbandet Swans, ført i pennen av Jon Øivind Ness.
I anledning Mahlers 100 års dødsdag har Forsvarets Musikkorps Vestlandets (FMKV) kunstneriske leder og sjefsdirigent Peter Szilvay tilrettelagt Mahlers såkalte bakscenemusikk for korpset.
I Mahlers tidlige symfonier benyttet han ulike blåseorkestre plassert bak scenen. På fredagens markering av Gustav Mahlers dødsdag for 100 år siden blir disse hentet fram og musikken skal framføres på scenen der også Nordic Voices vil befinne seg.
Gyro/Gira
FMKV har også bestilt et verk av komponist Jon Øivind Ness til Mahler-markeringen. Ness kom opp med verket “Girascope”. Det er et ett av flere verk han har skrevet under tung påvirkning av post-punkbandet Swans fra New York, et band han ble oppmerksom på for ett år siden og som har høy status i alternative rockemiljøer.
— Hvorfor er du fascinert av Swans?
— Fordi de klarer å holde et vanvittig høyt intensitetsnivå og de holder det så lenge. Jeg vet ikke om noen andre som klarer det, uansett sjanger. Det har egentlig vært noe jeg har fundert veldig mye på det siste halve året. De klarer å fordele både mengde informasjon og energi over lang tid, selv om jeg ikke er sikker på hvor gjennomtenkt de har gjort det. Men de gjør det bra. Å holde et så høyt intensitetsnivå i to timer skulle egentlig ikke gå an. Man blir litt utkjørt av det, men det funker, sier Ness.
Mørk minimalisme
“Girascope” er et 23 minutter langt verk og tittelen er et ordspill på den engelske uttalen av instrumentet gyroskop og navnet til frontfiguren i Swans, Michael Gira. Ness mener “Girascope” befinner seg i samme ånd som Swans-albumet “Soundtracks for the Blind” (1996), som han mener er blant deres mest abstrakte plater.
— Swans evner å bygge opp ganske komplekse musikalske hendelser, men de disponerer dem på en måte som gjør at man faktisk tåler tjue minutter i strekk uten at noe egentlig skjer. Dette har jeg prøvd å overføre på forskjellig vis i flere stykker skrevet det siste året, og jeg regner med at dette er et landskap jeg vil rote rundt i en stund til.
Som de sene Swans-platene består “Girascope” av lange strekk der det ikke skjer så mye, forklarer Ness.
— Det er en form for meditativ minimalisme, men mye mørkere enn annen minimalisme jeg har hørt tidligere, sier han.
— Banal idé
Ness er også representert på fredagens konsert med et Mahler-inspirert stykke. “An den langen Lüssen” ble bestilt av Ilios og urfremført under festivalen i Harstad tidligere i år.
¨
— Forsvarets Musikkorps Nord-Norge ringte fra en time etter at jeg hadde vært på graven til Mahler i Wien, der jeg var sammen med Jonathan Stockhammer, som selv er jøde. Det var en sterk opplevelse. Mahler var kanskje den største jødiske komponisten som har levd, og jeg tenkte med én gang at jeg måtte lage noe med utgangspunkt i Mahlers sangsykluser. Det er en veldig banal idé om at jeg hører stemmene i sangsyklusen som hvisker fra graven. De manifesterer seg og blir tydeligere og tydeligere, først bare hvisker de og etter hvert begynner de å synge.
Ledige stillinger
Ness karakteriserer stykket som “temmelig mikrotonalt”.
— Mahler var helt på grensen til å bli ekspresjonist, og representerer en mørkere form for romantikk enn vanlig senromantikk. Stykket er helt på bristepunktet til å gli over i skumlere ting. Den tidlige ekspresjonismen er en av de retningene jeg har identifisert meg sterkest med. Det er en del strukturelle sitater i stykket blant annet en skjebneakkord fra Mahlers 10. symfoni som jeg har puttet inn. I 6. symfoni er det også en akkord som går direkte fra dur til moll, som er en ikonakkord som viser hvor fort Mahler svitsjer i mentalitet. Det er med en del slike ikoniske sitater.
— Hvordan synes du Mahler og Swans hører sammen?
— Jeg synes de snakker godt sammen. Mahler var ikke så pessimistisk som man kan få inntrykk av at Swans er i perioder, men det er en mørk melankolsk nerve der som jeg synes de deler, sier Ness.
Konserten foregår i korskirken i Bergen fredag.
