Hopp til innhald
Berit Norbakken Solset 2 (Foto: Arne Lutro)

Intro-musikar Berit Solset: Ikkje redd for ytterpunkta

INTERVJU: Under fjorårets festspill i Bergen vart Berit Norbakken Solset i lag med Kristian Lindberg kåra til vinnarar i INTRO-musikarfinalen. Eit år etter er det klart for solorecital på Troldhaugen. – Jeg tror jeg har vært heldig som har fått mange store utfordringer allerede. Å skulle være profesjonell – og gjennom å møte profesjonalitet i alle ledd; det er klart man strekker seg, og vokser på det, seier Solset i dette intervjuet.

Av Ida Habbestad

— Jeg har alltid tenkt at jeg vil gjøre ting på min måte, seier Berit Norbakken Solset.

Eg har spurt henne om hennar ideal som songar, og Solset utdjupar:

— Jeg leter etter å få brukt alle aspektene av stemmen, og vil ikke være redd for å dra det til ytterpunkter, hverken den ene eller andre veien. Det skal være en forskjell mellom å synge Grieg og å synge Händel, og jeg mener det er viktig at den høres.

Dels kan ytterpunkta sjåast mellom Grieg og Handel, endå lengre er spennet mellom tidlegmusikk og samtidsmusikk, som begge utgjer ein sentral del av Solset sitt repertoar. Avstanden mellom dei to sistnemnde sjangrane er likevel ikkje heilt fjern – og det er ein vanleg kombinasjon for mange songarar, fortel Solset:

— Jeg er knyttet til utfordringen det ligger i å gjøre samtidsmuskk; å utfordre det vokale stemmen. I forhold til renessansen er det teknisk sett ikke så ulikt, det skal være slankt. Men det er en utfordring i forhold til tonalitet og til uttrykk. Det er ikke sikkert du har en tekst som gir deg klare pasjoner, og det blir andre måter å jobbe frem stoffet på, seier ho.

Stadig vidare repertoar

Ei mogleg årsak til denne interessa for det tidlege og det nye for Solset sin del, kan òg vera hennar tankar om opera – frå tida ho bestemte seg for å bli songar:

— I utgangspunktet ville jeg ikke synge opera, og i mange år trodde jeg at det var en nødvendighet dersom jeg skulle synge klassisk. Etterhvert skjønte jeg at det var mye mer. Jeg bestemte meg for at jeg ville bli sanger da jeg hørte en fremførelse av «Messias» hjemme på Finnsnes, der det var en sopran som gjorde sterkt inntrykk på meg. Så søkte jeg konservatoriet i Tromsø, og kom inn der. Hele filosofien var vel at jeg tok et år om gangen, fortel Solset.

— Siden har jeg forandret retningen, repertoaret har blitt videre og videre. Det handler jo mye om smak, at det er lettere å gjøre ting man brenner for. Da jeg begynte å studere, skjønte jeg for eksempel at opera var ganske artig. Jeg har ikke vært klar for noen operautdanning, men det er ikke lenger mange stilarter jeg ikke vil jobbe med.

Ledige stillinger

Intrikat og delikat Debussy

Under solokonserten på torsdag, er det eit romantisk repertoar som vert presentert, av Solset i samspel med Per Arne Frantzen. Her er mellom anna Griegs songar til «Fiskerjenten» av Bjørnson, «Ariettes Oubliées» av Debussy, samt eit nyare innslag; «Simple Songs» av Aaron Kernis.

— Kernis sanger er skrevet i 1994, og de står på programmet fordi jeg ville ha med noe nytt og ukjent. Kernis er en forholdsvis ukjent, men anerkjent amerikansk komponist, som for tiden jobber i Minneapolis. Debussy er et fint bindeledd i denne sammenhengen. «Ariettes Oubliées» – de glemte sanger – er en fantastisk samling sanger, de er omfattende og krevende. Debussys musikk er så intrikat, men likevel så delikat skrevet. Særlig er det vanskelig å få det sammen, det kammermusikalske er krevende, fortel Solset.

Aldri åleine

Og nettopp det kammermusikalske er viktig for Solset.

— For å kunne bli en god utøver – eller sanger – må du være en god ensemblemusiker, meiner ho.

— Det handler ikke om å være solist synes jeg, uansett hva du gjør; du er aldri alene, men må alltid forholde deg til andre. I tillegg til at man får et kollegium, kan man dra mange erfaringer av å jobbe i ulike ensembler, helt andre enn om man bare jobber for seg selv.

Av faste kammermusikalske prosjekt ho er involvert i, trekkjer Solset fram duoen med pianist Ingfrid Breie Nyhus. Prosjektet byrja med Nyhus interesse for hammerklaveret, og dei møttest i eit samarbeid med «Canzonettas» av Haydn. Akkurat i desse dagar er det imidlertid ikkje den heilt store framdrift å spora i prosjektet:

— Vi driver og føder barn, smiler Berit, og legg til: – Noen synes nok det er galskap å få barn i startpunktet av karrieren. Men jeg tror det blir fint – å få et bredere perspektiv. Og jeg tror ikke det er noe hinder; selv om det nødvendigvis må bli en veldig mobil unge. Planen er i alle fall å jobbe normalt fra høsten – og med Ingfrid ser jeg for meg turne med barnevogn.

Mange utfordringar allerede

Korleis er det så, å vera ung utøvar som skal inn på den store marknaden?

— Det er spennende, og jeg tror jeg har vært heldig som har fått mange store utfordringer allerede, seier Solset. – Å skulle være profesjonell – og gjennom å møte profesjonalitet i alle ledd; det er klart man strekker seg, og vokser på det. Det er et utrolig kick!

Å møta profesjonalitet er eit kick, men òg å møta amatørar er viktig for Solset, som fortel om sin motivasjonen som songar:

— Det er dette jeg har lyst til å holde på med og det har det alltid vært, selv om jeg lett etter en form. Det handler også om at det er så mye man ikke vet om, og som man har lyst til at folk skal få høre, som Kernis – det er en drivkraft. Samtidig – og dette er kanskje en klisjé – er det inspirerende når man jobber med folk som har øvd i lengre tid på et verk, som for eksempel Johannespasjonen – og de utstråler en stolthet og glede som er eksepsjonell; slike konserter er stas å få være med på, og kicket man får det er også en drivkraft.

Og dine framtidsplaner?

— Det har akkurat begynt , seies Solset, og legg til:

— Jeg har lyst til å gjøre det som jeg gjør nå, bare enda mer Jeg har lyst til å jobbe med Ingfrid, til å delta på flere festivaler, gi flere konserter – foreløpig er det bare det. Så lenge jeg kan få være utøver!

Konsert på Troldhaugen, torsdag 31. Mai kl. 11.30
Berit Norbakken Solset (sopran) Per Arne Frantzen (klaver)
Edvard Grieg, op. 21 Fire dikt fra Bjørnsons Fiskerjenten, og op. 48 Seks tyske sanger
Claude Debussy Ariettes oubliées (Paul Verlaine)
Aron Jey Kernis Simple songs

For meir informasjon om Solset, sjå sopranens heimesider.

Ledige stillinger

Relaterte saker

Christian Ihle Hadland

Solistprisen til Hadland

Under Festspillene i Bergen 2007 ble Den Norske Solistpris delt ut for tredje gang og årets vinner er pianisten Christian...

Trio Medieval i stolen (Foto: Åsa M. Mikkelsen)

Mangfoldige Trio Mediæval

Festspela er godt i gang, men for årets festspelmusikarar ligg dei fleste av deira eigne konsertar framføre. Laurdag hadde dei...

Carte Blanche festspillene i bergen

Carte Blanche, Sponberg & Engegård og På sporet av Grieg

Dei tre første konsertane Ballade har vore på under Festspillene i Bergen har vore av ujamn karakter, og med unntak...

Malene Mortensen (Nattjazz 2007)

Ballade i Bergen

Mai betyr stor musikkfest og buekorps i Bergens gater. Ballade kommer til å være tilstede under den siste uken av...

Caroline Eidsten Dahl

Finalistene til INTRO-klassisk er klare

Seks unge musikere er plukket ut til finalekonserten der det konkurreres om en plass i Rikskonsertenes lanseringsprogram INTRO-klassisk. Finalen finner...

Kristian Lindberg 2 (Foto: Nicki Twang)

INTRO-klassisk til Spania, Kina og Russland

Rikskonsertenes INTRO-klassisk-musikere Solset og Lindberg med direktekonsert til én million spanske radiolyttere. Senere i november reiser Joachim Kjelsaas Kwetzinsky til...

Flere saker

Fire in my mouth

ULTIMA 2024: Kva fortel lyden oss?

I vår hypervisuelle verd, der kampen om vår merksemd blir kjempa av uendeleg sterke krefter, så peikar Ultima på lyden...

Anette Trettebergstuen, kulturpolitisk talsperson i Arbeiderpartiet og første nestleder i familie og kulturkomiteen på Stortinget.

Ap: – Regjeringas løsning er uforutsigbar og bakpå

– Vi får håpe at ordningen som nå kommer, et halvår for sent, treffer bedre og hjelper et kulturliv i...

CD coveret til albumet Heimbygda mi

Å gjere heimbygda stor i tanke og sinn

Ei trutna skrivebordsskuff i Eidsdal skjulte ein skatt. Ole Jørn Myklebust har tonesett dikta til Arne O. Storås (1908–2002), diktar...