Kjønnsbalanse i jazz og annen musikk

Av Petter Pettersson

Ballade har de siste dagene tatt opp mangelen på kvinnelige utøvere innen jazz og andre musikkformer, og fra Norsk Jazzforum (NJF) påpekes det at det på et visst alderstrinn skjer noe med rekruttene fra korpsmiljøene – flere jenter enn gutter faller fra. Dette er sannsynligvis en korrekt observasjon.

Hvorfor er det slik?

Det vet ikke jeg, men kanskje folk som har jobbet med denne kategorien unge musikere gjennom flere tiår har en oppfatning om saken?

Musikerne i Ytre Suløens Jass Ensemble (YSJE) har blant annet i Moldejazz sitt Jazzlosjeprosjekt fått ungene til å kaste notearka og spille på øret, og flere elever har utviklet seg til utøvende musikere på profesjonelt og på høyt amatørnivå. Jeg har inntrykk av at jenteandelen blant ”nybegynnerne” i Jazzlosjen er høyere enn andelen som går videre til NJFs sommerkurs og musikalske videreutdannings-institusjoner. Så noe er det som skjer.

Ett element når det gjelder jazz kan være instrumentell. I andre musikkformer spiller jenter gjerne piano, cello, fele/bratsj, klarinett og fløyte, mens gutta dominerer på kontrabass, trommer, trompet, trombone, tuba (og saksofoner). ”Jente”-instrumentene (unnskyld uttrykket) er altså ikke de mest brukte og de mest populære innen jazz, noe som kan ha en viss betydning for rekrutteringen.

Men som sagt – noe av dette tror jeg musikerne i YSJE kan ha begrunnede meninger om – så hvorfor ikke utfordre dem?

Som Ødeby i NJF sier er dette en kompleks problemstilling det vil ta tid å gjøre noe gjennomgripende med, men ett sted må man begynne, og det kan være hos YSJE.

Petter Pettersson

Pettersson har vært i Norsk Jazzforbund og senere Norsk Jazzforum. Han har også vært styremedlem i Moldejazz siden etableringen av festivalen, og ble tildelt Buddy-prisen i 2003. Pettersson har vært redaktør i Jazznytt, og fikk også Kongens fortjenestemedalje i gull i 2004.