Ardittikvartetten (2) FOTO: Robin D'amore

Ovasjoner for Ole Henrik Moe

Ole Henrik Moe's verk "LENGER", for strykekvartett og solo fiolin ble møtt med trampeklapp og bravorop under premieren i Donaueschingen sist lørdag, skriver Geir Johnson i denne stemningsrapporten 

Kunstmusikk

Av Geir Johnson, direktør for Ultimafestivalen

Verket, som er skrevet for Moe selv som solist med Ardittikvartetten, er siste del i en trliogi som han har arbeidet på i noen år, og som utkrystalliserte seg i en ny retning da samarbeidet med kvartetten ble etablert for et par år siden. 

At Ardittikvartetten, som regnes som en av verdens ledende strykekvartetter i dag,  inviterer en komponist  til å være solist med dem – på fiolin – er antakelig unikt i deres historie, og sier noe om den tillit ensemblet har vist til Moes unike spilleteknikk og estetiske univers. 

«LENGER» ble spilt i alt tre ganger i løpet av helga i Donaueschingen, og ble noe av et samtaleemne blant det ellers blaserte publikummet. 

Så låter da også Ardittikvartetten annerledes i Moes musikk, både råere og friskere, men like dedikert til partituret og komponisten bak som man kan huske fra deres øvrige framføringer gjennom årene.

Ardittikvartetten presenterte «LENGER» i et program som forøvrig besto av verk av Julio Estrada, Wolfgang Rihm og jordanske Saed Haddad. I Rihms kvintett for sopran og strykere var solisten den glimrende sopranen Claron McFaddon, som jevnlig synger med Arditti. 

Donaueschingen er den tyske samtidsmusikkens «tempel», om den har noe.

Festivalen, som varer i tre dager, presenterer stort sett bare urframføringer, og denne helgen hadde Brian Ferneyhough et nytt orkesterverk, Mauricio Kagel et halvtimes ensemblestykke, mens Georg Friedrich Haas fikk presentere et førti minutters orkesterverk uten dirigent, men med en gigantisk lysinstallasjon til, der publikum fikk vandre fritt omkring i en konsertsal uten stoler mens musikerne var plassert langs veggene.

Haas partitur var fantastisk, mens lysinstallasjonen nok ikke levet opp til forventningene. 

Men det gjorde altså Ole Henrik Moe. 

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.

Flere saker
Ballade klassisk: Jeg har delte meninger

Ballade klassisk: Jeg har delte meninger

Denne gangen er det delte meninger i enmannsredaksjonen Ballade klassisk.

Ny mentorordning for unge orkestermusikere fra nord

Ny mentorordning for unge orkestermusikere fra nord

Musikkstudenter fra Nord-Norge kan nå søke opptak til mentorprogrammet Arktisk Mentor Arena. Programmet skal gi unge orkestermusikere erfaring, veiledning og et springbrett til profesjonell karriere.

Fuglefjellet som mista stemmen

Fuglefjellet som mista stemmen

Et stilnet fuglefjell åpner festival.

Blodtur til København

Blodtur til København

I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.

Slik ble jeg en diva

Slik ble jeg en diva

KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.

Se alle saker
Konserttips Oslo
Serier
Video
Radio