Gjennom flere år har Komponistforeningen ønsket seg et profesjonelt drevet kor som er i stand til å takle de utfordringene nyskrevet musikk gir. Det nærmeste de har kommet er Solistkoret, som drives på dugnad av styremedlemmene, og opererer med symbolske honorarer til høyt utdannede sangere.
— Vi har de menneskelige og kunstneriske ressursene som kreves for å holde en profesjonell standard, men administrasjonen er dessverre amatørmessig, sa styreleder Siri Rude i en pressemelding før dagens møte med politikerne. Hun håpet at kulturkomiteen nå i det minste kan finne midler til en 50%-stilling for en daglig leder til neste år.
Ballade snakket med Rude ved ellevetiden onsdag formiddag, og fikk vite at hun var godt fornøyd med forløpet av høringen.
— Kulturkomiteen viste interesse for vår sak, og stilte relevante spørsmål. Vi fikk fortalt om vår situasjon, og talt vår sak. Vi fikk lagt frem både hva vi kunne ønske oss, og hva vi rent konkret trenger for å overleve.
Til stede på møtet med Stortingets kulturkomite var også Glenn Erik Haugland og Gunda Djupvik fra Norsk Komponistforening, som var de som hadde tatt initiativ til høringen. Norsk Komponistforening la også frem andre saker for politikerne – blant annet vedrørende økonomisk støtte til Operatoriet, samt økte arbeidsstipend til norske komponister.
— Arbeidsstipendene er svært viktige med tanke på mulighetene for å få mer nyskrevet musikk, sier Djupvik. – Når vi nå får en ny opera, må vi jo også begynne arbeidet med å fylle den med innhold. Ut fra samme tankegang er støtte til Operatoriet også viktig, fordi det er et smart verksted for å prøve ut nye ting. Vi vil gjerne være med på å gi dem muligheter for skikkelig drift, og la frem et ønske om at Operaen må pålegges å gi dem midler til å lønne en kunstnerisk leder, og en halv stilling til administrasjon. I tillegg må det være rom for å tildele produksjonsmidler til aktuelle produksjoner.
Musikk som næring må vente: Scener og øvingsrom først
Med over 100 anbefalinger mellom permene, favnet «Musikklandet» bredt. Når kommer resultatene?
Leif Braseth (1932–2026): En pionér for barns musikkopplevelser
MINNEORD: Leif Braseth satte varige spor i norsk musikk- og kulturliv gjennom sitt visjonære, strategiske og målrettede arbeid, skriver tre av Braseths kollegaer i tidligere Rikskonsertene.
Hvordan er pulsen på kulturen i 2026?
INNLEGG: Kultur står sterkt i Norge. Det handler om fellesskap, identitet og opplevelser som setter spor – i hverdagen og i samfunnet.
Musikkens formgiver hedret med pris
Magnus Rakeng har formgitt ikoniske plateutgivelser og turnéplakater for noen av Norges mest kjente artister. Nylig mottok han Jacob-prisen for sitt banebrytende arbeid.
Engegårdkvartetten gir ut samtlige Mozartkvartetter
26 strykekvartetter «locked in». Nå venter Beethovens samlede.
– Som kritiker må du tåle risikoen som følger med å mene noe offentlig
Fra mobilnotater under lockdown til titusenvis av lesere i riksmedia: Even Samir Kaushik har etablert seg som en markant stemme i NRK P3. Han forteller om veien inn i kritikerrollen, om å tørre å mene noe upopulært, og om hvorfor oppriktighet fortsatt er musikkjournalistikkens sterkeste valuta.
