Nordheim i bevegelse

– Slik vil vi markere det du har betydd, Arne, fordi du gikk opp stier for oss. Velkommen til en feiring av undring og risikovilje i musikk.

Sitatet over er fra programmet for festivalen Ding-dong eller dong-ding?, som arrangeres på Norges musikkhøgskole (NMH) i Oslo denne uka. Men dersom du tenker at dette blir en kjærkommen anledning til et to-dagers gytjebad i Arne Nordheims klangfulle komposisjoner, bør du ta en kikk til på programmet.

For her blir det mer av Nordheim i lys av vår musikk-tid enn stirring i bakspeilet.
– Da vi arbeidet med programmeringen var det Nordheims grensesprengende tankesett som ble utgangspunktet, ikke bare musikken. Vi ønsket å sette sammen et program som på sitt vis hedret Nordheim, men som pekte langt fremover og også bakover fra hans punkt på tidslinjen, med Nordheim liksom i midten av noe. Nordheim var en pionér, han var eksperimentell, leken, undrende. Han stilte spørsmål og sprengte grenser for hvordan musikken er og kan være. Festivalen fikk derfor undertittelen En feiring av undring og risikovilje i musikk, sier Ellen Ugelvik, pianist, nestleder på NMHs forskningssenter NordART og en av festivalens kuratorer.

Ellen Ugelvik (Foto: Erika Hebbert)

Når Ballade kontakter henne er hun i Berlin for å urfremføre Kristine Tjøgersens stykke «Piano Piece», hvor komponisten «gjenskaper og videreutvikler lyder av insekter, fugler, blader, vann, trær som knirker». Samme stykke skal Ugelvik så spille på festivalen med spørsmålstittelen «Ding-dong eller dong-ding?».

Spørsmålet er forøvrig et sitat av Nordheim selv.

En måte
Mer enn å sikte seg inn på Nordheims egne verk, fokuserer altså festivalsnekkerne på hans «måte å være på». Konklusjon: Arne Nordheims ettermæle er hans undring og hans eksperimentering.

Noen av festivalens innslag kommer nærmere Nordheims musikk enn andre, uten at det blir påfallende ærbødig av den grunn.

Nordheim i maskinen
Konserten med Grydeland, Neuman, Qvenild og Auto er et eksempel. Konserten springer ut av Ivar Grydeland og Morten Qvenilds improprosjekt «Goodbye Intuition», der improviseringen utfordres aktivt av uforutsigbare lyd-innspill fra spesiallaget programvare. Torsdag 6. februar kl. 20:30 spiller Ivar Grydeland, Andrea Neuman og Morten Qvenild hvert sitt strekk sammen med programvaren Kim Auto i Kunstnernes hus.

På spørsmål om hvordan Nordheim kommer inn i bildet, forklarer Grydeland:
– Vi sender utvalgte Nordheim-verk inn i maskinvaren. Maskinvaren tygger og tygger på Nordheims materiale og bruker dette i samspillet med oss. Vi spiller hvert vårt improviserte stykke sammen med maskinvaren, sier han.

Relevant? Absolutt!
Professor Hallgjerd Aksnes ved UiO har skrevet om Arne Nordheims virke i flere artikler og bøker, og svarer et ubetinget ja på vårt spørsmål om Nordheim er relevant i 2020.
– Den viktigste grunnen til at Arne Nordheim er relevant i dag, er at han har laget musikk av så høy kvalitet at den fortsatt fremføres jevnlig. Han er ikke bare relevant for musikken som spilles i dag, men faktisk også er blant musikken som spilles i dag.

Arne Nordheim (Foto: MIC/Lisbeth Risnes)

– En annen grunn til at Arne Nordheim er relevant for musikken som lages og spilles i dag, er at hans viktige arbeid som komponist, musikkritiker og organisasjonsmann banet vei for generasjonene av norske komponister som kom etter ham. Som modernistisk orientert komponist tok han støyten for en hel generasjon i 1960- og 70-årene, da mange nordmenn betraktet hans musikk som selve inkarnasjonen av utenlandsk, modernistisk styggedom, legger Aksnes til.

Viktig introduksjon
Når selv barneskoleelever lager lydkollasjer som skoleprosjekter i dag, ser hun det langt på vei som Nordheim og hans generasjons fortjeneste.
– Det hadde vært helt utenkelig om ikke Arne Nordheim og hans generasjon hadde introdusert det norske publikum for etterkrigsmodernismen, sier hun.

Hallgjerd Aksnes (Foto: Universitetet i Oslo)

Aksnes mener NMH byr på en feiring av Arne Nordheims arv som er i hans ånd med innslag av både det tverrkunstneriske, nyskapende og historisk bevisste.
– Jeg hadde satt pris på at Nordheims musikk var representert også på åpningskonserten, men bortsett fra dette tror jeg at også Arne Nordheim selv hadde vært barnlig frydefullt henrykt over arrangementet, sier Aksnes.

Om NMH gir god plass til dagsaktuell musikk på festivalen slipper også Nordheims samtid til. Blant annet skal Ola Nordal, som har skrevet en doktoravhandling om Arne Nordheims elektroniske musikk, snakke om historien til kammerverket Response, før verket, som ble urfremført på Kunstnernes Hus for 54 år siden, spilles av Kjell Tore Innervik og studenter fra NMH.