Ardittikvartetten (2) FOTO: Robin D'amore

Ovasjoner for Ole Henrik Moe

Ole Henrik Moe’s verk «LENGER», for strykekvartett og solo fiolin ble møtt med trampeklapp og bravorop under premieren i Donaueschingen sist lørdag, skriver Geir Johnson i denne stemningsrapporten 

Kalender

Orgelkonsert på Påskeaften: Kåre Nordstoga

30/03/2024 Kl. Kl,12.oo

Viken

Members Choice

06/04/2024 Kl. 20:00

Agder

Av Geir Johnson, direktør for Ultimafestivalen

Verket, som er skrevet for Moe selv som solist med Ardittikvartetten, er siste del i en trliogi som han har arbeidet på i noen år, og som utkrystalliserte seg i en ny retning da samarbeidet med kvartetten ble etablert for et par år siden. 

At Ardittikvartetten, som regnes som en av verdens ledende strykekvartetter i dag,  inviterer en komponist  til å være solist med dem – på fiolin – er antakelig unikt i deres historie, og sier noe om den tillit ensemblet har vist til Moes unike spilleteknikk og estetiske univers. 

«LENGER» ble spilt i alt tre ganger i løpet av helga i Donaueschingen, og ble noe av et samtaleemne blant det ellers blaserte publikummet. 

Så låter da også Ardittikvartetten annerledes i Moes musikk, både råere og friskere, men like dedikert til partituret og komponisten bak som man kan huske fra deres øvrige framføringer gjennom årene.

Ardittikvartetten presenterte «LENGER» i et program som forøvrig besto av verk av Julio Estrada, Wolfgang Rihm og jordanske Saed Haddad. I Rihms kvintett for sopran og strykere var solisten den glimrende sopranen Claron McFaddon, som jevnlig synger med Arditti. 

Donaueschingen er den tyske samtidsmusikkens «tempel», om den har noe.

Festivalen, som varer i tre dager, presenterer stort sett bare urframføringer, og denne helgen hadde Brian Ferneyhough et nytt orkesterverk, Mauricio Kagel et halvtimes ensemblestykke, mens Georg Friedrich Haas fikk presentere et førti minutters orkesterverk uten dirigent, men med en gigantisk lysinstallasjon til, der publikum fikk vandre fritt omkring i en konsertsal uten stoler mens musikerne var plassert langs veggene.

Haas partitur var fantastisk, mens lysinstallasjonen nok ikke levet opp til forventningene. 

Men det gjorde altså Ole Henrik Moe. 

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.